Psst! Vi har et problem

Søndag kom det frem at PST ønsker at sider som tilbyr nettdebatt skal lagrer ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. I går fulgte vi opp med å fortelle om andre dypt kritikkverdige forslag fra PST der de både ønsker å sensurere informasjon og endre lovverket slik at man må bevise sin uskyld i sentrale spørsmål.

Det virker derfor som vi har et problem når det kommer til holdningene som er i veggene hos PST og at de mangler demokrati og rettsikkerhetsforståelse som er nødvendig for å ha tillit til den jobben de er satt til å gjøre. Vi har forståelse for at de i deres virkelighet er omringet av trusler og at de alltid ønsker flere virkemidler for å vinne kampen mot de ondskapsfulle elementene i samfunnet. Og det er politikerne som skal sette grenser for det lovverket PST skal følge, men det betyr ikke at PST kan leve i sitt eget vakuum uten å ta innover seg hvilke samfunnssystem deres forslag vil føre til.

Norge skal ikke gi etter for frykt for terrrorisme, og vi kan ikke ofre friheten vår på trygghetens alter. Det er avgjørende for at vi skal ha tillit til de etterforskningssteg PST tar at vi kan føle oss trygge på at de ønsker det samme åpne demokratiet som befolkningen ellers går inn for. Det er god grunn til å trekke dette i tvil når de foreslår det som ikke kan omtales som annet enn politisk sensur og overvåkning, samt endring av prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er vanskelig å vite om det er blindhet for konsekvensene som gjør at de fremmer slike forslag eller om det er et reelt ønske om å innføre en politistat.

Uavhengig av årsak så bygger det seg opp en mistro til hele PST, og det er meget kritisk siden mye av arbeidet som poltienheten gjør er hemmelig og derfor vanskelig å gå etter i sømmene i den åpne samfunnsdebatt. Selvom man har kontrollorgan så er også disse naturlig nok med begrenset offentlig innsikt i og dermed er det av stor betydning at PST har en tillit i folket til at både deres intensjoner er gode og at de valg de tar er i henhold til at vi skal bevare vårt åpne og demokratiske samfunn.

PST er per nå uten øverste leder, og det vil i løpet av kort tid bli utnevnt en ny leder av etaten. Valget er viktig for å bygge opp tilliten til PST og det er avgjørende at den nye lederen setter en ny kurs der man faktisk gjør en vurdering av balansegangen mellom behovet for tiltak for å bevare trygghet og de grunnleggende kravene til ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet i stede for å kjøre over alle grunnleggende rettsprinsipper med dampveivals. Om ikke den kursendringen kommer så vil krisen eskalere og det kan i verste fall føre til at terrorfaren øker betydelig siden PST da ikke vil få de tips fra befolkningen som de behøver og samtidig at flere og flere miljøer vil føle seg mistenkeliggjort. Det er viktig å minne om at Breivik i sin forklaring til hvorfor han begikk den grusomme terrorhandlingen har sagt at det blant annet er for å radikalisere moderate nasjonalistiske elementer gjennom at de blir stengt ute av samfunnet og dermed gir opp demokratiet. Vi må gjøre alt det vi kan for å unngå et slikt fremtidsscenario.

PST med flere kritikkverdige forslag

I går så kom det frem at politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagre ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det karaktriserte vi som politisk overvåkning i vår kommentar til saken. Men det her er ikke første gang etter fjorårets terroraksjon at PST kommer med kontroversielle og bekymringsfulle forslag til endringer av lovverket.

I sitt skriv om lovendringer i metodebruk så går de langt og lengere enn langt i mange av de kravene de fremstiller overfor Stortinget. Det vi reagerer mest på er at det ser ut som PST ønsker et informasjonforbud mot f.eks Anders Behring Breiviks manifest, siden det av mange karaktriseres som en terrorhåndbok. Det å søke og innhente informasjon skal aldri være nok til å bli dømt for terrorplanlegging og her går faktisk PST enda lengere med følgende uttalelse: "Det er altså ikke noe vilkår at gjerningsmannen hadde et terrorformål" (s8). Så ikke bare ønsker PST å snu uskyldighetsprinsippet, de sier at man bli dømt selvom man ikke har et formål om å drive terrorisme. Det er altså ren sensur av informasjon de går inn for. Det er et brutalt brudd på de prinsipper vårt rettssamfunn har vært bygget opp på.

Det samme gjelder når de ønsker å dømme en person for at han har kjøpt lovlige produkter som gummihansker eller finnlandshette om han selv ikke kan bevise en fornuftig bruk av produktet. vi er veldig opptatt av et samfunn der man ikke må bevise sin uskyld og om man ikke ønsker eller kan gi en forklaring så skal det ikke føre til et straffeasvar. Det bør fortsatt være slik i en rettstat at det er påtalemyndighetene som er ansvarlig for å bevise at det har foregått et lovbrudd.

