Ytringsfrihet og Koran-brenning

I går ble Mulla Krekar dømt for drapstrusler, og han har bestemt seg for å anke saken - men det bør også aktoratet gjøre siden dommen inneholder et angrep på ytringsfriheten til to kurdere som Krekar truet på livet etter at de satte fyr på noen sider i Koranen. I dommen slås det fast at Koranen er hellig og at det er en uakseptabel handling å brenne Koranen. Derfor blir ikke kurderne tilkjent erstatning.

Vi må begynne med å slå fast at hva som er hellig er opp til det enkelte individ å bestemme, det er ikke slik at det fins en liste over hva som er hellige bøker eller andre hellige symboler. Så at en rett skal sette seg til doms over hva som er hellig er uakseptabelt og langt utover det som er deres oppgave. Vi har ikke et forbud i Norge verken når det kommer til brenning av religiøse bøker eller nasjoners flagg. Stortinget slo i 2008 fast at nettopp pga ytringsfriheten er det viktig å tillate slike markeringer som flaggbrenning.

Vi forstår fullt og helt at det kan virke støtende både med koran-brenning og muhammed-tegninger, men det er langt innenfor ytringsfriheten å støte andre mennesker uavhengig av om man forstår at handlingen er støtende eller ikke. Når dommen sier at disse to kurderne gjennom å ha støtet Krekar har medvirket til at de er blitt drapstruet og dermed ikke skal tilkjennes erstatning så er det oppsiktsvekkende. Om en slik dom blir stående så ikke bare fordømmer det en lovlig politisk protest (koran-brenning), men det ansvarliggjør også ofrene for drapstruslene at de selv, ved sin markering, har satt seg i en situasjon hvor de må bære skyld for at det blir rettet drapstrusler mot dem.

Det har vært en debatt i samfunnet om forholdet mellom ytringsfrihet og ytringsansvar, og det er forsåvidt en interessant diskusjon. Men det her viser også hvor galt det kan gå når ytringsansvaret får en for stor plass. Ytringsfriheten er ikke kun ment for fornuftige og gjennomreflekterte meninger, den skal være total - selv om 99,99% av befolkningen mener at ytringen både er usmakelig og dum. Om vi får en domstol som skal vurdere hva som er akseptabel bruk av ytringsfriheten så er vi på ville veier, du skal aldri trenge å forsvare at du bruker din ytringsfrihet eller begrunne hvorfor det er riktig å bruke den. Når noen ikke takler andre menneskers frie rett til å uttrykke seg, og bruker vold eller trusler om vold for å hindre de til å bruke sin selvklare rett til ytring så skal de dømmes strengt og det er ingen formildende omstendighet om meningen de reagerer mot er uakseptabel eller usmakelig.

Derfor kan ikke dommen bli stående, og dommen slik den er formulert er et overgrep på de to kurdernes ytringsfrihet og det er også et advarsel til andre mennesker om de krenker Koranen så har de et medansvar for hvilke reaksjoner som de utsettes for. Slik sett er dommen en seier for Mulla Krekar, for selvom han er dømt så har han fått rettslig slått fast at man ikke skal krenke Koranen. Vi håper at lagmannsretten vil være tydelig i sin ankebehandling på at retten ikke kan bestemme hva som er hellige symboler, og at de slår fast at selvom man gjør eller sier noe som andre finner støtende så medvirker man likevel ikke til havne i en trusselsituasjon.