Dette har vi skrevet om denne uka:

Det går mot helg og her er det viktigste vi har skrevet om denne uka:

EU vil forby programvare

EU-kommisjonen vedtok 28.mars sin nye kamp mot cyberkriminalitet, blant annet opprettelse av en felles politisamarbeid underlagt Europol. Men det som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at de også ønsker å begynne å forby programvare som kan brukes til nettkriminalitet. Les videre

Stortinget nektes å behandle overvåkningslov

Opposisjonen på Stortinget nektes av regjeringen å fremsette forslag, gjennomføre høringer og be om svar fra departementer om hvordan den svenske FRA-loven påvirker sikkerheten og personvernet for norske borgere. Det er særdeles alvorlig at Stortinget skal nektes å følge opp en så viktig sak, som påvirker alle nordmenn. Les videre

 

Ytringsfrihet og Koran-brenning

I går ble Mulla Krekar dømt for drapstrusler, og han har bestemt seg for å anke saken - men det bør også aktoratet gjøre siden dommen inneholder et angrep på ytringsfriheten til to kurdere som Krekar truet på livet etter at de satte fyr på noen sider i Koranen. I dommen slås det fast at Koranen er hellig og at det er en uakseptabel handling å brenne Koranen. Derfor blir ikke kurderne tilkjent erstatning. Les videre 

 

Krever Google-sensur

I Storbritannia så har en komite nedsatt av den britiske regjeringen lagt frem et forslag om å kreve at søkemotorer som Google og sosialemedier som Twitter skal begynne å sensurere sitt innhold i henhold til britisk rett. Les videre

EU vil forby programvare

EU-kommisjonen vedtok 28.mars sin nye kamp mot cyberkriminalitet, blant annet opprettelse av en felles politisamarbeid underlagt Europol. Men det som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at de også ønsker å begynne å forby programvare som kan brukes til nettkriminalitet.

Tanken om å forby programmer som kan brukes til ulovlig aktivitet er ikke ny, det er flere innenfor underholdningsindustrien som har ønsket et forbud både for P2P-fildelingsteknologi og torrent-programmer. Og nå får man altså et ullent vedtak, som ikke konkretiserer på noen måte hvilke programmer som skal forbys i EU, bare generelt prat om "botnets". Det er viktig å slå fast at det ikke er programmer og teknologi som er grunn til kriminalitet, det er resultat av et misbruk som er utført av mennesker som har programmet i sitt eie. Derfor er det å kriminalisere mennesker som jobber med teknologiutvikling og lager dataprogrammer en veldig dårlig ide.

Hvordan det praktisk skal fungere er vanskelig å forstå, teknologiutviklingen ligger alltid i forkant av lovverket. Derfor er det særdeles skremmende at omtalen av forbudet er så difust, for det gir åpning for at myndighetene hele tiden kan slå ned på programvare og så blir rettsprinsippene snudd på hode med at utvikleren må få erklært produktet for lovlig i stede for at politiet må gå til domstolen før de kan stoppe distrubusjon av et produkt. Vi ser også for oss at allerede med første truende brev fra Europol så vil mange utviklere kaste sitt dataprogram av frykt for å bli involvert i en alvorlig politisak. Dermed blir teknologiutviklingen strupt og særlig mindre bedrifter eller enkeltpersoner med gode ideer vil være ekstremt sårbare under et slikt totalitært system.

Det er også god grunn til å frykte at når myndighetene tar kontroll over hva slags produkter det er lov å lage eller eie så vil det være muligheter for å utvide listen over ulovlige programmer etterhvert som de ser seg tjent med det, f.eks til fildelingsprogrammer eller anonymiseringsverktøy for trygg internettsurfing.  En slik utvikling er opplagt totalitær og det bygger på tanken om en total kontroll med menneskers kommunikasjon og virke på internett. Det må være slik at det er aktive kriminelle handlinger som skal straffes, og ikke det å ha utstyr som ved misbruk kan føre til fremtidige kriminelle handlinger.