For oss er det også ganske ullent å forstå hva PST mener med å ønske å kriminalisere medlemskap i terrororganisasjon, en terrororganisasjon er ikke likt det å melde seg inn i en bokklubb. Det ligger i stor grad en politisk vurdering bak dette, særlig når det gjelder utenlandske konflikter. Det må også være innenfor organisasjons og ytringsfrihet å være enig med grupperinger som bruker ekstreme virkemiddel, og det kan ikke være slik at det skal være et kollektivt ansvar for hva en gruppe gjør. Så lenge man selv ikke aktivt driver med terrorplanlegging eller bevisst hjelper til for at en terroraksjon skal begås så blir det å dømme noen for å ha et medlemskap først og fremst en politisk dom.

Det virker opplagt på oss at de ønsker å få vite hvem som har meninger som ansees som ekstreme for å så å holde disse under oppsikt, og skulle de f.eks kjøpe lovlige produkter som gummihansker så kan de to kobles sammen og føre til at det blir gjennomført hemmelig ransaking. Det er uforenlig med de prinsipper samfunnet vårt er bygd opp på å ha en så total kontroll over menneskers liv. Nesten alle som blir utsatt for disse krenkelsene vil være helt uskyldig, de som har onde hensikter vil sannsynligvis både holde en lav profil på nettet og bruke seg av tekniske hjelpemidler for å skjule sin identitet dersom de er redd for å havne i PST sitt søkelys. Som Bruce Schneier skriver: "It’s not that the terrorist picks an attack and we pick a defense, and we see who wins. It’s that we pick a defense, and then the terrorists look at our defense and pick an attack designed to get around it."

Vi håper ikke at PST ønsker noen gang blir oppfylt, til det holder vi demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten alt for kjært.

Nei til politisk overvåkning

PST ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagrer ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det er et kraftig angrep på muligheten til å ytre seg fritt og i tillegg så bygger det enten på en total mangel av tillit til de som modererer nettdebatter eller på et ønske om en helt annen type overvåkning enn hva som tidligere ble forespeilet.

Det er opplagt at om det kommer trusler mot spesifikke grupper, arrangement eller offentlige personer så vil nettsteder ta kontakt med politiet, og om de ikke gjør det så vil brukere som leser slike terrortrusler gjøre det. Så dermed henger ikke argumentasjonen om at det er trusler som er grunnen til denne overvåkningen på greip, og da står vi igjen at det er politiske meninger som skal overvåkes. De som har ekstremistiske meninger, det være seg til høyre eller venstre i det politiske bildet, de som uttrykker oppfatninger som er politisk ukorrekt og står i sterk kontrast til det som er den allmenne oppfatning skal dermed settes under politiovervåkning. Vi har tidligere skrevet om angivernettstedet som regjeringen har laget, som ber folk ta kontakt om "noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det". Dette forslaget er en forlengelse av denne uhyrlige tankegangen.

For at ytringsfriheten skal fungere så må man føle seg trygg på at man kan si sin mening uten frykt for represalier, og det er denne friheten PST her går til frontalangrep på. Datalagringsdirektivforsvarerne har vært veldig tydelig på at det ikke er kommunikasjonsinnhold som skal lagres, og om det var noe mer enn fine ord så bør de si et tydelig nei til dette forslag. For her så vil man ikke bare lagre hvilke nettsider du besøker, men også hva du skriver på det aktuelle nettstedet. Og hvor skal grensa gå? Er det greit at man også krever at politiske partier skal lagre ip-adresser for deres debatter - de fleste har jo både åpne og lukkede forum. Eller hva med nettsteder som document.no og nyhetsspeilet? Hvor mener PST at grensen skal gå?

PST virker også ytterst kompetanseløs når de velger å sende et slikt forslag til høring om implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette har ingenting med den praktiske innføringen av direktivet å gjøre, om PST ønsker politisk overvåkning så skjer det igjennom at de går til Stortinget og ber om at en slik lov blir vedtatt. Det er helt uakseptabelt og et hån mot demokratiet at de prøver å snike inn denne overvåkningen uten politisk behandling.

Vi registrerer at presset på mer overvåkning bare er økende og naitiviteten til de som støttet opp om datalagringsdirektivet må vel snart nærme seg slutten. Dette er virkeligheten, har du først åpnet døren til den totalitære staten så vil friheten bli fjernet bit for bit. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi kjemper for vår rett til personvern og ytringsfrihet.

Overvåkningsdata kan brukes for å ta fildelere

I går falt avgjørelse i EU-domstolen der den svenske internettleverandøren ePhone ble pålagt å gi ut navn til eierne av Ip-adresser som hadde spredd svenske lydbøker på et fildelingsnettsted. Saken har gått i rettsystemet siden 2009 når svenske myndigheter innførte den såkalte Ipred-loven som ga rettighetshavere av åndserk mulighet til å gå til retten for å kreve ut informasjon fra internettleverandør om hvem som driver ulovelig fildeling av deres produkt.

