PST med flere kritikkverdige forslag

I går så kom det frem at politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagre ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det karaktriserte vi som politisk overvåkning i vår kommentar til saken. Men det her er ikke første gang etter fjorårets terroraksjon at PST kommer med kontroversielle og bekymringsfulle forslag til endringer av lovverket.

I sitt skriv om lovendringer i metodebruk så går de langt og lengere enn langt i mange av de kravene de fremstiller overfor Stortinget. Det vi reagerer mest på er at det ser ut som PST ønsker et informasjonforbud mot f.eks Anders Behring Breiviks manifest, siden det av mange karaktriseres som en terrorhåndbok. Det å søke og innhente informasjon skal aldri være nok til å bli dømt for terrorplanlegging og her går faktisk PST enda lengere med følgende uttalelse: "Det er altså ikke noe vilkår at gjerningsmannen hadde et terrorformål" (s8). Så ikke bare ønsker PST å snu uskyldighetsprinsippet, de sier at man bli dømt selvom man ikke har et formål om å drive terrorisme. Det er altså ren sensur av informasjon de går inn for. Det er et brutalt brudd på de prinsipper vårt rettssamfunn har vært bygget opp på.

Det samme gjelder når de ønsker å dømme en person for at han har kjøpt lovlige produkter som gummihansker eller finnlandshette om han selv ikke kan bevise en fornuftig bruk av produktet. vi er veldig opptatt av et samfunn der man ikke må bevise sin uskyld og om man ikke ønsker eller kan gi en forklaring så skal det ikke føre til et straffeasvar. Det bør fortsatt være slik i en rettstat at det er påtalemyndighetene som er ansvarlig for å bevise at det har foregått et lovbrudd.

For oss er det også ganske ullent å forstå hva PST mener med å ønske å kriminalisere medlemskap i terrororganisasjon, en terrororganisasjon er ikke likt det å melde seg inn i en bokklubb. Det ligger i stor grad en politisk vurdering bak dette, særlig når det gjelder utenlandske konflikter. Det må også være innenfor organisasjons og ytringsfrihet å være enig med grupperinger som bruker ekstreme virkemiddel, og det kan ikke være slik at det skal være et kollektivt ansvar for hva en gruppe gjør. Så lenge man selv ikke aktivt driver med terrorplanlegging eller bevisst hjelper til for at en terroraksjon skal begås så blir det å dømme noen for å ha et medlemskap først og fremst en politisk dom.

Det virker opplagt på oss at de ønsker å få vite hvem som har meninger som ansees som ekstreme for å så å holde disse under oppsikt, og skulle de f.eks kjøpe lovlige produkter som gummihansker så kan de to kobles sammen og føre til at det blir gjennomført hemmelig ransaking. Det er uforenlig med de prinsipper samfunnet vårt er bygd opp på å ha en så total kontroll over menneskers liv. Nesten alle som blir utsatt for disse krenkelsene vil være helt uskyldig, de som har onde hensikter vil sannsynligvis både holde en lav profil på nettet og bruke seg av tekniske hjelpemidler for å skjule sin identitet dersom de er redd for å havne i PST sitt søkelys. Som Bruce Schneier skriver: "It’s not that the terrorist picks an attack and we pick a defense, and we see who wins. It’s that we pick a defense, and then the terrorists look at our defense and pick an attack designed to get around it."

Vi håper ikke at PST ønsker noen gang blir oppfylt, til det holder vi demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten alt for kjært.