Stortinget nektes å behandle overvåkningslov

Opposisjonen på Stortinget nektes av regjeringen å fremsette forslag, gjennomføre høringer og be om svar fra departementer om hvordan den svenske FRA-loven påvirker sikkerheten og personvernet for norske borgere. Det er særdeles alvorlig at Stortinget skal nektes å følge opp en så viktig sak, som påvirker alle nordmenn. Ca 80 prosent av norsk internett-trafikk går via Sverige, så denne svenske loven har betydelig påvirkning i det norske samfunnet.

Loven er på mange måter langt alvorligere angrep på nordmenns personvern og personlige integritet enn det er for svenskene selv. Det skyldes at behandlingen i riksdagen gjorde at kommunikasjonstrafikk innad i Sverige ikke skulle omfattes av FRA-loven, mens den altså omfatter trafikk over landegrensene.

Det har aldri kommet noen offentlig vurdering fra norske myndigheter på hvordan denne svenske loven påvirker den norske datakommunikasjon, og derfor burde de ta i mot forslaget fra opposisjonen med åpne armer. Argumentasjonen om at norske myndigheter ikke har påvirkning på svensk lov er veldig tynn, Stortinget jobber kontinuerlig med politiske saker hvor deres påvirkningskraft er minimal, og det i saker som har langt mindre betydning for norske borgere enn denne saken.

Og det er heller ikke slik at norske myndigheter er maktesløse i denne saken. De kan trekke Sverige inn for EU-domstolen, og det kan også være et angrep på norsk suverenitet siden FRA-loven gir tillatelse til å overvåke kommunikasjon som har betydning for svensk sikkerhet og utenrikspolitikk. I tillegg så må man se på tekniske og økonomiske virkemidler, f.eks hvordan man kan unngå at så stor andel av trafikken går via svenske servere.

En åpen behandling i Stortinget vil også gi mer oppmerksomhet rundt FRA-loven spesielt og personvern generelt. I dag er det dessverre slik at veldig få vet om FRA-loven og i enda mindre grad at den påvirker norsk kommunikasjonstrafikk. Personvern er avgjørende for hvilken fremtid vi skal forme, og det er et saksfelt som bare vil bli viktigere og viktigere når teknologien blir integrert i alle menneskers daglige liv. Vi kan ikke forstå at Stortinget ikke skal få diskutere denne saken fritt, og er det noe som det er verd å bruke ressurser på så er det nettopp slike store fundamentale spørsmål.

Vi reagerer spesielt sterkt på at det argumenteres med at forslagene fra opposisjonen aldri blir vedtatt, det ene er at det er usedvanlig maktarrogant, og det andre er at det ikke er sikkert at overvåkningsentusiastene i regjeringen får gjennomslag. Det er et stort folkelig engasjement i spørsmål rundt personvern og datalagringsdirektivet viste at både i Sp og Sv er det betydelige krefter som er villige til å stå opp for disse verdiene. Gode forslag som favner bredt politisk kan få flertall i Stortinget, spesielt om det avdekkes hvor stor involvering svenske myndigheter har på norsk internett-trafikk.

Vi håper også at opposisjonen fortsetter å stille spørsmål til regjeringen, det hadde vært meget interessant å høre om norske myndigheter kategorisk kan slå fast at de ikke får opplysninger om norske borgere som svenske myndigheter har fått via sin FRA-overvåkning.

Krever Google-sensur

I Storbritannia så har en komite nedsatt av den britiske regjeringen lagt frem et forslag om å kreve at søkemotorer som Google og sosialemedier som Twitter skal begynne å sensurere sitt innhold i henhold til britisk rett.

Saken har oppstått i kjølvannet av at de strenge krav britiske mediebedrifter har ved omtale av informasjon om offentlige personer, så derfor ble blant annet fotballspilleren Ryan Giggs ikke omtalt med navn når han havnet i en utroskapsskandale. Men på sosiale medier så spredde informasjonen seg fort og det ble etterhvert slik at alle visste hvem det var, men media måtte likevel holde det skjult.

