I dag begynner Anders Behring Breivik sin forklaring i 22.juli-saken, men den forklaringen får ikke vi lov å se. Det her er derfor en mørk dag for demokratiet. Det her er den største rettssaken i fredstid, og i tillegg er det store spørsmålet om Breivik er tilregnelig eller ikke. Derfor vil ikke bare hans ord, men også hans opptreden være av betydning for om han blir dømt til fengsel eller helsevern. Det er av betydelig offentlig interesse for hvilken straff Breivik skal få, og om en dom skal ha den legitimiteten den trenger både i dag og for fremtiden så er det viktig at rettsaken er åpen og gjennomsiktig. Slik blir det dessverre ikke.
Vi frykter ikke Breivik sine meninger, en massemorders ord vil ikke bære tyngde i den offentlige debatt og hans ideer vil ikke få grobunn av at han må forklare seg om sine grufulle handlinger. Denne massive sensureringen virker mot sin hensikt, det er med på mystifisere hvem Breivik er og hva han står for. Vi må tåle å høre mennesker med det vi anser som avskylige meninger, spesielt i en sak der hans meninger faktisk har ført til terror og massedrap.
Den her saken skulle vise hvor sterkt det norske rettsvesen og demokrati står, men dessverre har ikke vi som nasjon bestått denne prøven. Det er et opplagt brudd på Breivik sin rettsikkerhet at aktoratet sin fremstilling ble tv-sendt, mens Breivik ikke får samme mulighet til å forsvare seg i det offentlige rom. Det blir dermed ikke en riktig balanse mellom beskyldninger og tilsvar. Det virker rett og slett som retten har plukket ut noen deler som de mener at befolkningen kan få tilgang til, men med denne utplukkingen så bidrar retten til å fjerne den objektiviteten som er avgjørende at de har i et demokratisk rettssamfunn.
Vi forstår balansegangen mellom personvern og det at enkelte deler av rettsaken bli sendt direkte på tv, men det er ikke en faktor når det kommer til Breiviks forklaring. I tillegg er en straffesak ikke en sak mellom offer og tiltalte, det er en sak der vi som samfunn reiser straffesak mot en medborger og at han så blir dømt eller frifunnet av en domstol som også består av sine likemenn. Også på rettens første dag valgte de norske mediene å ikke vise propagandafilmen til Breivik. Det er meget beklagelig, for det her var endel av aktoratets innledning som de mente var vesentlig for å forstå Breivik og hans beveggrunner. Ved at media nekter å oppfylle sin opplysningsplikt i en så alvorlig og stor straffesak gjør det igjen at Breiviks meninger blir mystifisert og at mange i stede for å ta del i en offentlig debatt rundt meningene vil søke informasjon fra andre kilder som ikke åpner for motargumenter.
Vi ønsker oss et samfunn der det er åpenhet og at man ikke sensurerer virkeligheten fra det norske folk. I det vi begynner å frykte andres meninger og måte å uttrykke seg på så er demokratiet i store problemer. Rettsaken skal ikke være en talerstol for Breiviks meninger, men det er det først og fremst opp til retten å sette begrensninger for hvilke tema han får ta opp og at de finner den riktige balansen mellom å tydeliggjøre det politiske motivet for handlingen og det å gå inn på de konkrete terrorhandlingene Breivik har begått.
tirsdag 17. april 2012
mandag 16. april 2012
Den nye virkeligheten: Du blir overvåket hvert 2.minutt
Dagens IT gir de skremmende tallene for hvordan en vanlig norsk mobilbruker vil bli overvåket som følge av det kommende datalagringsdirektivet. Med smarttelefon så vil det bli lagret lokaliseringsdata hvert 2.minutt, altså i løpet av et døgn så vil myndighetene lagre hvor du er hele 720 ganger, det vil si om du kjører bil hjemmefra, via barnehagen for å levere barna og så på jobb, så vil din kjørerute bli lagret i 6.måneder.
