CISPA vedtatt - hva nå?

CISPA ble i går vedtatt av representantenes hus i USA, og dermed er loven et skritt nærmere å bli innført. Vi har tidligere skrevet om hvorfor CISPA er en dårlig og farlig lov, og hvorfor det også påvirker oss i Norge. Men heldigvis er det fortsatt endel skjær i sjøen før loven blir en realitet. Først må loven vedtas i senatet før president Obama må undertegne vedtaket. Begge deler er meget usikkert, senatet har sine egne alternative lovforslag mens Obama har truet med å legge ned veto mot CISPA.

Det hvite hus sa følgende før CISPA ble vedtatt: "important provisions of electronic surveillance law without instituting corresponding privacy, confidentiality and civil liberties safeguards". Det er et tydelig språk og et klart signal om at CISPA ikke lever opp til de forventningene man har til personvern i et demokrati. Det er derfor god grunn til å være optimistisk for at CISPA i sin nåværende form ikke vil bli en realitet, og at fokus heller vil være på forslagene til republikaneren John McCain og uavhengige demokraten Joe Lieberman. Forslagene har fått navnene Secure IT og Cyber Security Act of 2012.

Disse forslagene er foreløpig ikke nær med å komme opp i selve senatet siden begge forslagene mangler den nødvendige oppslutningen. Derfor ser det ut som det mest sannsynlige alternativet vil være at det ikke vil bli vedtatt noe som helst i senatet før høstens valg. Det er positivt for at det gir forkjemperne for personvern på nettet tid til å områ seg og drive aktiv kampanje for at all lovverk skal omfatte sterke personvernsprinsipper og være underlagt rettslig kontroll. CISPA er et kuppforsøk der endel krefter som ønsker å ta kontroll over internett brukte vakuumet etter SOPA og PIPA til å introdusere en ny overvåkningslov, og denne gangen med retorisk fokus på cyberterrorisme.

CISPA har betydning for mennesker i alle verdens hjørner, USA har festet et grep rundt internett, vi har tidligere skrevet om hvordan de har stengt ned nettsider som ikke har hatt tilhold i USA, og også dette lovverket vil ha store betydninger for internettbrukere over hele verden. Målsetningen med lovforslaget er å hindre cyberkriminalitet og gi amerikanske myndigheter mulighet til å kreve utlevert innholds og trafikkinformasjon fra private nettsider som f.eks Facebook eller GMail. Det er ikke lagt inn at det skal være noen rettslig kontroll, og at de dermed kan få utlevert hvem du er venn med på facebook, hva du skriver i private meldinger der, hvem og hva du skriver på din e-post, hva du skriver på debattforum og blogger, hvem du har kontakt med på lynmeldingstjenster som Skype eller MSN og også innhold i kommunikasjonene i de tilfeller tjenesteleverandøren lagrer dette.

Det er i dag så mange forskjellige forslag og angrep på den frie informasjon og retten til personvern på internett at det nesten er umulig å holde oversikten, og så fort man har nedkjempet et forslag så kommer et nytt og like omfattende forslag opp. Men det er viktig å fortsette å kjempe, for det er nå slaget står - taper vi nå så vil internett aldri bli det samme og det vil være umulig om 10 år å gå tilbake til et fritt internett som ikke er kontrollert av myndighetene og storkapitalen. Internett er det største demokratiske prosjektet i historien, det har gitt folk som tidligere ikke hadde en stemme mulighet til å uttrykke seg, og det har gitt en myndighetskontroll som var utenkelig for bare 20 år siden. Internett holder de som søker og har makt, både i det private og offentlig, under konstant oppsikt. I det øyeblikket vi godtar at myndighetene kan stenge ned sider på grunn av nasjonal sikkerhet så flytter vi makt fra det åpne rom og tilbake til skjulte maktstrukturer. Det er en utvikling som de aller færreste ønsker og derfor er denne kampen den viktigste som foregår i verden nå.

ACTA er død..eller?

ACTA ble i går erklært død etter at det ble klart at det ikke er et flertall i EU-parlamentet for å ratifisere avtalen. Det er veldig gledelig og viser at folkelig engasjement bærer frukter, men samtidig som det er en seier så må vi være realistisk. Og ACTA er dessverre ikke død enda og det er grunn til å frykte at den vil komme tilbake i en ny form.

ACTA er konstrurert som en handelsavtale som skal sikre rettighetshavere mot piratprodukter, det være seg kopimedisiner, kosmetikk eller fildeling på internett. Kritikken har vært stor både for dens brudd på grunnleggende personvern og at det vil gjøre spredning av nødvendig medisin dyrere og vanskeligere. Det at man i det hele tatt prøver å regulere kommunikasjon og informasjonsdeling på internett via en handelsavtale er kritikkverdig, og det er opplagt et forsøk på innføre internettovervåkning bakveien.

Derfor burde man forkaste hele avtalen, men det er signaler fra EU-politikere om at de i stede ønsker å reforhandle avtalen - og at en reforhandlet avtale fortsatt skal innehold reguleringer av informasjonsdeling på internett. Dermed vil ikke de fundamentale problemene med en slik handelsavtale forsvinne, man vil bare sminke grisen for å prøve gjøre den mer fristende.

Vi har stor forståelse for at leverandører av et produkt ønsker å få betalt og hindre at produktet distribueres uten vederlag. Men det kan ikke skje på bekostning av personvernet og vi er overbevist om at den beste veien til å hindre piratkopiering er å lage gode og lettilgjengelige lovlige produkter. De som husker noen år tilbake vet at ulovlig fildeling av musikk var langt mer vanlig da enn nå, ungdom i dag bruker tjenester som Spotify, Wimp eller Itunes for å høre på sin favorittmusikk. Det viser at det er mulig, og andre deler av underholdningsindustrien kan være tjent med å lage slike enkle løsninger. Denne tegneserien viser at det kan være veldig vanskelig å faktisk være lovlydig på nett. I tillegg så er det slik at teknologi endrer verden, også forretningsideer innenfor underholdningsbransjen må følge med i den utviklingen. Det vil si at filmer og serier ikke kan komme mange måneder senere til Norge, folk kommuniserer over landegrensene og det er en illusjon å tro at folk vil vente månedsvis på at filmen kommer på norske kinoer når de i stede kan laste den ned på 1-2-3 via en fildelingsløsning. Det er virkeligheten og det må faktisk de som skal leve av underholdning ta inn over seg.