Motforestillingene mot loven er flere, det første er at det bryter med det grunnleggende demokratiske prinsippet om at det er staten via politiet som etterforsker mulige kriminelle handlinger. Om man mener at noen har stjålet en eiendel fra en, så går man til politiet og anmelder saken, og så er det opp til politiet å etterforske og avgjøre om det er grunnlag for å forfølge saken videre i rettssystemet. Her velger man altså å si at den som mener seg bestjålet selv skal finne gjerningsmannen og kunne fremme krav om erstatning fra han. Dermed privatiserer man rettssamfunnet og gjør at om man er en ressurssterk aktør, som underholningsindustrien er, har man mulighet til å forfølge saken i motsetning til om man er f.eks en liten databedrift som lager et program som blir piratkopiert.

Det andre viktige argumentet er at denne informasjonen ikke lagres for å hindre tyveri, EUs datalagringsdirektiv er tydelig på at pålegget om lagring av trafikkdata er for å avsløre alvorlig kriminalitet slik som terrorisme og seksuelle overgrep mot barn. At det samme overvåkningsmaterialet skal brukes til å forfølge mennesker som deler en film eller lydbok er absurd og det viser jo at når man først begynner å overvåke mennesker så vil det alltid være et stort press på at man skal bruke denne informasjonen til å også forfølge mindre ulovligheter.

Uavhengig av hvilken oppfatning man har til ulovlig fildeling så burde det være en allmen enighet om at de vanlige rettsstatsprinsipper gjelder, og det er opplagt at det ikke er tilfelle i denne saken. Og det er også verd å merke seg at en Ip-adresse ikke er et bevis for hvem som har gjennomført fildelingen, det viser bare hvem som eier abonnementet. Og det er mildt sagt uklart om man i tilfelle skal ha felles erstatningsansvar i en familie, i et bofellesskap eller i en bedrift som deler samme internett-forbindelse for hva som er lastet opp og ned. Det vil i tilfelle også være et alvorlig brudd på de normale prinsippene vi bygger vårt samfunn på. I stor grad vet vi at underholdningsindustrien først og fremst vil bruke det til å skremme og at ytterst få saker faktisk vil bli forfulgt juridisk - og det er en form for uetisk press som ikke på noen måte står i forhold til sakens alvorlighetsgrad.

I Norge er også spørsmålet interessant, vi har den kjente avgjørelsen i høyesterett som ga Filmkameratene AS rett til å få utlevert informasjon om en som lastet opp filmen Max Manus. Den dommen er et alvorlig angrep på personvernet og den blir igjen aktualisert gjennom innføringen av datalagringsdirektivet siden det øker kravet om lagring av Ip-adresse fra 2 uker til 6 måneder. Vil det si at kravet om forlengelse av lagringsperioden også vil føre til at private aktører kan kreve utlevert trafikkdata? Det er i tilfelle en meget bekymringsfull utvikling som er stikk i strid med påstandene fra overvåkningskameratene i Ap og Høyre om at det bare skal brukes i politietterforskning av alvorlig kriminalitet. Det er viktig å få det avklart nå før datalagringsdirektivet blir implemntert.

Den nye virkeligheten: Du blir overvåket hvert 2.minutt

Dagens IT gir de skremmende tallene for hvordan en vanlig norsk mobilbruker vil bli overvåket som følge av det kommende datalagringsdirektivet. Med smarttelefon så vil det bli lagret lokaliseringsdata hvert 2.minutt, altså i løpet av et døgn så vil myndighetene lagre hvor du er hele 720 ganger, det vil si om du kjører bil hjemmefra, via barnehagen for å levere barna og så på jobb, så vil din kjørerute bli lagret i 6.måneder.

Det er en historisk overvåkning som aldri har skjedd i et demokratisk samfunn før, og bloggeren Heidi Nordby Lunde har helt rett når hun sier følgende: "- Man har spøkt om fremtidsscenarier der vi får implantert en chip i nakken for å spore oss. Mobiltelefonen har i praksis blitt den chipen, for vi har den med oss over alt, som en forlenget del av oss selv"

Befolkningen har ikke vært klar over hvor omfattende deres privatliv blir overvåket, ingen ville godtatt å fått en chip montert inn av staten for å følge med på hvor vi beveger oss. Og teknologien er også i veldig rask utvikling, og når loven sier at all form for kommunikasjon og lokaliseringsdata skal lagres så vil teknologiutviklingen gjøre at borgernes personvern bli svekket måned for måned og år for år.