Det her er et vanskelig tema, det er utvilsomt at også kjente mennesker har rett på et privatliv og deres personvern fortjener beskyttelse. Samtidig er sensur ikke et godt virkemiddel, sjansen for misbruk ved å lage et sensur-regime er betydelig og det er vanskelig å forsvare at spesielt søkemotorer skal sensurere informasjon som ligger på nettet.

Det er også slik at et lands rettsvesen ikke kan stå over den frie flyt på internett, så det er urimelig at en britisk rett skal kunne bestemme hva et internasjonalt selskap som Google skal sensurere. Det er mulig løsningen blir at man bruker ip-adresse til å avgjøre hvilken informasjon borgere i forskjellige land vil ha tilgang til, vi vet at Google og andre store aktører allerede gir store innrømmelser til totalitære stater om fjerning av opplysninger disse statene ikke liker - men en særlig god løsning er det ikke.

Rykter har gått til alle tider, det ligger i menneskenaturen å være nysgjerrig og spre informasjon og kunnskap seg i mellom, både om de store og de små ting. Forskjellen med den nye teknologien er at denne kunnskapen spres langt kjapere enn før og til flere mennesker, og det er i de fleste tilfeller en positiv utvikling. Vi kan ikke strupe den frie flyt av informasjon på internett for å hindre at også uheldig og kanskje til og med løgnaktig informasjon spres om enkeltpersoner. Vi mener at de som legger ut informasjon har et personlig ansvar og det må være slik at injurierende påstander fortsatt kan straffes, men det gjør også at det vil være et skille mellom hva en anonym bruker på twitter skriver og hva en avis med redaktøransvar skriver. Det er slik det må være, for en avis vil alltid ha en større tyngde når de fremsetter en påstand enn en vanlig borger, og særlig om den borgeren er anonym. Det florerer også med rykter på nettet, og det må ligge en viss troverdighet bak før et rykte får ben å fly på, så nettet har på mange måter en selvsensur når det gjelder hvilke kilder de anser som troverdige.

Vi vil også vektlegge at det fins tilfeller der media ikke gjør jobben sin, og da er det viktig at det fins andre kilder til informasjon. Et godt eksempel er tidligere presidentkandidat John Edwards som var utro mot sin kreftsyke kone og fikk barn med sin elskerinne, og nå er tiltalt for å bruke valgkamppenger til å skjule denne informasjonen. Media tok aldri tak i saken, mens ryktene gikk hett på nettet, og det førte til slutt at kjendisbladet The National Enquirer slo saken stort opp. Om disse opplysningene skulle bli slettet fra sosiale medier og at Google måtte slette linker til alle sider som omtalte saken, før et "seriøst" medium valgte å publisere den, så ville det vært et stort demokratisk problem og uakseptabelt angrep på ytringsfriheten.

Så selvom det er et dilemma mellom ytringsfrihet og kjente menneskers personvern så må vi advare sterkt mot sensur og heller fremheve det personlige ansvaret som ligger i bruk av sosiale medier.

Ytringsfrihet og Koran-brenning

I går ble Mulla Krekar dømt for drapstrusler, og han har bestemt seg for å anke saken - men det bør også aktoratet gjøre siden dommen inneholder et angrep på ytringsfriheten til to kurdere som Krekar truet på livet etter at de satte fyr på noen sider i Koranen. I dommen slås det fast at Koranen er hellig og at det er en uakseptabel handling å brenne Koranen. Derfor blir ikke kurderne tilkjent erstatning.

Vi må begynne med å slå fast at hva som er hellig er opp til det enkelte individ å bestemme, det er ikke slik at det fins en liste over hva som er hellige bøker eller andre hellige symboler. Så at en rett skal sette seg til doms over hva som er hellig er uakseptabelt og langt utover det som er deres oppgave. Vi har ikke et forbud i Norge verken når det kommer til brenning av religiøse bøker eller nasjoners flagg. Stortinget slo i 2008 fast at nettopp pga ytringsfriheten er det viktig å tillate slike markeringer som flaggbrenning.

