En uke med PST i fokus

Denne uken har vi hatt et fokus på PST, hvor vi har gått inn på deres mildt sagt radikale forslag til å endre lovverket og hvordan det norske samfunnet skal være. Vi har også omtalt seneste utvikling i ACTA og CISPA. Her er ukens viktigste innlegg:

PST med flere kritikkverdige forslag

Søndag så kom det frem at politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagre ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det karaktriserte vi som politisk overvåkning i vår kommentar til saken. Men det her er ikke første gang etter fjorårets terroraksjon at PST kommer med kontroversielle og bekymringsfulle forslag til endringer av lovverket. Les videre

Psst! Vi har et problem

Det virker derfor som vi har et problem når det kommer til holdningene som er i veggene hos PST og at de mangler demokrati og rettsikkerhetsforståelse som er nødvendig for å ha tillit til den jobben de er satt til å gjøre. Les videre

ACTA er død..eller? 

ACTA ble i går erklært død etter at det ble klart at det ikke er et flertall i EU-parlamentet for å ratifisere avtalen. Det er veldig gledelig og viser at folkelig engasjement bærer frukter, men samtidig som det er en seier så må vi være realistisk. Og ACTA er dessverre ikke død enda og det er grunn til å frykte at den vil komme tilbake i en ny form. Les videre

CISPA vedtatt - hva nå? 

CISPA ble i går vedtatt av representantenes hus i USA, og dermed er loven et skritt nærmere å bli innført. Vi har tidligere skrevet om hvorfor CISPA er en dårlig og farlig lov, og hvorfor det også påvirker oss i Norge. Men heldigvis er det fortsatt endel skjær i sjøen før loven blir en realitet. Først må loven vedtas i senatet før president Obama må undertegne vedtaket. Begge deler er meget usikkert, senatet har sine egne alternative lovforslag mens Obama har truet med å legge ned veto mot CISPA. Les videre

CISPA vedtatt - hva nå?

CISPA ble i går vedtatt av representantenes hus i USA, og dermed er loven et skritt nærmere å bli innført. Vi har tidligere skrevet om hvorfor CISPA er en dårlig og farlig lov, og hvorfor det også påvirker oss i Norge. Men heldigvis er det fortsatt endel skjær i sjøen før loven blir en realitet. Først må loven vedtas i senatet før president Obama må undertegne vedtaket. Begge deler er meget usikkert, senatet har sine egne alternative lovforslag mens Obama har truet med å legge ned veto mot CISPA.

Det hvite hus sa følgende før CISPA ble vedtatt: "important provisions of electronic surveillance law without instituting corresponding privacy, confidentiality and civil liberties safeguards". Det er et tydelig språk og et klart signal om at CISPA ikke lever opp til de forventningene man har til personvern i et demokrati. Det er derfor god grunn til å være optimistisk for at CISPA i sin nåværende form ikke vil bli en realitet, og at fokus heller vil være på forslagene til republikaneren John McCain og uavhengige demokraten Joe Lieberman. Forslagene har fått navnene Secure IT og Cyber Security Act of 2012.

Disse forslagene er foreløpig ikke nær med å komme opp i selve senatet siden begge forslagene mangler den nødvendige oppslutningen. Derfor ser det ut som det mest sannsynlige alternativet vil være at det ikke vil bli vedtatt noe som helst i senatet før høstens valg. Det er positivt for at det gir forkjemperne for personvern på nettet tid til å områ seg og drive aktiv kampanje for at all lovverk skal omfatte sterke personvernsprinsipper og være underlagt rettslig kontroll. CISPA er et kuppforsøk der endel krefter som ønsker å ta kontroll over internett brukte vakuumet etter SOPA og PIPA til å introdusere en ny overvåkningslov, og denne gangen med retorisk fokus på cyberterrorisme.