Vi anbefaler at underholdningsindustrien i stede for å bruke millioner av dollar på lobbyisme og forsøk på å krenke folks privatliv, at de heller bruker de pengene til å finne gode og enkle nettløsninger for sine trofaste kunder. Og så håper vi at ACTA dør stille ut, og at det ikke blir som i skrekkfilmen at monsteret kommer tilbake enda farligere enn sist.

Overvåkningsdata kan brukes for å ta fildelere

I går falt avgjørelse i EU-domstolen der den svenske internettleverandøren ePhone ble pålagt å gi ut navn til eierne av Ip-adresser som hadde spredd svenske lydbøker på et fildelingsnettsted. Saken har gått i rettsystemet siden 2009 når svenske myndigheter innførte den såkalte Ipred-loven som ga rettighetshavere av åndserk mulighet til å gå til retten for å kreve ut informasjon fra internettleverandør om hvem som driver ulovelig fildeling av deres produkt.

Motforestillingene mot loven er flere, det første er at det bryter med det grunnleggende demokratiske prinsippet om at det er staten via politiet som etterforsker mulige kriminelle handlinger. Om man mener at noen har stjålet en eiendel fra en, så går man til politiet og anmelder saken, og så er det opp til politiet å etterforske og avgjøre om det er grunnlag for å forfølge saken videre i rettssystemet. Her velger man altså å si at den som mener seg bestjålet selv skal finne gjerningsmannen og kunne fremme krav om erstatning fra han. Dermed privatiserer man rettssamfunnet og gjør at om man er en ressurssterk aktør, som underholningsindustrien er, har man mulighet til å forfølge saken i motsetning til om man er f.eks en liten databedrift som lager et program som blir piratkopiert.

Det andre viktige argumentet er at denne informasjonen ikke lagres for å hindre tyveri, EUs datalagringsdirektiv er tydelig på at pålegget om lagring av trafikkdata er for å avsløre alvorlig kriminalitet slik som terrorisme og seksuelle overgrep mot barn. At det samme overvåkningsmaterialet skal brukes til å forfølge mennesker som deler en film eller lydbok er absurd og det viser jo at når man først begynner å overvåke mennesker så vil det alltid være et stort press på at man skal bruke denne informasjonen til å også forfølge mindre ulovligheter.

Uavhengig av hvilken oppfatning man har til ulovlig fildeling så burde det være en allmen enighet om at de vanlige rettsstatsprinsipper gjelder, og det er opplagt at det ikke er tilfelle i denne saken. Og det er også verd å merke seg at en Ip-adresse ikke er et bevis for hvem som har gjennomført fildelingen, det viser bare hvem som eier abonnementet. Og det er mildt sagt uklart om man i tilfelle skal ha felles erstatningsansvar i en familie, i et bofellesskap eller i en bedrift som deler samme internett-forbindelse for hva som er lastet opp og ned. Det vil i tilfelle også være et alvorlig brudd på de normale prinsippene vi bygger vårt samfunn på. I stor grad vet vi at underholdningsindustrien først og fremst vil bruke det til å skremme og at ytterst få saker faktisk vil bli forfulgt juridisk - og det er en form for uetisk press som ikke på noen måte står i forhold til sakens alvorlighetsgrad.

I Norge er også spørsmålet interessant, vi har den kjente avgjørelsen i høyesterett som ga Filmkameratene AS rett til å få utlevert informasjon om en som lastet opp filmen Max Manus. Den dommen er et alvorlig angrep på personvernet og den blir igjen aktualisert gjennom innføringen av datalagringsdirektivet siden det øker kravet om lagring av Ip-adresse fra 2 uker til 6 måneder. Vil det si at kravet om forlengelse av lagringsperioden også vil føre til at private aktører kan kreve utlevert trafikkdata? Det er i tilfelle en meget bekymringsfull utvikling som er stikk i strid med påstandene fra overvåkningskameratene i Ap og Høyre om at det bare skal brukes i politietterforskning av alvorlig kriminalitet. Det er viktig å få det avklart nå før datalagringsdirektivet blir implemntert.

Hva er CISPA?

I USA i disse dager så foregår en debatt om innføring av et lovverk som omhandler overvåkning av internett. Vi tenker å gi en kort innførsel i hva dette lovverket går ut på og hvorfor det også er av betydning for oss i Norge.

CISPA er en forkortelse for The Cyber Intelligence Sharing and Protection Act, som er et forslag fra republikaneren Mike Rogers og demokraten Dutch Ruppersberger. Målsetningen med lovforslaget er å hindre cyberkriminalitet og gi amerikanske myndigheter mulighet til å kreve utlevert innholds og trafikkinformasjon fra private nettsider som f.eks Facebook eller GMail. Det er ikke lagt inn at det skal være noen rettslig kontroll, og at de dermed kan få utlevert hvem du er venn med på facebook, hva du skriver i private meldinger der, hvem og hva du skriver på din e-post, hva du skriver på debattforum og blogger, hvem du har kontakt med på lynmeldingstjenster som Skype eller MSN og også innhold i kommunikasjonene i de tilfeller tjenesteleverandøren lagrer dette. Det er heller ikke satt noen tidsbegrensning på data som kan kreves utlevert, slik at all data som den private leverandøren sitter på vil bli overførte til amerikanske myndigheter.