Teleselskapene er veldig ærlig om at den nye mobilbruken, der app'er på smarttelefoner hele tiden er i kommunikasjon via nettet, gjør overvåkningen langt mer omfattende enn noen kunne forutse for bare 1 år siden. På grunn av dette så vil mobilen i følge Telenor gå på nett av seg selv 20-30 ganger i timen - mens du sover. Så det betyr at staten vil vite om du sov i din egen seng, eller om du sov hos noen andre - og også hvilke andre mobiler som er i nærheten slik at de i praksis også kan vite hvem du delte seng med. Var virkelig det poenget med datalagringsdirektivet?

Frykten for lekkasjer av overvåkningsdata er velbegrunnet, det er illusorisk å tro at ikke denne informasjonen vil komme på avveie. Det fins ikke sikre datasystemer, og cyberkriminelle vil ha stor interesse av slik opplysninger for alt fra tyveri til utpressing og terrorplanlegging. Det er mange grupper som også bør føle seg spesielt utsatt. Journalister som ønsker å holde sine kilder skjult har fått en langt vanskeligere jobb, for ikke bare må de passe på hvem de ringer til, de må også passe på å ikke ha med seg mobiltelefonen når de skal møte sine kilder. Det andre er politikere, politi og militæransatte som både kan få nedsatt sin personlige sikkerhet, og opplysninger som kan benyttes til å presse de til å ikke følge sin overbevisning eller gi fra seg skadelig informasjon. Advokater som jobber med sitt forsvar for sine klienter må også være ytterst forsiktig med å oppbevare mobiltelefon siden informasjon på avveie kan svekke deres klients sak. I tillegg øker det betydelig sjansen for næringslivsspionasje, og man lager på mange måter en lukrativ ny kriminell geskjeft.

Det er derfor enda viktigere at man beskytter sitt privatliv så godt som mulig, og tilbudet til våre medlemmer om anonymt mobilabonnment via Speak for Freedom er med på gi deg retten til å bevare ditt personvern. Sjekk gjerne ut vår hjemmeside for mer informasjon om hvordan du blir medlem og sikrer deg fra å bli misbrukt av det kommende overvåkningssamfunnet.

DLD: Skremmende tall fra Polen

Det store flertallet av land i EU har innført datalagringsdirektivet, og Polen er av landene som har vært mest ivrig på å overvåke sin egen befolkning. Og misbruket har vært enormt, i en rapport om utleveringer av kommunikasjonsdata i 2011 er tallet skyhøyt, nesten 2 millioner internett og mobilbrukere fikk sin private kommunikasjon utlevert til myndighetene. Det gir et skremmende bilde på hvordan datalagringsdirektivet i sin råeste form kan misbrukes av myndigheter som ikke har en ryggmargsrefleks når det kommer til personvern og menneskers integritet.

Det vil ikke over natten bli slik i Norge om datalagringsdirektivet blir implementert, vi har en annen historie og vi har et annet lovverk for vår versjon av datalagringsdirektivet. Men det betyr ikke at vi kan slå oss på brystet og si at vi aldri vil komme så langt, for når først verktøyet er på plass så vil alltid de gode intensjonene gjøre at ordningen utvides og blir mer og mer omfattende. De relativt strenge krav om nivå på strafferamme for lovbrudd som må oppfylles før politiet kan få utlevert kommunikasjonsdata var en forutsetning og nødvendig for at datalagringsdirektivet skulle innføres, men hvor mye debatt vil det bli om man senker strafferammen for lovbrudd fra idag 5 år til 2 år for å få utlevert kommunikasjonsdata?

Og så vil man ha saker der politiet sier at de ikke kan oppklare forbrytelser for at regelverket er for strengt, vil politikerne da ha ryggrad til å si at her må personvern trumfe kriminalitetsforkjempelse eller vil det komme unntak på unntak ettersom saker dukker opp i media? Vi frykter selvsagt at det blir slik, og hvert skritt kan i seg selv forsvares med letthet, men mange små skritt mot et stup vil gjøre at man faller ned i avgrunnen til slutt.

Datalagringsdirektivet var i utgangspunktet ment for å hindre terrorisme, men når terrorfrykten ble mindre og folk i liten grad var villig til å ofre sin frihet for trygghet så kom argumentene om kriminalitetsbekjempelse opp - det være seg barneporno, narkotika og menneskehandel og nå i det siste cyberkriminalitet. Men overvåkning er veldig lite effektivt mot organisert kriminalitet, for disse menneskene bruker alle triks som finnes for å komme seg unna denne masseovervåkningen, det være seg anonymiseringsverktøy på internett eller identitetstyveri for f.eks å bruke mobiltelefon i en uviten persons navn.