CISPA har betydning for mennesker i alle verdens hjørner, USA har festet et grep rundt internett, vi har tidligere skrevet om hvordan de har stengt ned nettsider som ikke har hatt tilhold i USA, og også dette lovverket vil ha store betydninger for internettbrukere over hele verden. Målsetningen med lovforslaget er å hindre cyberkriminalitet og gi amerikanske myndigheter mulighet til å kreve utlevert innholds og trafikkinformasjon fra private nettsider som f.eks Facebook eller GMail. Det er ikke lagt inn at det skal være noen rettslig kontroll, og at de dermed kan få utlevert hvem du er venn med på facebook, hva du skriver i private meldinger der, hvem og hva du skriver på din e-post, hva du skriver på debattforum og blogger, hvem du har kontakt med på lynmeldingstjenster som Skype eller MSN og også innhold i kommunikasjonene i de tilfeller tjenesteleverandøren lagrer dette.

Det er i dag så mange forskjellige forslag og angrep på den frie informasjon og retten til personvern på internett at det nesten er umulig å holde oversikten, og så fort man har nedkjempet et forslag så kommer et nytt og like omfattende forslag opp. Men det er viktig å fortsette å kjempe, for det er nå slaget står - taper vi nå så vil internett aldri bli det samme og det vil være umulig om 10 år å gå tilbake til et fritt internett som ikke er kontrollert av myndighetene og storkapitalen. Internett er det største demokratiske prosjektet i historien, det har gitt folk som tidligere ikke hadde en stemme mulighet til å uttrykke seg, og det har gitt en myndighetskontroll som var utenkelig for bare 20 år siden. Internett holder de som søker og har makt, både i det private og offentlig, under konstant oppsikt. I det øyeblikket vi godtar at myndighetene kan stenge ned sider på grunn av nasjonal sikkerhet så flytter vi makt fra det åpne rom og tilbake til skjulte maktstrukturer. Det er en utvikling som de aller færreste ønsker og derfor er denne kampen den viktigste som foregår i verden nå.

ACTA er død..eller?

ACTA ble i går erklært død etter at det ble klart at det ikke er et flertall i EU-parlamentet for å ratifisere avtalen. Det er veldig gledelig og viser at folkelig engasjement bærer frukter, men samtidig som det er en seier så må vi være realistisk. Og ACTA er dessverre ikke død enda og det er grunn til å frykte at den vil komme tilbake i en ny form.

ACTA er konstrurert som en handelsavtale som skal sikre rettighetshavere mot piratprodukter, det være seg kopimedisiner, kosmetikk eller fildeling på internett. Kritikken har vært stor både for dens brudd på grunnleggende personvern og at det vil gjøre spredning av nødvendig medisin dyrere og vanskeligere. Det at man i det hele tatt prøver å regulere kommunikasjon og informasjonsdeling på internett via en handelsavtale er kritikkverdig, og det er opplagt et forsøk på innføre internettovervåkning bakveien.

Derfor burde man forkaste hele avtalen, men det er signaler fra EU-politikere om at de i stede ønsker å reforhandle avtalen - og at en reforhandlet avtale fortsatt skal innehold reguleringer av informasjonsdeling på internett. Dermed vil ikke de fundamentale problemene med en slik handelsavtale forsvinne, man vil bare sminke grisen for å prøve gjøre den mer fristende.

Vi har stor forståelse for at leverandører av et produkt ønsker å få betalt og hindre at produktet distribueres uten vederlag. Men det kan ikke skje på bekostning av personvernet og vi er overbevist om at den beste veien til å hindre piratkopiering er å lage gode og lettilgjengelige lovlige produkter. De som husker noen år tilbake vet at ulovlig fildeling av musikk var langt mer vanlig da enn nå, ungdom i dag bruker tjenester som Spotify, Wimp eller Itunes for å høre på sin favorittmusikk. Det viser at det er mulig, og andre deler av underholdningsindustrien kan være tjent med å lage slike enkle løsninger. Denne tegneserien viser at det kan være veldig vanskelig å faktisk være lovlydig på nett. I tillegg så er det slik at teknologi endrer verden, også forretningsideer innenfor underholdningsbransjen må følge med i den utviklingen. Det vil si at filmer og serier ikke kan komme mange måneder senere til Norge, folk kommuniserer over landegrensene og det er en illusjon å tro at folk vil vente månedsvis på at filmen kommer på norske kinoer når de i stede kan laste den ned på 1-2-3 via en fildelingsløsning. Det er virkeligheten og det må faktisk de som skal leve av underholdning ta inn over seg.