Vi forstår fullt og helt at det kan virke støtende både med koran-brenning og muhammed-tegninger, men det er langt innenfor ytringsfriheten å støte andre mennesker uavhengig av om man forstår at handlingen er støtende eller ikke. Når dommen sier at disse to kurderne gjennom å ha støtet Krekar har medvirket til at de er blitt drapstruet og dermed ikke skal tilkjennes erstatning så er det oppsiktsvekkende. Om en slik dom blir stående så ikke bare fordømmer det en lovlig politisk protest (koran-brenning), men det ansvarliggjør også ofrene for drapstruslene at de selv, ved sin markering, har satt seg i en situasjon hvor de må bære skyld for at det blir rettet drapstrusler mot dem.

Det har vært en debatt i samfunnet om forholdet mellom ytringsfrihet og ytringsansvar, og det er forsåvidt en interessant diskusjon. Men det her viser også hvor galt det kan gå når ytringsansvaret får en for stor plass. Ytringsfriheten er ikke kun ment for fornuftige og gjennomreflekterte meninger, den skal være total - selv om 99,99% av befolkningen mener at ytringen både er usmakelig og dum. Om vi får en domstol som skal vurdere hva som er akseptabel bruk av ytringsfriheten så er vi på ville veier, du skal aldri trenge å forsvare at du bruker din ytringsfrihet eller begrunne hvorfor det er riktig å bruke den. Når noen ikke takler andre menneskers frie rett til å uttrykke seg, og bruker vold eller trusler om vold for å hindre de til å bruke sin selvklare rett til ytring så skal de dømmes strengt og det er ingen formildende omstendighet om meningen de reagerer mot er uakseptabel eller usmakelig.

Derfor kan ikke dommen bli stående, og dommen slik den er formulert er et overgrep på de to kurdernes ytringsfrihet og det er også et advarsel til andre mennesker om de krenker Koranen så har de et medansvar for hvilke reaksjoner som de utsettes for. Slik sett er dommen en seier for Mulla Krekar, for selvom han er dømt så har han fått rettslig slått fast at man ikke skal krenke Koranen. Vi håper at lagmannsretten vil være tydelig i sin ankebehandling på at retten ikke kan bestemme hva som er hellige symboler, og at de slår fast at selvom man gjør eller sier noe som andre finner støtende så medvirker man likevel ikke til havne i en trusselsituasjon.

Sensur på MSN og Facebook

Digi.no melder i dag at MSN sensurerer linker til The Pirate Bay slik at de som bruker deres meldingstjeneste ikke kan dele informasjon seg i mellom. Det er ikke de eneste som hindrer linker til torrentsider, også Facebook nekter sine brukere å linke til fildelingssider. Det åpner opp for å stille spørsmål rundt hvilken rolle slike tjenster har til å sensurere innhold de ikke liker. Private bedrifter har rett til selv å bestemme hvilket produkt de ønsker å tilby sine brukere, men det er likevel grunn til å være kritisk til alle som ønsker å hindre fri informasjonsflyt.

Verken MSN eller Facebook er ansvarlig for innholdet på The Pirate Bay, og innholdet på den siden kan på ingen måte sies å være krenkende mot menneskeverdet eller skadelig for barn - og selvom det ligger kopibeskyttet materiale der, så ligger tilsvarende materiale også på Google eller andre søkemotorer. Terskelen bør være ekstrem høy for sensur, og det er i det hele og store et felt som private bedrifter ikke bør bevege seg inn på. Vi ønsker ikke en verden der frihet til informasjon avgjøres av hvilke nettsider du har tilgang til, og vi vet at presset på å sensurere innhold er økende og da spesielt fra underholdningsindustrien. Alvorlig nok er det at enkelttjenester som MSN velger å sensurere bort innhold de ikke liker, men langt verre er det om nettleverandører også begynner med det samme. The Pirate Bay er allerede blokkert i en rekke land, og da er terskelen alt for lav til å gripe til sensur.