Forslaget gir tilgang for Department of Homeland Security i alle saker der de mener at det kan være "cybersecurity threat information" - altså hvor det kan være informasjon om cyberkriminalitet. I tillegg så omtales saker som omfatter "national security investigations" - altså etterforskning av saker som har med nasjonal sikkerhet å gjøre. Det er ikke stadfestet hva myndighetene legger i begrepene, og det kan se ut som de velger å gjøre det ullent med viten og vilje. Men det kan se ut som at anonymiseringsverktøy som Tor eller krypteringsverktøy for å hindre innsyn i f.eks e-post kan bli sett på som truende adferd som kan gi myndighetene rett til innsyn i personinformasjon som du legger igjen på nettsider. Lovverket har heller ingen krav til at det skal være skjellig grunn til mistanke om at brukeren har gjort noe ulovlig, de bruker konsekvent begrepet informasjon. Så om de mener at de kan få informasjon til sin etterforskning så kan de kreve tilgang til din personlige kommunikasjon. Om f.eks en av dine 400 venner på facebook etterforskes for å ha hacket seg inn på et nettsted så kan amerikanske myndigheter kreve å hente ut all kommunikasjon du har, ikke bare med den aktuelle personen, men med alle andre personer du har kommuniserer med på nettet.

Utgangspunktet for loven var at det også skulle omhandle tyveri av åndsverk, altså piratkopiering, men dette er blitt modifisert i det siste utkastet. Det er et forsøk på å sukre pillen, men det meste tyder på at det vil være en kortvarig og falsk trygghetsfølelse, underholdningsindustrien som brukte millioner av dollar på å innføre SOPA vil daglig jobbe for å få en utvidelse av lovverket til også å omfatte piratkopiering. Når et lovverk ikke tydelig gir borgeren personvernsrettigheter så er veien til utvidelser av overvåkningen meget kort - noe også historien viser.

CISPA er viktig for nordmenn, for lovverket omfatter ikke bare amerikanske borgere - faktisk er argumentasjonen for lovverket i stor grad at det skal overvåke utenlandske borgere. Noen forsvarer lovverket med at det kan gi informasjon om kinesisk næringslivsspionasje, men det argumentet er hult siden disse kriminelle gjerne sitter i Kina eller andre land som USA ikke kan forfølge de i. Men Norge har et tett samarbeid med USA og det betyr at den informasjon de innhenter kan enten brukes ved at de krever at norske myndigheter handler på vegne av de, eller at de gir norske myndigheter overvåkningsmateriale slik at de kan forfølge saken her hjemme. Det andre er selvsagt at overvåkning er ekstremt smittsomt, når først overvåkning får fotfeste i demokratiske land så viser det seg at det sprer seg fort. Vi husker alle argumentet fra datalagringsdirektivdebatten her hjemme, om at Norge ville bli en frihavn for både terrorister og pedofile om ikke vi innførte EU-lovverket. Samme argumentasjon vil kunne brukes her i fremtiden, for når de store internasjonale nettaktørene innfører en ordning i henhold med kravene fra amerikanske myndigheter så er det bare et lovvedtak i Stortinget at vi får den samme overvåkningen her hjemme.

CISPA virker dessverre å ha betydelig politisk støtte, selvom det hvite hus har uttalt sin skeptis til lovverket, og den taktiske manøvreringen ved å flytte fokus fra beskyttelse av åndsverk til fokus på cyberkriminalitet og nasjonal sikkerhet har tydeligvis vært vellykket. Kampen er likevel ikke over, det er valgår i USA og om det folkelige opprører blir like sterkt mot denne loven som mot SOPA og PIPA så er sjansene absolutt gode for å overvinne denne overvåkningsloven.

CISPA: Forslag om ny overvåkningslov

Amerikanske politikere hviler ikke i sin jakt etter å overvåke Internett. Etter at SOPA og PIPA ble forkastet etter et folkelig opprør så heter den nye planen CISPA. Loven skal hindre alt fra cyberangrep til tyveri av åndsverk fra private aktører.

Loven spesifiserer ikke hvilke virkemidler eller hvem som skal ha tilgang, og fremstår derfor som en meget difus lov som dermed kan misbrukes til utstrakt overvåkning av internettbrukere over hele verden. USA har startet en cyberkrig for å ta kontrollen over nettet, og vi har tidligere skrevet om at amerikanske myndigheter har stengt ned nettsider som ikke er plassert i USA.

Det er et ekstremt press på internett og myndighetene ser på den frie informasjon og kommunikasjonsflyten som en fare for deres maktposisjon. De kan ikke lengere kontrollere hvilke opplysninger som kommer ut, og den arabiske våren viste også at internett ble brukt aktivt for å rive ned tyraniske regimer. WikiLeaks er et annet eksempel på hvordan maktstrukturene føler seg truet av informasjonsstrømmen på internett og i ytterste konsekvens kan de føre til regjeringsskifter og store endringer i maktstrukturene. Motivet for å feste et jerngrep rundt internett er betydelig for myndighetene.

I tillegg til de politiske motivene for overvåkning av befolkningen så er det store næringslivsinteresser som også ønsker samme utvikling. Underholdningsnæringen, spesielt i USA, bruker enorme beløp på å drive lobbyvirksomhet for å få lov til selv å etterforske og overvåke fildeling. For å få det til trenger de utstrakte overvåkningsmuligheter og at de i motsetning til andre som blir utsatt for tyveri selv skal ha muligheten både til å etterforske og dømme den som er mistenkt, selvom de opplagt er part i en slik sak.

Internett er fortsatt i sin barndom, og kampen om hva slags internett vi ønsker oss for fremtiden står nå. Valget står mellom et fritt internett der mennesker på selvstendig grunnlag deler informasjon og kommuniserer seg i mellom eller et myndighetskontrollert internett der de kan stenge ned sider over en lav sko og ansvarliggjøre tjenesteleverandører for alt deres kunder bruker nettet til. Vi vet allerede at mange internettleverandører driver utstrakt blokkering av nettsider, og den utviklingen vil fortsette om disse forslagene blir til lov. Det var ikke uten grunn at sider som Facebook, Google og Wikipedia reagerte på den nye virkeligheten som SOPA og PIPA ville medføre.