Vi anbefaler at underholdningsindustrien i stede for å bruke millioner av dollar på lobbyisme og forsøk på å krenke folks privatliv, at de heller bruker de pengene til å finne gode og enkle nettløsninger for sine trofaste kunder. Og så håper vi at ACTA dør stille ut, og at det ikke blir som i skrekkfilmen at monsteret kommer tilbake enda farligere enn sist.

Psst! Vi har et problem

Søndag kom det frem at PST ønsker at sider som tilbyr nettdebatt skal lagrer ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. I går fulgte vi opp med å fortelle om andre dypt kritikkverdige forslag fra PST der de både ønsker å sensurere informasjon og endre lovverket slik at man må bevise sin uskyld i sentrale spørsmål.

Det virker derfor som vi har et problem når det kommer til holdningene som er i veggene hos PST og at de mangler demokrati og rettsikkerhetsforståelse som er nødvendig for å ha tillit til den jobben de er satt til å gjøre. Vi har forståelse for at de i deres virkelighet er omringet av trusler og at de alltid ønsker flere virkemidler for å vinne kampen mot de ondskapsfulle elementene i samfunnet. Og det er politikerne som skal sette grenser for det lovverket PST skal følge, men det betyr ikke at PST kan leve i sitt eget vakuum uten å ta innover seg hvilke samfunnssystem deres forslag vil føre til.

Norge skal ikke gi etter for frykt for terrrorisme, og vi kan ikke ofre friheten vår på trygghetens alter. Det er avgjørende for at vi skal ha tillit til de etterforskningssteg PST tar at vi kan føle oss trygge på at de ønsker det samme åpne demokratiet som befolkningen ellers går inn for. Det er god grunn til å trekke dette i tvil når de foreslår det som ikke kan omtales som annet enn politisk sensur og overvåkning, samt endring av prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er vanskelig å vite om det er blindhet for konsekvensene som gjør at de fremmer slike forslag eller om det er et reelt ønske om å innføre en politistat.

Uavhengig av årsak så bygger det seg opp en mistro til hele PST, og det er meget kritisk siden mye av arbeidet som poltienheten gjør er hemmelig og derfor vanskelig å gå etter i sømmene i den åpne samfunnsdebatt. Selvom man har kontrollorgan så er også disse naturlig nok med begrenset offentlig innsikt i og dermed er det av stor betydning at PST har en tillit i folket til at både deres intensjoner er gode og at de valg de tar er i henhold til at vi skal bevare vårt åpne og demokratiske samfunn.

PST er per nå uten øverste leder, og det vil i løpet av kort tid bli utnevnt en ny leder av etaten. Valget er viktig for å bygge opp tilliten til PST og det er avgjørende at den nye lederen setter en ny kurs der man faktisk gjør en vurdering av balansegangen mellom behovet for tiltak for å bevare trygghet og de grunnleggende kravene til ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet i stede for å kjøre over alle grunnleggende rettsprinsipper med dampveivals. Om ikke den kursendringen kommer så vil krisen eskalere og det kan i verste fall føre til at terrorfaren øker betydelig siden PST da ikke vil få de tips fra befolkningen som de behøver og samtidig at flere og flere miljøer vil føle seg mistenkeliggjort. Det er viktig å minne om at Breivik i sin forklaring til hvorfor han begikk den grusomme terrorhandlingen har sagt at det blant annet er for å radikalisere moderate nasjonalistiske elementer gjennom at de blir stengt ute av samfunnet og dermed gir opp demokratiet. Vi må gjøre alt det vi kan for å unngå et slikt fremtidsscenario.