Veien til folkeovervåkning slik man ser i Polen er derfor langt kortere enn man tror, og det er heller ikke slik at det bare er land med liten tradisjon for demokrati som driver med stortstilt overvåkning, våre nære allierte i Storbritannia og USA har allerede innført ekstreme muligheter for overvåkning og flere nye og omfattende forslag er under utarbeidelse. Spørsmålet vi må stille oss er hvor skal grensa gå, og hvor mange flere skritt på vei mot avgrunnen er vi villig til å ta før vi skifter kurs. Din stemme i debatten er derfor av betydning, for kampen om hvilket samfunn vi ønsker oss står nå.

Demonstrasjon mot overvåkningssamfunnet

I dag (12.04.12) klokken 16.00 utenfor Stortinget så skal det holdes en demonstrasjon mot overvåkningssamfunnet. Initativtakerne er Erlend Thune og Sjur Cappelen Papazian. På denne facebook-siden forklarer de hvorfor demonstrasjon er viktig.

Vi vil gi skryt til Thune og Papazian, det er viktig med en folkelig mobilisering mot stadig mer overvåkningskåte politikere, som ikke forstår grensen mellom frihet og trygghet. Selvom datalagringsdirektivet er vedtatt innført så var den folkelige motstanden med på både å gjøre kravene strengere og implementeringen vanskeligere, samt at personvern spørsmål ble løftet opp i samfunnsdebatten.

Utfordringen med slik mobilisering er å få det til å vedvare over en lengere periode, for vi vet at myndighetene driver en utmatningsstrategi for å gjennomføre sine overvåkningstiltak. Tanken er om folk sier nei til et lovverk så kan man forandre navnet og nyansene i teksten for så å prøve på nytt, og på nytt og på nytt. Som de som følger med på bloggen vår ser så jobber myndighetene i hele vesten med innføring og utvidelse av overvåkningslovverk. Datalagringsdirektivet er på ingen måte endestasjonen for overvåkning om ikke folket setter ned foten, i England er de dager fra å foreslå versjon 2.0 av datalagringsdirektivet, i USA er de i gang med å forberede det nye lovverket CISPA og de har allerede vedtatt kraftige skjerpelse på overvåkning og det uten politisk behandling.

Derfor er det viktig å være klar over at det her er en langvarig kamp, men det er også den viktigste demokratikampen som står i vesten i dag. Et land der staten kan overvåke all kommunikasjon mellom borgerne er ikke et fritt land, uavhengig om hva myndighetene sier intensjonen med overvåkning et. I det øyeblikket menneskene vet at alt de gjør lagres og kan brukes mot de i fremtiden så begrenser det muligheten til å ytre seg fritt, og selvom man tror godt om de politikerne man har i dag så er det ingen som vet hvem som sitter med makten om 5 eller 15 år og hvilken form for lojalitet de krever fra folket.

Det hjelper å engasjere seg, både med demonstrasjoner, gjennom å kontakte politikere ansikt til ansikt eller via mail eller sosiale medier, ved å informere venner, familier og kollegaer om samfunnsutviklingen og skape debatt i alle fora om personvern. Så vi oppfordrer de som kan til å stille opp utenfor Stortinget i dag, og om du ikke kan møte opp så bruk i hvertfall noen minutter i dag for å kjempe for retten til privat liv på din egen måte.

Et år siden datalagringsdirektivet ble vedtatt

I dag, 4.april, så er det et år siden 89 stortingsrepresentanter stemte for å innføre overvåkning i Norge. Fortsatt er ikke datalagringsdirektivet implementert i Norge og derfor lever håpet om at vedtaket ikke vil få de følgende vi frykter. Det er viktig at presset holdes oppe, både gjennom Digitalt Personvern som skal ta saken inn for domstolen og gjennom at man ser til at implementeringen ikke endrer på forutsetningene av forliket som Høyre og Ap inngikk.

Vi har tidligere skrevet om at det ser ut som forliket blir brutt, gjennom både at politiet får muligheten til å hente overvåkningsmateriale først og så spørre om lov senere - noe som er en opplagt krenking av de som får sitt liv brettet ut, og gjennom at sikkerhetskravene til lagring ikke kan bli tilfredsstillende. Forsvarets E-tjeneste har advart mot cyberkriminalitet, og det er opplagt at overvåkningsdata vil være veldig interessant for slike lovløse grupper. Altinn-skandalen viser til fulle at det ikke fins sikre datasystemer, og når ansvaret for lagring av overvåkningsdata ligger hos private aktører så er intensivet langt større å gjøre det billig enn å gjøre det sikkert. I tillegg har vi den menneskelige faktoren ved at hundrevis av mennesker skal ha tilgang til flerfoldige datasystemer for lagring, det er god grunn til å frykte både at de begår feil eller rett og slett misbruker den tillit de har fått.