Storstilt overvåkning av sosiale medier på gang

Den britiske regjeringen planlegger neste måned å foreslå et nytt gigantisk overvåkningssystem i følge Internet Service Providers' Association. Det nye systemet skal lagre all kommunikasjon på sosiale medier, lynmeldingstjenester (som f.eks MSN og Skype) og e-post. De skal ikke lagre innhold, men hvem som kommunisererer med hvem, når kommunikasjonen foregår, hvor sender og mottaker befinner seg og hvilken plattform kommunikasjonen foregår på.

Om denne informasjonen stemmer så snakker vi om det verste overvåkningsregimet i den vestlige verden, kun slått globalt av nasjoner som Nord-Korea, Kina og Iran. Et slikt totalt overvåkningssystem vil endre Storbritannia for godt, både med at personvernet ikke lengere eksisterer og muligheten til å ytre seg uten konsekvenser blir mindre. I det øyeblikket man vet alt som alle borgere i et land så er friheten ikke lengere til stede, uavhengig om hva myndighetene sier at de skal gjøre med den informasjonen. Bare det å vite at informasjon lagres hindrer mennesker fra å opptre fritt og kommunisere med hvem de vil. Terskelen for å ta kontakt for å få hjelp med alkoholproblem, eller for å komme ut av en voldelig relasjon vil bli langt høyere når man vet at informasjonen lagres og at man aldri kan vite hvilke hender opplysningene havner i.

Personvern og privatliv er avgjørende menneskerettigheter - hvem du skriver til på facebook eller sms er privat, og hvem du sender bilder til på e-post er mellom deg og mottakeren. Det er et viktige prinsipp å slå fast, og det er absolutt ikke noe myndighetene har rett til å overvåke. Dette er rettigheter som politikere ikke har rett til å ta fra sin egen befolkning, det er et svik og det er totalitært å innføre et overvåkningssamfunn. Fremgangen for det fascistiske tankesettet er skremmende, og det er Storbritannia og USA som leder an, vi skrev i forrige uke om USA sine nye retningslinjer som fører til 5 års overvåkning av alle borgere.

Vi så det med datalagringsdirektivet, Norge kom diltende etter og mye av argumentasjonen til de som var for datalagringsdirektivet var at Norge ikke måtte bli en frihavn for kriminelle. Det argumentet er det all grunn til å frykte vil bli brukt igjen når Norge skal følge i sine aliertes fotspor i dette spørsmålet. Vi savner at overvåkningspartiene Høyre og Arbeiderpartiet gjør det klart hvor grensa skal gå, hvor mye av vårt privatliv skal ofres og hvor sterk myndighetskontroll skal man ha med egne borgere. Så lenge man ikke får tydelige garantier i disse spørsmålene så er det all grunn til å forvente og frykte at også Norge vil innføre et overvåkningsregime i løpet av noen år.

Det er ikke noe som heter litt overvåkning, for mennesker med onde hensikter vil alltid lete etter hullene i overvåkningsnettet. Så inntil den totale overvåkning er innført så vil alltid det være den vanlige borger som blir overvåket, mens de som driver med lyssky virksomhet bruker teknologien for å skjule sine spor og dermed ikke havne i myndighetenes enorme register. Massiv overvåkning er også en sikkerhetstrussel, når man tar inn for mye overvåkningsmateriale så er sjansen for at viktig trusselinformasjon forsvinner ytterst stor og i tillegg så vil all informasjon som lagres kunne havne i gale hender og misbrukes av mennesker som har onde hensikter. Så det er umulig å overvåke seg til trygghet.

Våre britiske brødre og søstre må kjempe for fortsatt personvern og frihet, de er i frontlinjen for en kamp som ved nederlag vil flytte seg videre utover Europa. Personvernspørsmålet er den viktigste kampen i vår tid, og det er en kamp vi ikke har råd til å tape. Så prat høyt og tydelig om de her spørsmålene til dine venner og familie, vekk opp de som har sovnet og vis de hvordan morgendagen vil se ut om man ikke står opp for sin frihet. Vi kan bare lykkes om vi blir mange og jobber hardt.

EU vil forby programvare

EU-kommisjonen vedtok 28.mars sin nye kamp mot cyberkriminalitet, blant annet opprettelse av en felles politisamarbeid underlagt Europol. Men det som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at de også ønsker å begynne å forby programvare som kan brukes til nettkriminalitet.

Tanken om å forby programmer som kan brukes til ulovlig aktivitet er ikke ny, det er flere innenfor underholdningsindustrien som har ønsket et forbud både for P2P-fildelingsteknologi og torrent-programmer. Og nå får man altså et ullent vedtak, som ikke konkretiserer på noen måte hvilke programmer som skal forbys i EU, bare generelt prat om "botnets". Det er viktig å slå fast at det ikke er programmer og teknologi som er grunn til kriminalitet, det er resultat av et misbruk som er utført av mennesker som har programmet i sitt eie. Derfor er det å kriminalisere mennesker som jobber med teknologiutvikling og lager dataprogrammer en veldig dårlig ide.

Hvordan det praktisk skal fungere er vanskelig å forstå, teknologiutviklingen ligger alltid i forkant av lovverket. Derfor er det særdeles skremmende at omtalen av forbudet er så difust, for det gir åpning for at myndighetene hele tiden kan slå ned på programvare og så blir rettsprinsippene snudd på hode med at utvikleren må få erklært produktet for lovlig i stede for at politiet må gå til domstolen før de kan stoppe distrubusjon av et produkt. Vi ser også for oss at allerede med første truende brev fra Europol så vil mange utviklere kaste sitt dataprogram av frykt for å bli involvert i en alvorlig politisak. Dermed blir teknologiutviklingen strupt og særlig mindre bedrifter eller enkeltpersoner med gode ideer vil være ekstremt sårbare under et slikt totalitært system.

Det er også god grunn til å frykte at når myndighetene tar kontroll over hva slags produkter det er lov å lage eller eie så vil det være muligheter for å utvide listen over ulovlige programmer etterhvert som de ser seg tjent med det, f.eks til fildelingsprogrammer eller anonymiseringsverktøy for trygg internettsurfing.  En slik utvikling er opplagt totalitær og det bygger på tanken om en total kontroll med menneskers kommunikasjon og virke på internett. Det må være slik at det er aktive kriminelle handlinger som skal straffes, og ikke det å ha utstyr som ved misbruk kan føre til fremtidige kriminelle handlinger.