PST med flere kritikkverdige forslag

I går så kom det frem at politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagre ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det karaktriserte vi som politisk overvåkning i vår kommentar til saken. Men det her er ikke første gang etter fjorårets terroraksjon at PST kommer med kontroversielle og bekymringsfulle forslag til endringer av lovverket.

I sitt skriv om lovendringer i metodebruk så går de langt og lengere enn langt i mange av de kravene de fremstiller overfor Stortinget. Det vi reagerer mest på er at det ser ut som PST ønsker et informasjonforbud mot f.eks Anders Behring Breiviks manifest, siden det av mange karaktriseres som en terrorhåndbok. Det å søke og innhente informasjon skal aldri være nok til å bli dømt for terrorplanlegging og her går faktisk PST enda lengere med følgende uttalelse: "Det er altså ikke noe vilkår at gjerningsmannen hadde et terrorformål" (s8). Så ikke bare ønsker PST å snu uskyldighetsprinsippet, de sier at man bli dømt selvom man ikke har et formål om å drive terrorisme. Det er altså ren sensur av informasjon de går inn for. Det er et brutalt brudd på de prinsipper vårt rettssamfunn har vært bygget opp på.

Det samme gjelder når de ønsker å dømme en person for at han har kjøpt lovlige produkter som gummihansker eller finnlandshette om han selv ikke kan bevise en fornuftig bruk av produktet. vi er veldig opptatt av et samfunn der man ikke må bevise sin uskyld og om man ikke ønsker eller kan gi en forklaring så skal det ikke føre til et straffeasvar. Det bør fortsatt være slik i en rettstat at det er påtalemyndighetene som er ansvarlig for å bevise at det har foregått et lovbrudd.

For oss er det også ganske ullent å forstå hva PST mener med å ønske å kriminalisere medlemskap i terrororganisasjon, en terrororganisasjon er ikke likt det å melde seg inn i en bokklubb. Det ligger i stor grad en politisk vurdering bak dette, særlig når det gjelder utenlandske konflikter. Det må også være innenfor organisasjons og ytringsfrihet å være enig med grupperinger som bruker ekstreme virkemiddel, og det kan ikke være slik at det skal være et kollektivt ansvar for hva en gruppe gjør. Så lenge man selv ikke aktivt driver med terrorplanlegging eller bevisst hjelper til for at en terroraksjon skal begås så blir det å dømme noen for å ha et medlemskap først og fremst en politisk dom.

Det virker opplagt på oss at de ønsker å få vite hvem som har meninger som ansees som ekstreme for å så å holde disse under oppsikt, og skulle de f.eks kjøpe lovlige produkter som gummihansker så kan de to kobles sammen og føre til at det blir gjennomført hemmelig ransaking. Det er uforenlig med de prinsipper samfunnet vårt er bygd opp på å ha en så total kontroll over menneskers liv. Nesten alle som blir utsatt for disse krenkelsene vil være helt uskyldig, de som har onde hensikter vil sannsynligvis både holde en lav profil på nettet og bruke seg av tekniske hjelpemidler for å skjule sin identitet dersom de er redd for å havne i PST sitt søkelys. Som Bruce Schneier skriver: "It’s not that the terrorist picks an attack and we pick a defense, and we see who wins. It’s that we pick a defense, and then the terrorists look at our defense and pick an attack designed to get around it."

Vi håper ikke at PST ønsker noen gang blir oppfylt, til det holder vi demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten alt for kjært.

Nei til politisk overvåkning

PST ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagrer ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det er et kraftig angrep på muligheten til å ytre seg fritt og i tillegg så bygger det enten på en total mangel av tillit til de som modererer nettdebatter eller på et ønske om en helt annen type overvåkning enn hva som tidligere ble forespeilet.