Det er en historisk overvåkning som aldri har skjedd i et demokratisk samfunn før, og bloggeren Heidi Nordby Lunde har helt rett når hun sier følgende: "- Man har spøkt om fremtidsscenarier der vi får implantert en chip i nakken for å spore oss. Mobiltelefonen har i praksis blitt den chipen, for vi har den med oss over alt, som en forlenget del av oss selv"
Befolkningen har ikke vært klar over hvor omfattende deres privatliv blir overvåket, ingen ville godtatt å fått en chip montert inn av staten for å følge med på hvor vi beveger oss. Og teknologien er også i veldig rask utvikling, og når loven sier at all form for kommunikasjon og lokaliseringsdata skal lagres så vil teknologiutviklingen gjøre at borgernes personvern bli svekket måned for måned og år for år.
Teleselskapene er veldig ærlig om at den nye mobilbruken, der app'er på smarttelefoner hele tiden er i kommunikasjon via nettet, gjør overvåkningen langt mer omfattende enn noen kunne forutse for bare 1 år siden. På grunn av dette så vil mobilen i følge Telenor gå på nett av seg selv 20-30 ganger i timen - mens du sover. Så det betyr at staten vil vite om du sov i din egen seng, eller om du sov hos noen andre - og også hvilke andre mobiler som er i nærheten slik at de i praksis også kan vite hvem du delte seng med. Var virkelig det poenget med datalagringsdirektivet?
Frykten for lekkasjer av overvåkningsdata er velbegrunnet, det er illusorisk å tro at ikke denne informasjonen vil komme på avveie. Det fins ikke sikre datasystemer, og cyberkriminelle vil ha stor interesse av slik opplysninger for alt fra tyveri til utpressing og terrorplanlegging. Det er mange grupper som også bør føle seg spesielt utsatt. Journalister som ønsker å holde sine kilder skjult har fått en langt vanskeligere jobb, for ikke bare må de passe på hvem de ringer til, de må også passe på å ikke ha med seg mobiltelefonen når de skal møte sine kilder. Det andre er politikere, politi og militæransatte som både kan få nedsatt sin personlige sikkerhet, og opplysninger som kan benyttes til å presse de til å ikke følge sin overbevisning eller gi fra seg skadelig informasjon. Advokater som jobber med sitt forsvar for sine klienter må også være ytterst forsiktig med å oppbevare mobiltelefon siden informasjon på avveie kan svekke deres klients sak. I tillegg øker det betydelig sjansen for næringslivsspionasje, og man lager på mange måter en lukrativ ny kriminell geskjeft.
Det er derfor enda viktigere at man beskytter sitt privatliv så godt som mulig, og tilbudet til våre medlemmer om anonymt mobilabonnment via Speak for Freedom er med på gi deg retten til å bevare ditt personvern. Sjekk gjerne ut vår hjemmeside for mer informasjon om hvordan du blir medlem og sikrer deg fra å bli misbrukt av det kommende overvåkningssamfunnet.
Det er en historisk overvåkning som aldri har skjedd i et demokratisk samfunn før, og bloggeren Heidi Nordby Lunde har helt rett når hun sier følgende: "- Man har spøkt om fremtidsscenarier der vi får implantert en chip i nakken for å spore oss. Mobiltelefonen har i praksis blitt den chipen, for vi har den med oss over alt, som en forlenget del av oss selv"
Befolkningen har ikke vært klar over hvor omfattende deres privatliv blir overvåket, ingen ville godtatt å fått en chip montert inn av staten for å følge med på hvor vi beveger oss. Og teknologien er også i veldig rask utvikling, og når loven sier at all form for kommunikasjon og lokaliseringsdata skal lagres så vil teknologiutviklingen gjøre at borgernes personvern bli svekket måned for måned og år for år.