Krever Google-sensur

I Storbritannia så har en komite nedsatt av den britiske regjeringen lagt frem et forslag om å kreve at søkemotorer som Google og sosialemedier som Twitter skal begynne å sensurere sitt innhold i henhold til britisk rett.

Saken har oppstått i kjølvannet av at de strenge krav britiske mediebedrifter har ved omtale av informasjon om offentlige personer, så derfor ble blant annet fotballspilleren Ryan Giggs ikke omtalt med navn når han havnet i en utroskapsskandale. Men på sosiale medier så spredde informasjonen seg fort og det ble etterhvert slik at alle visste hvem det var, men media måtte likevel holde det skjult.

Det her er et vanskelig tema, det er utvilsomt at også kjente mennesker har rett på et privatliv og deres personvern fortjener beskyttelse. Samtidig er sensur ikke et godt virkemiddel, sjansen for misbruk ved å lage et sensur-regime er betydelig og det er vanskelig å forsvare at spesielt søkemotorer skal sensurere informasjon som ligger på nettet.

Det er også slik at et lands rettsvesen ikke kan stå over den frie flyt på internett, så det er urimelig at en britisk rett skal kunne bestemme hva et internasjonalt selskap som Google skal sensurere. Det er mulig løsningen blir at man bruker ip-adresse til å avgjøre hvilken informasjon borgere i forskjellige land vil ha tilgang til, vi vet at Google og andre store aktører allerede gir store innrømmelser til totalitære stater om fjerning av opplysninger disse statene ikke liker - men en særlig god løsning er det ikke.

Rykter har gått til alle tider, det ligger i menneskenaturen å være nysgjerrig og spre informasjon og kunnskap seg i mellom, både om de store og de små ting. Forskjellen med den nye teknologien er at denne kunnskapen spres langt kjapere enn før og til flere mennesker, og det er i de fleste tilfeller en positiv utvikling. Vi kan ikke strupe den frie flyt av informasjon på internett for å hindre at også uheldig og kanskje til og med løgnaktig informasjon spres om enkeltpersoner. Vi mener at de som legger ut informasjon har et personlig ansvar og det må være slik at injurierende påstander fortsatt kan straffes, men det gjør også at det vil være et skille mellom hva en anonym bruker på twitter skriver og hva en avis med redaktøransvar skriver. Det er slik det må være, for en avis vil alltid ha en større tyngde når de fremsetter en påstand enn en vanlig borger, og særlig om den borgeren er anonym. Det florerer også med rykter på nettet, og det må ligge en viss troverdighet bak før et rykte får ben å fly på, så nettet har på mange måter en selvsensur når det gjelder hvilke kilder de anser som troverdige.

Vi vil også vektlegge at det fins tilfeller der media ikke gjør jobben sin, og da er det viktig at det fins andre kilder til informasjon. Et godt eksempel er tidligere presidentkandidat John Edwards som var utro mot sin kreftsyke kone og fikk barn med sin elskerinne, og nå er tiltalt for å bruke valgkamppenger til å skjule denne informasjonen. Media tok aldri tak i saken, mens ryktene gikk hett på nettet, og det førte til slutt at kjendisbladet The National Enquirer slo saken stort opp. Om disse opplysningene skulle bli slettet fra sosiale medier og at Google måtte slette linker til alle sider som omtalte saken, før et "seriøst" medium valgte å publisere den, så ville det vært et stort demokratisk problem og uakseptabelt angrep på ytringsfriheten.

Så selvom det er et dilemma mellom ytringsfrihet og kjente menneskers personvern så må vi advare sterkt mot sensur og heller fremheve det personlige ansvaret som ligger i bruk av sosiale medier.

Sensur på MSN og Facebook

Digi.no melder i dag at MSN sensurerer linker til The Pirate Bay slik at de som bruker deres meldingstjeneste ikke kan dele informasjon seg i mellom. Det er ikke de eneste som hindrer linker til torrentsider, også Facebook nekter sine brukere å linke til fildelingssider. Det åpner opp for å stille spørsmål rundt hvilken rolle slike tjenster har til å sensurere innhold de ikke liker. Private bedrifter har rett til selv å bestemme hvilket produkt de ønsker å tilby sine brukere, men det er likevel grunn til å være kritisk til alle som ønsker å hindre fri informasjonsflyt.

Verken MSN eller Facebook er ansvarlig for innholdet på The Pirate Bay, og innholdet på den siden kan på ingen måte sies å være krenkende mot menneskeverdet eller skadelig for barn - og selvom det ligger kopibeskyttet materiale der, så ligger tilsvarende materiale også på Google eller andre søkemotorer. Terskelen bør være ekstrem høy for sensur, og det er i det hele og store et felt som private bedrifter ikke bør bevege seg inn på. Vi ønsker ikke en verden der frihet til informasjon avgjøres av hvilke nettsider du har tilgang til, og vi vet at presset på å sensurere innhold er økende og da spesielt fra underholdningsindustrien. Alvorlig nok er det at enkelttjenester som MSN velger å sensurere bort innhold de ikke liker, men langt verre er det om nettleverandører også begynner med det samme. The Pirate Bay er allerede blokkert i en rekke land, og da er terskelen alt for lav til å gripe til sensur.

Vi forsvarer ikke ulovlig fildeling, men å bruke sensur som våpen for å få bukt på det er uakseptabelt. Det fins mye fritt og lovlig materiale på torrentsider, og det er en god teknologi for å spre et budskap. Det er både fullt lovlig politisk og religiøst materiale på The Pirate Bay, i tillegg til at det fins historisk materiale som ikke lengere er underlagt kopibeskyttelse. Ved å sensurere et nedsted så hindrer man en rekke lovlige kilder til informasjon, og det kan sammenlignes med at man fengsler uskyldige mennesker av frykt for at noen skyldige skal gå fri. Det passer seg ikke i et fritt samfunn og det er en krenkelse av både de som ikke får tilgang til innholdet og de som ikke får spredt sin informasjon.