Det er opplagt at om det kommer trusler mot spesifikke grupper, arrangement eller offentlige personer så vil nettsteder ta kontakt med politiet, og om de ikke gjør det så vil brukere som leser slike terrortrusler gjøre det. Så dermed henger ikke argumentasjonen om at det er trusler som er grunnen til denne overvåkningen på greip, og da står vi igjen at det er politiske meninger som skal overvåkes. De som har ekstremistiske meninger, det være seg til høyre eller venstre i det politiske bildet, de som uttrykker oppfatninger som er politisk ukorrekt og står i sterk kontrast til det som er den allmenne oppfatning skal dermed settes under politiovervåkning. Vi har tidligere skrevet om angivernettstedet som regjeringen har laget, som ber folk ta kontakt om "noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det". Dette forslaget er en forlengelse av denne uhyrlige tankegangen.

For at ytringsfriheten skal fungere så må man føle seg trygg på at man kan si sin mening uten frykt for represalier, og det er denne friheten PST her går til frontalangrep på. Datalagringsdirektivforsvarerne har vært veldig tydelig på at det ikke er kommunikasjonsinnhold som skal lagres, og om det var noe mer enn fine ord så bør de si et tydelig nei til dette forslag. For her så vil man ikke bare lagre hvilke nettsider du besøker, men også hva du skriver på det aktuelle nettstedet. Og hvor skal grensa gå? Er det greit at man også krever at politiske partier skal lagre ip-adresser for deres debatter - de fleste har jo både åpne og lukkede forum. Eller hva med nettsteder som document.no og nyhetsspeilet? Hvor mener PST at grensen skal gå?

PST virker også ytterst kompetanseløs når de velger å sende et slikt forslag til høring om implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette har ingenting med den praktiske innføringen av direktivet å gjøre, om PST ønsker politisk overvåkning så skjer det igjennom at de går til Stortinget og ber om at en slik lov blir vedtatt. Det er helt uakseptabelt og et hån mot demokratiet at de prøver å snike inn denne overvåkningen uten politisk behandling.

Vi registrerer at presset på mer overvåkning bare er økende og naitiviteten til de som støttet opp om datalagringsdirektivet må vel snart nærme seg slutten. Dette er virkeligheten, har du først åpnet døren til den totalitære staten så vil friheten bli fjernet bit for bit. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi kjemper for vår rett til personvern og ytringsfrihet.

Ukens saker i en fei

Ny uke går mot slutten, og vi ønsker alle våre lesere en god helg og at dere bruker og nyter friheten deres til fulle!

Dette har vi skrevet om denne uken:

Hva er CISPA?

I USA i disse dager så foregår en debatt om innføring av et lovverk som omhandler overvåkning av internett. Vi tenker å gi en kort innførsel i hva dette lovverket går ut på og hvorfor det også er av betydning for oss i Norge. Les mer her

Den nye virkeligheten: Du blir overvåket hvert 2.minutt 

Dagens IT gir de skremmende tallene for hvordan en vanlig norsk mobilbruker vil bli overvåket som følge av det kommende datalagringsdirektivet. Med smarttelefon så vil det bli lagret lokaliseringsdata hvert 2.minutt, altså i løpet av et døgn så vil myndighetene lagre hvor du er hele 720 ganger, Les mer

Overvåkningsdata kan brukes for å ta fildelere

 I går falt avgjørelse i EU-domstolen der den svenske internettleverandøren ePhone ble pålagt å gi ut navn til eierne av Ip-adresser som hadde spredd svenske lydbøker på et fildelingsnettsted. Les videre her

Ja til eiendomsrett over personlige data

Mandag så fremmet Venstre et forslag i Stortinget om å gi eiendomsrett til sin egen personlige data og informasjon på internett. Det er et godt forslag som regjeringen bør følge opp, og at vi dermed er i forkant av den internasjonale utviklingen. Det er et meget viktig prinsipp at man selv eier sine personlige data og det vil endre måten nettsider må behandle denne informasjonen på.  Les mer