Datalagringsdirektivet er lite effektivt, vi vet at versjon 2 allerede er på vei i Storbritannia etter de har sett at EU-direktivet ikke gir de resultatene som myndighetene ønsker. Mennesker med onde hensikter vil alltid søke etter smutthull i systemet, og om man tror på overvåkning så må den være total - og det er ikke forenelig med et fritt demokratisk samfunn. Også EU innser at datalagringsdirektivet ikke hjelper for å stoppe cyberkriminalitet, og derfor ønsker de nå å gjøre det ulovlig å lage og oppbevare enkelte dataprogrammer. Så motstanderne av datalagringsdirektivet kan allerede nå dessverre si at de fikk rett om sine spådommer om en slippery slope-utvikling, der overvåkningen hele tiden vil intensiveres og menneskers personvern og menneskerettigheter blir lidende.

De 89 stortingsrepresentantene har et personlig ansvar for den avgjørelsen de tok, historien vil felle en knallhard dom over deres svik mot sin egen befolkning. Men samtidig så er verden heldigvis slik at man kan rette opp urett, og det er fullt mulig for Stortinget å avblåse innføringen av datalagringsdirektivet. Og vi håper at det hvert eneste år blir fremsatt forslag i Stortinget om å stoppe overvåkningen av egen befolkning, så dermed kan disse 89 personene få muligheten til å rette opp den urett de har gjort mot sitt folk.

Speak for Freedom er stolte av å kunne tilby anonyme mobiltelefonabonnmenter via vår organisasjon. Du har et personlig ansvar for å ta vare på ditt personvern, og gjennom vår smarte, trygge og lovlige tjeneste så kan du beskytte deg mot unødvendig snoking i ditt privatliv. Du kan lese mer og bli medlem på vår hjemmeside.

Trist dag for Sverige - DLD vedtas

21.mars er en trist dag for våre svenske brødre, i dag vedtar også de datalagringsdirektivet som vil føre til en massiv overvåkning av egen befolkning. Det er ikke overraskende, fra regjeringen som allerede har innført militær overvåkning av egen og andre lands befolkning (FRA-loven) så var det ikke forventet noe annet. Men det gjør selvsagt ikke sviket mot folket mindre.

I Norge innførte en sosialdemokratisk regjering datalagringsdirektivet, mens i Sverige gjør en borgelig regjering det samme. Det viser at personvern og frihet ikke er spørsmål som hører hjemme på den politiske høyre-venstre aksen, men er like viktig uavhengig av ideologi og samfunnssyn. I Sverige som i Norge har motstanden vært stor, og motstanden har vært fra alle politiske leire. Særlig har ungdomspartier og organisasjoner vært tydelig på sin motstand, og det gir håp for fremtiden på en ellers svart dag for det frie åpne demokratiet.

Kampen for personvern, ytringsfrihet og menneskerettigheter vil fortsette, og det vil komme en dag hvor overvåkningskåte politikere vil bli stilt til ansvar for sine handlinger, det vil komme en dag hvor overvåkningssamfunnet vil bli kastet på søppeldynga og møte igjen sine fascistiske brødre. Vi har en sterk fremtidstro på et samfunn som ikke bygger på en stat som er redd for sitt eget folk, som ikke er villig til å ofre frihet for trygghet og som verdsetter mennesket som unike og ukrenkelige individer som faktisk har rett på et privatliv.

Men inntil den dagen kommer så må vi i tillegg til å fortsette kampen mot maktovergrep, også ta grep for å sikre vårt personvern og personlige integritet. Det er ikke for at vi har noe å skjule, men for at vi tror på retten til et privatliv. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke riskerer å bli misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem. Speak for Freedom jobber også med å starte opp aktiviteter i Sverige, og det arbeidet er bare blitt enda viktigere etter dagens vedtak i riksdagen.

Altinn-skandalen gir skremmende fremtidsutsikter for datalagring

Skandalen med Altinn er et godt eksempel på hvorfor myndighetsgarantier rundt sikkerhet vedrørende innsamlede personopplysninger er null verd. All informasjon som lagres vil kunne havne i gale hender, det være seg på grunn av tekniske feil som i denne saken, eller på grunn av menneskelige feil eller utro tjenere. Det er usedvanlig viktig at folk er klar over det og ikke lar seg blende av svada-prat fra de som ønsker mer overvåkning og kontroll med norske borgere.

I disse dager så driver myndighetene i samarbeid med teletilbydere å planlegge det praktiske rundt innføringen av datalagringsdirektivet, og det er mildt sagt en uoversiktlig situasjon om hvordan borgernes sikkerhet vil bli ivaretatt. Vi vet at det er teletilbyderne som skal stå ansvarlig for lagringen av overvåkningsmaterialet, og det vil si at det kommer til å være flere titalls forskjellige registere rundt om i Norge. Sjansen for at et eller flere av disse registrene vil ha sikkerhetshull er betydelige, og det samme er at noen av de hundrevis av personer som vil ha tilgang til opplysningene hos de forskjellige tilbyderne kan gjøre alvorlige feil eller rett og slett misbruke informasjonen som er laget.