Den mest effektive måten for underholdningsindustrien å sikre sine inntekter på er å bruke teknologien til sin fordel,og lage tjenester som er brukervennlige og av høy kvalitet slik at ulovlig fildeling blir mindre attraktivt. Og musikkbransjen er absolutt på riktig vei med streamingtjenester som Spotify og Wimp. Så vi mener det er en langt mer fornuftig retning å gå i i stede for å velge en totalitær løsning.

Så vi håper at MSN snur i denne saken og igjen lar det være opp til brukerne å bestemme hvilken informasjon de kan dele seg i mellom.

USA sjokkerer med nye retningslinjer for overvåkning

Vi har flere ganger vært bekymret for at når først verktøy for overvåkning er på plass så vil de bli utvidet gang på gang, og det uten politisk debatt. I England er datalagringsdirektivet versjon 2 på gang, siden de har oppdaget at det er alt for mange hull i den orginale versjonen. Og i går kom nyheten fra USA om at Obama-administrasjonen har godtatt nye retningslinjer som gjør at amerikanske antiterror myndigheter nå kan lagre informasjon om amerikanske borgere i 5 år uten skjellig grunn til mistanke om forbindelse til terrorisme.

Tidligere har det vært et krav om 6 månders lagring, og etter det så skulle data slettes om det ikke var skjellig grunn til mistanke om involvering i terrorisme.Så endringen er en voldsom innskjerpelse, og man har på mange måter gått over i en annen fase av overvåkning - i fra at man skal kunne hente ut data i nær fortid for å avdekke sikkerhetstrusler til å ha et totalt arkiv over menneskers kommunikasjon og bevegelser gjennom store deler av livet.

Og argumentasjonen er veldig beskrivende for hvordan amerikanske myndigheter tenker. Advokat for antiterrormyndighetene, Robert S. Litt sier følgende: “On Day One, you may look at something and think that it has nothing to do with terrorism. Then six months later, all of a sudden, it becomes relevant.”

Utfra det tankesettet fins det ikke begrensninger for hvor lenge man bør lagre informasjon, eller for den delen hvilken informasjon som skal lagres. Et samfunn der man lagrer all informasjon for at det en dag muligens kan kobles til en kriminell handling er totalitært, og det vil i prinsippet si at man ikke har et personvern. USA er kommet lengere på den veien som norske og europeiske myndigheter også vandrer i stadig økende tempo på, og spørsmålet som overvåkningsentusiastene ikke vil svare på er hvor grensen går for en slik samfunnsutvikling.

Vi oppfordrer alle til å fortsette å presse på politikere som taler for overvåkning om hvor grensen skal gå, bruk gjerne utviklingen vi ser i England og USA som argumentasjon, og få de til å forklare hvor de verdimessig og ideologisk vil sette grenser for overvåkning av egen befolkning.

Google med tette bånd til amerikanske myndigheter

Det er et tett samarbeid mellom amerikanske myndigheter og de største nettsidene I verden. Aftenposten skrev i forrige uke om at amerikanske sikkerhetsmyndigheter overvåker Twitter og Facebook, og nå tettes båndene mellom Google og Pentagon også.

Regina Dugan som har vært ledende i etterretningsarbeid hos Pentagon skifter nå beite og tar seg jobb i Google. Det i seg selv er ikke spesielt oppsiktsvekkende, men når man ser hvordan kontaktnettet mellom verdens største søkemotor og amerikanske myndigheter har blitt vevd sammen de siste årene så er faresignalene tydelige.

I fjor så fikk amerikanske myndigheter i hemmelighet tilgang til data for Wikileaks støttespillere, blant annet IP-adresser til Gmail-kontoer – ikke bare IP brukt ved innlogging, men også IP for de som sendte eller mottok eposter fra de aktuelle kontoene. Og opplysningene var datert helt tilbake til 2009.

I første halvår 2011 så ble informasjon om over 11.000 brukere gitt av Google til amerikanske myndigheter. For Norge så var det ingen slike tilfeller. Google er selvsagt pålagt å gi informasjon ved dom, men forskjellen fra andre tjenester er at de lagrer store mengder data som dermed kan bli brukt mot deres brukere. Og når amerikanske myndigheter har så lett tilgang til denne informasjonen så er det bekymringsfullt utfra demokrati og personvernståsted, som Wikileaks-saken viser til fulle.

Vi har tidligere skrevet om at Google har nektet å følge oppfordring fra europeiske datatilsyn, og har innført nye brukervilkår som mest sannsynlig er i strid med EUs regelverk. Så det kan virke som Google er veldig selektive når det gjelder hvilke myndighetsorganer de hører på, de som er opptatt av å sikre borgeres personvern og personlige integritet står tydeligvis ikke i like høy kurs som amerikanske etteretningsmyndigheter.

Vi har anbefalt alternativ søkemotor til Google, DuckDuckGo som er en helt anonym tjeneste som ikke lagrer hva du søker etter.  Og de har opplevd en kraftig økning i sin trafikk de siste månedene – noe som viser at folk begynner å ta på alvor deres eget personvern.

Et angrep på ytringsfriheten fra Storbritannia

I Storbritannia så har det kommet opp en sak som viser hvor innskrenket ytringsfriheten er blitt i mange vestlige land. Aftenposten skriver om Azhar Ahmed som ble arrestert for å komme med kommentarer på sin facebook-side som var sterkt kritisk, og utvilsomt usmakelige, om falne engelske soldaters handlinger i Afghanistan.

Uttalelser om at man ønsker andre mennesker i helvete og kaller de avskum er uverdige kommentarer om nylig avdøde mennesker, og slike uttalelser vinner ikke mange nye venner. Men det er utvilsomt en politisk uttalelse, Ahmed angriper ikke soldatene som privatpersoner, men at de har stilt opp for det han anser som en okkupasjonsmakt i et fremmed land som dreper kvinner og barn. Uavhengig hva man mener om hans mening og hvordan han har formulert den så er det opplagt beskyttet av ytringsfriheten og ingen skal være redd for å bli fengslet for å bruke sin ytringsfrihet.