Vi forsvarer ikke ulovlig fildeling, men å bruke sensur som våpen for å få bukt på det er uakseptabelt. Det fins mye fritt og lovlig materiale på torrentsider, og det er en god teknologi for å spre et budskap. Det er både fullt lovlig politisk og religiøst materiale på The Pirate Bay, i tillegg til at det fins historisk materiale som ikke lengere er underlagt kopibeskyttelse. Ved å sensurere et nedsted så hindrer man en rekke lovlige kilder til informasjon, og det kan sammenlignes med at man fengsler uskyldige mennesker av frykt for at noen skyldige skal gå fri. Det passer seg ikke i et fritt samfunn og det er en krenkelse av både de som ikke får tilgang til innholdet og de som ikke får spredt sin informasjon.

Den mest effektive måten for underholdningsindustrien å sikre sine inntekter på er å bruke teknologien til sin fordel,og lage tjenester som er brukervennlige og av høy kvalitet slik at ulovlig fildeling blir mindre attraktivt. Og musikkbransjen er absolutt på riktig vei med streamingtjenester som Spotify og Wimp. Så vi mener det er en langt mer fornuftig retning å gå i i stede for å velge en totalitær løsning.

Så vi håper at MSN snur i denne saken og igjen lar det være opp til brukerne å bestemme hvilken informasjon de kan dele seg i mellom.

Ukens hovedoppslag

Det har vært en innholdsrik uke med Altinn-skandale, åpning for skanning av fingeravtrykk og en regjering som i all hast skal endre grunnleggende prinsipper i samfunnet. Dette er de viktigste sakene fra denne uka:


Regjeringen i blodtåke

Regjeringen ønsker i all hast å vedta et lovverk som gjør at mennesker som er dømt til psykisk helsevern for alvorlige forbrytelser kan sperres inn på livstid om mange nok mennesker hater de. Regjeringen ved helseministeren er åpen om at det er på grunn av Anders Behring Breivik at loven skal vedtas. Men skal virkelig Breivik få så mye makt at han skal forandre alt vi som samfunn står for? Les mer 

USA sjokkerer med nye retningslinjer for overvåkning

Vi har flere ganger vært bekymret for at når først verktøy for overvåkning er på plass så vil de bli utvidet gang på gang, og det uten politisk debatt. I England er datalagringsdirektivet versjon 2 på gang, siden de har oppdaget at det er alt for mange hull i den orginale versjonen. Og i går kom nyheten fra USA om at Obama-administrasjonen har godtatt nye retningslinjer som gjør at amerikanske antiterror myndigheter nå kan lagre informasjon om amerikanske borgere i 5 år uten skjellig grunn til mistanke om forbindelse til terrorisme. Les mer

Altinn-skandalen gir skremmende fremtidsutsikter for datalagring

Skandalen med Altinn er et godt eksempel på hvorfor myndighetsgarantier rundt sikkerhet vedrørende innsamlede personopplysninger er null verd. All informasjon som lagres vil kunne havne i gale hender, det være seg på grunn av tekniske feil som i denne saken, eller på grunn av menneskelige feil eller utro tjenere. Det er usedvanlig viktig at folk er klar over det og ikke lar seg blende av svada-prat fra de som ønsker mer overvåkning og kontroll med norske borgere. Les mer

Skremmende fremtid med fingeravtrykk som våpen

Personvernnemnda har overkjørt datatilsynet ved å tillate at dagligvarekjeden Bunnpris får lagre fingeravtrykk ved salg av øl og røyk og dermed har vi gått over en ny terskel som åpner store og bekymringsfulle angrep på personvernet i fremtiden. Les mer