Høyres tiltro til sikkerhetstiltak, som var sentral i argumentasjonen når de sviktet og støttet opp om Arbeiderpartiets overvåkningssamfunn, fremstår som mer og mer tragikomisk for hver dataskandale som avsløres.  Det hadde vært fint å få avklart om Høyre fortsatt er hellig overbevist om at sensitive opplysninger ikke vil komme på avveie. Vi har tidligere omtalt at Høyres forlik allerede ser ut til å bli uthulet, etter at politiet krever øyeblikkelig tilgang til overvåkningsdata - i motsetning til det Høyre uttalte om domstolskontroll i forkant av utdeling av slikt materiale. Så man kan jo lure på hva som er igjen av kompromisset for Høyres del, for ikke vil sikkerheten leve opp til Høyres høytflyvende fantasier og ikke vil det være under like streng domstolskontroll.

E-tjenesten skriver i sin trusselvurdering at cyberkriminelle er en av de største truslene i samfunnet i dag, og da er det helt uforståelig at man samtidig skal samle inn data om alle borgerne - informasjon som har en enorm verdi for kriminelle grupper. Det fins definitivt ingen sikker måte å implementere og håndtere datalagringsdirektivet.

Speak for Freedom bekjemper overvåkningssamfunnet og vi er opptatt av at folk tar ansvar for sitt eget personvern fra overgrep fra både myndigheter og private aktører. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke risikerer å blir misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem.

Spørsmål om forsvunnede dommerforsikringer

Litt under overflaten så har det foregått en debatt rundt forsvunnede dommerforsikringer. Dommerforsikring er et dokument en dommer underskriver når han tiltrer sitt embete og der forsikrer dommeren å samvittighetsfullt oppfylle sine plikter, og gjør det samvittighetsfullt og uten bindinger.

Det er et viktig dokument som gir trygghet for at man får en rettferdig og uhildet behandling i norsk rett. Og derfor er det kritikkverdig at en stor andel av disse dommerforsikringene er forsvunnet og man har ikke fått et godt svar på hvorfor det er tilfelle. På spørsmål fra Per Sandberg (Frp), rundt de manglende dommerforsikringene, så svarer justisminister Grete Faremo at man ikke har arkivert dommerforsikringer for 150 dommere. Om alle disse dommerne har avgitt dommerforsikringer gis intet svar på og justisministeren gir heller ikke et inntrykk av å ønske å ta grep slik at disse dommerne i det minste avlegger en ny dommerforsikring. Det er helt avgjørende at disse dommerne nå blir bedt om å avgi dommerforsikring slik at alle som faktisk har et dommerembete har papirene i orden.

Det er også veldig merkelig at et så stort antall dokumenter har forsvunnet, justisministeren forklarer i sitt svar om hvordan lagringsrutinene har endret seg opp gjennom årene - men går ikke inn på hvem som er ansvarlig for at papirene har blitt borte. Siden lagringsansvaret har vært delegert lokalt så er det forunderlig at så mange dommerforsikringer har forsvunnet. Vi har derfor endel spørsmål som kan sette et lys på denne merkverdige saken.

Har dokumentene forsvunnet fra en eller flere uavhengige kilder?

Har det vært en gjennomgang som prøver å forklare hvordan offentlige dokumenter bare kan forsvinne fra jordens overflate? Det er avgjørende for rettsikkerheten at man kan føle seg trygg på at dokumenter arkiveres på en forsvarlig måte, og en slik gjennomgang vil jo sikre at ikke andre viktige dokumenter også plutselig blir borte.

Er det et konkret tidsrom eller geografisk område hvor dommerforsikringene har blitt borte?

Hvilken dokumentasjon har man på at dommerforsikringene faktisk har blitt innlevert - kan det tenkes at det har vært en ukultur der dommere ikke har undertegnet sin dommerforsikring?

Vi håper at Per Sandberg fortsetter å forfølge saken og at også andre på Stortinget vier dette spørsmålet interesse. Svaret fra justisministeren har bare ført til flere spørsmål, og i tillegg er det veldig spesielt at ikke justisministeren gjør det klart at dommere som ikke har dommerforsikring må levere inn en ny forsikring før de kan fortsette i sitt virke. Vi kan ikke leve med at dommere ikke følger de lover de er satt til å håndheve, derfor må det ryddes opp i dette øyeblikkelig.

DLD og krav om øyeblikkelig tilgang

Det var ikke måte på hvor trygt lagring av kommunikasjonsdata skulle være med det nye datalagringsdirektivet, og det var bare politiet som skulle ha tilgang til opplysningene etter å ha fått rettslig kjennelse på det. Dessverre er virkeligheten en annen, vi har tidligere skrevet om at forsvarets E-tjeneste er bekymret over hvor lett cyberkriminelle kan komme seg inn på datasystemer, og etter et forvirrende informasjonsmøte tidligere i uken så er det fortsatt mange spørsmål om hvordan tilgangen skal administreres.