Det er de mest sjokkerende og usmakelige kommentarene som trenger beskyttelsen av ytringsfriheten mest, og derfor er det så viktig at Ahmed ikke blir dømt for sine uttalelser. Og krigshandlinger vil alltid frembringe mange følelser, og det er noe absurd over at Storbritannia som blant annet er i Afghanistan for å sikre befolkningen menneskerettigheter ikke skal gi de samme rettighetene til egne borgere. I USA har en religiøs gruppe valgt å protestere ved begravelser til falne soldater fra Irak og Afghanistan - og høyesterett har slått fast at de har rett til å gjøre nettopp dette. Det er en langt mer kontroversiell handling enn det å skrive meldinger på facebook, og utvilsomt langt mer krenkende i forhold til de etterlatte som dermed ikke får avholdt den verdige begravelsen de ønsker seg. Men det viser hvor sterkt ytringsfriheten står, og disse skribleriene er definitivt langt innenfor det som er beskyttet av menneskerettighetene.

Vi mener det er naturlig at nettsider og andre medier selv bestemmer hvilke uttalelser de aksepterer på sin plattform, og vi forstår godt at Facebook velger å slette kommentarene. Men derfra til å straffeforfølge slike meninger er det veldig langt og et meningsforbud er meget alvorlig inngrepen i borgernes frihet. Det er også et lovverk som er umulig å opprettholde, det fins millioner av nettsider med politisk debatter og det fremsettes daglig like sjokkerende meninger og det sier seg selv at det er helt umulig å fengsle alle med kontroversielle meninger. Så dermed blir et slikt lovverk brukt til å statuere eksempler og prøve å skremme andre fra å uttale sine meninger. I tillegg er det vanskelig å se hvor den klare grensen for hva som er straffbare ytringere skal gå, og hvem skal sette seg til dommer over hvilke meninger som er akseptable og ikke?

Vi er for ytringsfrihet, det være seg for de som tegner Muhammed eller de som vil ønske vestlige soldater sendt til helvete. Og så får vi jobbe mot et samfunn som gjør at man ikke svarer på ytringer med voldsbruk eller straffereaksjoner.

Angiversamfunnet med og uten App

Digi skrev fredag om at amerikanske delstatsmyndigheter i West Virginia har laget en angiver-app der man med et par klikk kan sende inn varsel om alt fra mistanke om terrorisme til tagging på vegger. En glimrende løsning når vi ser noe vi ikke liker, men ikke syns det er verdt vår tid å kontakte politiet på standardmåten.

Det gir uante muligheter til å få borgere til å spionere og mistenke hverandre - for hva vet jeg egentlig om utlendingen som bor borti i gangen, han har faktisk litt mullah skjegg, så tryggeste er nok å snike meg til et bilde av han og sende inn.

Vi skrev i forrige uke om den norske regjeringens angiverløsning, der man skal melde fra om mennesker er radikalisert eller står i fare for å bli det. Selvom denne amerikanske løsningen er mer moderne enn angivernettstedet til regjeringen så er tankesettet likt. Det handler om at mennesker skal mistenke hverandre, og gjøre terskelen lavere for å ytre sine mistanker til myndighetene. Og da er spørsmålet om det er et slikt samfunn vi ønsker oss?

Svaret er utvilsomt nei, et samfunn er avhengig av tillitsbånd både mellom borgerne, og mellom borgere og stat. Der kommer retten til privatliv inn, retten til å kunne mene og tro hva du vil, retten til vite hvem din anklager er og beskyttelse mot overvåkning. Overvåkning er overvåkning uavhengig om det er en som er ansatt av myndighetene eller om det er naboen din som overvåker deg. Både delststatsmyndighetene i USA og regjeringen i Norge bør tenke seg om på nytt, for det å sette borgere opp mot hverandre og oppmuntre mennesker til å mistro hverandre kan gi uante konsekvenser og skape et samfunn ingen egentlig ønsker seg.

Samler inn mer passasjerdata

Man kan lure på hvor mye passasjerdata som er nødvendig, for det virker som myndighetene aldri kan få nok.

Overvåkingssytemet PNR er amerikanernes registrering av flypassasjer, der de ikke bare ber om naturlige opplysninger som navn og fødselsdato. Men de skal hente inn betalingdata, hvor du skal oppholde deg når du er på reise, om du har noen helseproblemer som om du bruker rullestol eller krever spesiell mat. Og det her skal lagres i 10 til 15 år (alt etter hvem som vinner den meningsløse drakampen av EU og USA).

Det er bortkastede ressurser, de med onde hensikter vil neppe gi riktige opplysninger om hvor de har tenkt å oppholde seg og de vil sikkert også betale de 400 kronene til Ryanair med et helt ufarlig bankkort. Så hva er poenget med å kartlegge menneskers reisemønster på denne lite effektive måten?

Norge skal dessverre dilte etter som vanlig og vil signere avtalen i følge regjeringen. Den troen på at samler man inn mest mulig data om flest mulig mennesker så blir man tryggere er feilaktig. Vi vet at i mange tilfeller så drukner den viktige informasjonen i all uvesentlighetene myndighetene samler inn. Det er på tide at man begynner å tenke andeledes både når det gjelder folks rett til personvern og behovet for å holde befolkningen trygg.

USA tar full kontroll over internett

Etter en rettsavgjørelse i staten Maryland i USA så har hjemmesiden til spilleselskapet Bodog blitt stengt ned. Det spesielle med det her er at verken Bodog eller deres serverleverandør holder til USA, men likevel er nettstedet stengt ned etter en rettsavgjørelse i en enkel stat i USA. Grunnen er at Verisign som er det private selskapet som styrer .com, .net og .name domenene på nettet holder til i California, og har nå gått forbi serverleverandør og stengt ned hele domenet.

Det Bodog driver med (poker og casino) er lovlig i en stor andel av land i verden, og likevel så blir de stengt ned pga internt lovverk i en enkelt stat i USA. Det betyr i klare ordelag at inneholder en side noe som amerikanske myndigheter mener er ulovlig så blir den stengt ned uavhengig av hvordan lovverket er i hjemlandet til eieren av domenet.

Det er et alvorlig angrep på hele tankegangen bak internett der mye av grunnlaget for den frie informasjonsstrømmen nettopp er at ikke et enkelt land kan stenge ned innhold de ikke liker. Vi vet at en rekke totalitære land som f.eks Kina og Iran stenger for at deres innbyggere kan gå inn på en rekke sider som ikke er godkjente av myndighetene, men det her er langt mer alvorlig siden USA ikke bare hindrer sin egen befolkning å bruke nettsider, men at de faktisk gjør at ingen i hele verden kan gå inn på de aktuelle nettstedene.

Vi er meget bekymret for utviklingen, og det er viktig at alle gode krefter går sammen om å finne løsninger som gjør at det frie internett blir bevart - og vi kan ikke forstå at resten av verdens myndigheter kan sitte stille å se på at amerikanske myndigheter tar full kontroll over hele grunnlaget for internett.

Look to California

Vi har denne uken skrevet blant annet om google-historikken som søkemotoren lagrer og at de 1.mars gir videre til sine samarbeidende sider. Vi har vært tydelig på at det må komme klare regler for hva private aktører kan lagre av personlige opplysninger og ikke minst at de gir info om det i klare og tydelige ordelag.

Nå ser det ut som California er på vei i riktig retning, de krever nå at mobilapplikasjoner skal gi informasjon om hvilke personopplysninger de lagrer om  brukeren og hvordan de bruker den informasjonen de samler inn. Det er veldig positivt, og California er en viktig stat siden mange av de største teknologi bedrifter holder til i staten. Det kan dermed også få betydning for dine rettigheter som norsk kunde.

Vi oppfordre norske politikere til å se til California om hvordan det er mulig å lage regelverk som sikrer norske borgere et godt personvern.

FN truer det frie Internett!

Med Kina og Russland i spissen så ønsker FN å ta kontroll over internett. Det svenske nettstedet idg.se skriver om planene om å sentralisere all nettkontroll under FN-paraplyen. FN er fylt opp av stater som ikke setter ytringsfrihet høyt og som i stor grad ser på fri internettbruk som en trussel mot deres makt og kontroll over befolkningen.

Det er umulig å se for seg at disse statene, sammen med stadig mer overvåkningskåte vestlige land, vil kunne komme frem til annet enn kraftige restriksjoner på både politiske og andre ytringer. Det er heller ikke et behov for å samle internett under en kontrollmyndighet, det er et alvorlig demokratisk problem at en liten gruppe skal sitte med all makt til å styre hvem som får være på internett og hva de skal kunne gjøre på nettet.

Det er viktig at folk fortsetter kampen mot overvåkningssamfunnet, det er ikke tid for hvile selvom man har vunnet noen slag. Myndighetene som føler seg truet av det frie internett vil ikke gi opp å forsøke å overvåke deg og ditt, og de vil hele tiden se etter nye muligheter til å lure befolkningen til å godta og sette trygghet foran frihet. Men det fins ikke noe som heter litt overvåkning, så lenge overvåkningen ikke er totalt og det fins smutthull så vil alltid onde krefter bruke seg av smutthullene - og det vil føre til at myndighetene vil foreslå nye innskrenkninger i befolkningens grunnleggende frihet. Vi ser allerede at datalagringsdirektivet versjon 2.0 er på vei, som vi skrev om i et blogginnlegg tidligere denne uken. For de som tror at overvåkning er svaret så vil det aldri bli nok kontroll over mennesker og vår kommunikasjon.

Ta vare på ditt eget personvern og din integritet gjennom å bli medlem i Speak for Freedom!

Overvåkningen intensiveres videre

"Den britiske regjeringen mener EUs datalagringsdirektiv ikke er effektivt nok mot terrorisme. De vil blant annet overvåke hvilke nettsider innbyggerne bruker og hvem de har kontakt med på Facebook."

Det er det dystre bilde Aftenposten gir oss, og det er desverre slik overvåkning fungerer. Det er umulig å overvåke seg frem til sikkerhet, og når man ikke innser det så vil eneste farbare vei være å hele tiden stramme inn når overvåkningsentusiastene ser at overvåkningen har for mange hull. Skal overvåkning fungere så må den være total, for inntil da så vil alle med onde hensikter alltid lete etter og bruke smutthullene som er der. De faglige rådene har vært tydelige på at det ikke er vanskelig å omgå datalagringsdirektivet om man ønsker det, og da sitter man igjen med å overvåke vanlige menneskers kommunikasjon. Overvåkning er et unødvendig onde, og det er ikke mulig å ha både et overvåkningsamfunn og et fritt demokratisk samfunn.

Det tilhører privatlivet hvem man prater med på sosiale medier eller for den del mobiltelefonen, det er en informasjon som man har en grunnleggende rett til å styre selv. Den retten er allerede kraftig utvannet med datalagringsdirektivet versjon 1, og vi ser nå hva som venter oss litt frem i tid. Det er derfor viktig at befolkningen står opp, ikke bare i de politiske prosesser, men også at man tar praktiske grep for å hindre å bli offer for overvåkning.

Vi er derfor stolte over vårt tilbud som gir medlemmer i Speak for Freedom anonyme mobilnummer* slik at myndighetene ikke kan fotfølge deg døgnet rundt.Det er et helt lovlig og effektivt tilbud når du ønsker å være anonym og sikre deg mot overvåkning.

Du kan bli medlem i Speak for Freedom ved å besøke vår hjemmeside. Stå opp for din frihet i dag!

* Medlemmer får et norsk mobilabonnement registrert via vår organisasjon som ikke er underlagt norsk jurisdiksjon, slik at det ikke er sporbart til den enkelte bruker. Vi gir ikke ut noen form for medlemsinformasjon