Politiet ønsker øyeblikkelig tilgang til kommunikasjonsdata, mens Post og Teletilsynet har lagt opp til at innen 3 dager så skal tele og internett-tilbyderne legge frem kommunikasjonsdata. Påtalemyndigheten har fått inn i straffeprosessloven at de kan få tilgang til kommunikasjonsdata uten rettens kjennelse, noe som er i mot den allmenne forståelse av datalagringsdirektivet, og også i mot det Høyre skrev om avtalen som sikret flertall for det nye lovverket. Der står det: "at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data". Om politiet får gjennomslag for sitt krav så betyr det i praksis at de kan hente ut informasjon, og så få rettens tilgivelse i etterkant. Det var ikke den tryggheten ved systemet vi ble forespeilet og man sitter med følelsen av at politikerne har snakket bevisst usant i denne saken. Vi reagerer også på at slike sentrale spørsmål om implementeringen skjer på et embedsverksnivå og utenfor politisk styring som er nødvendig i et så omstridt spørsmål.

Det er heller ikke bare politiet som vil få tilgang til kommunikasjonsdataen som datalagringsdirektivet pålegger tilbyderne å lagre, også finanstilsynet vil få tilgang til disse opplysningene. Og mens politiet må ha skjellig grunn til mistanke om forbrytelser som har strafferamme på over 5 år så gjelder ikke det samme for finanstilsynet som kan kreve ut slik data i alle saker der verdipapirhandellovens paragrafene 3, 4, 5, 8, 9, 10 eller 11 er mistenkt brutt. Det er bekymringsfullt og har heller ikke blitt kommunisert eller forklart til offentligheten på en skikkelig måte. Og det setter også døren på vidt gap for at andre tilsyn og offentlige organer i fremtiden også kan kreve tilgang på lagret kommunikasjonsdata - det er ikke vanskelig å argumentere for at konkurransemyndighetene eller NAV trenger innsyn for å avdekke lovbrudd innenfor sine felt.
¨
Datalagringsdirektivet er et farlig lovverk, og det er et stort første steg mot en ny type samfunn der myndighetene skal ha kontroll over deg i trygghetens navn. Vi tror ikke på et samfunn der borgerne skal ansees som trussel til det motsatte er bevist, det er uforenelig med et fritt demokratisk samfunn. Og det er slik at de med onde hensikter alltid vil benytte seg av hullene i overvåkningssamfunnets sikkerhetsnett og det fører til at politikere som er villig til å ofre frihet for trygghet alltid vil innskrenke menneskers rett til personvern og privatliv. England er allerede på vei mot datalagringsdirektivet versjon 2, og det er god grunn til å frykte at lignende lovverk vil komme også til Norge.

Speak for Freedom bekjemper overvåkningssamfunnet og vi er opptatt av at folk tar ansvar for sitt eget personvern fra overgrep fra både myndigheter og private aktører. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke blir misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem.

Cybertrusler bør stoppe datalagring

Mandag ble trusselvurderingen til forsvarets etterretningstjeneste lagt frem og de har et rettmessig fokus på cyberterrorisme. Vi vet at datasystemer er sårbare, og at det ikke fins noen 100% trygge systemer - og når vi vet om en rekke vellykkede hackerangrep mot blant annet FBI og Pentagon så viser det til fulle at det er en reell trussel.

Og det her bør dermed få betydning for hvordan man vurderer personvern; påstandene fra overvåkningsentusiastene om at informasjon lagres trygt og ikke kan komme på avveie er opplagt løgnaktig - og den økonomiske verdien av å kjenne til folks kommunikasjon er betydelig. Derfor er det eneste som kan sikre vårt personvern og personlige integritet at ikke informasjon lagres. Dessverre har politikere i hele den vestlige verden, inkludert Norge, valgt det motsatte - at man skal overvåke hele befolkningen for å ta noen råtne egg.

Innrømmelsen av cyberkriminalitet fra myndighetene viser to ting; det ene er at lagring av data er høyrisikosport med våre sensitive opplysninger som innsats og det andre er at mennesker med onde hensikter ikke vil la seg stoppe av datalagring. Så dermed vil det medføre at vanlige borgere blir overvåket, mens kriminelle bruker hullene i systemet til å komme seg unna.

Vi håper at politikerne i Ap og Høyre som står ansvarlig for tidenes masseovervåkning av den norske befolkning velger å snu når virkeligheten stirrer de inn i øynene. Datalagringsdirektivet er enda ikke blitt implementert og Høyres krav i forhold til sikkerhet vil ikke kunne bli oppfylt, noe trusselbildet etterretningstjenesten beskriver gir solid bevis for, og da bør avtalen Høyre og Arbeiderpartiet underskrev i fjor forkastes.