Teleselskapene er veldig ærlig om at den nye mobilbruken, der app'er på smarttelefoner hele tiden er i kommunikasjon via nettet, gjør overvåkningen langt mer omfattende enn noen kunne forutse for bare 1 år siden. På grunn av dette så vil mobilen i følge Telenor gå på nett av seg selv 20-30 ganger i timen - mens du sover. Så det betyr at staten vil vite om du sov i din egen seng, eller om du sov hos noen andre - og også hvilke andre mobiler som er i nærheten slik at de i praksis også kan vite hvem du delte seng med. Var virkelig det poenget med datalagringsdirektivet?
Frykten for lekkasjer av overvåkningsdata er velbegrunnet, det er illusorisk å tro at ikke denne informasjonen vil komme på avveie. Det fins ikke sikre datasystemer, og cyberkriminelle vil ha stor interesse av slik opplysninger for alt fra tyveri til utpressing og terrorplanlegging. Det er mange grupper som også bør føle seg spesielt utsatt. Journalister som ønsker å holde sine kilder skjult har fått en langt vanskeligere jobb, for ikke bare må de passe på hvem de ringer til, de må også passe på å ikke ha med seg mobiltelefonen når de skal møte sine kilder. Det andre er politikere, politi og militæransatte som både kan få nedsatt sin personlige sikkerhet, og opplysninger som kan benyttes til å presse de til å ikke følge sin overbevisning eller gi fra seg skadelig informasjon. Advokater som jobber med sitt forsvar for sine klienter må også være ytterst forsiktig med å oppbevare mobiltelefon siden informasjon på avveie kan svekke deres klients sak. I tillegg øker det betydelig sjansen for næringslivsspionasje, og man lager på mange måter en lukrativ ny kriminell geskjeft.
Det er derfor enda viktigere at man beskytter sitt privatliv så godt som mulig, og tilbudet til våre medlemmer om anonymt mobilabonnment via Speak for Freedom er med på gi deg retten til å bevare ditt personvern. Sjekk gjerne ut vår hjemmeside for mer informasjon om hvordan du blir medlem og sikrer deg fra å bli misbrukt av det kommende overvåkningssamfunnet.
fredag 13. april 2012
DLD: Skremmende tall fra Polen
Det store flertallet av land i EU har innført datalagringsdirektivet, og Polen er av landene som har vært mest ivrig på å overvåke sin egen befolkning. Og misbruket har vært enormt, i en rapport om utleveringer av kommunikasjonsdata i 2011 er tallet skyhøyt, nesten 2 millioner internett og mobilbrukere fikk sin private kommunikasjon utlevert til myndighetene. Det gir et skremmende bilde på hvordan datalagringsdirektivet i sin råeste form kan misbrukes av myndigheter som ikke har en ryggmargsrefleks når det kommer til personvern og menneskers integritet.
Det vil ikke over natten bli slik i Norge om datalagringsdirektivet blir implementert, vi har en annen historie og vi har et annet lovverk for vår versjon av datalagringsdirektivet. Men det betyr ikke at vi kan slå oss på brystet og si at vi aldri vil komme så langt, for når først verktøyet er på plass så vil alltid de gode intensjonene gjøre at ordningen utvides og blir mer og mer omfattende. De relativt strenge krav om nivå på strafferamme for lovbrudd som må oppfylles før politiet kan få utlevert kommunikasjonsdata var en forutsetning og nødvendig for at datalagringsdirektivet skulle innføres, men hvor mye debatt vil det bli om man senker strafferammen for lovbrudd fra idag 5 år til 2 år for å få utlevert kommunikasjonsdata?
Og så vil man ha saker der politiet sier at de ikke kan oppklare forbrytelser for at regelverket er for strengt, vil politikerne da ha ryggrad til å si at her må personvern trumfe kriminalitetsforkjempelse eller vil det komme unntak på unntak ettersom saker dukker opp i media? Vi frykter selvsagt at det blir slik, og hvert skritt kan i seg selv forsvares med letthet, men mange små skritt mot et stup vil gjøre at man faller ned i avgrunnen til slutt.
Datalagringsdirektivet var i utgangspunktet ment for å hindre terrorisme, men når terrorfrykten ble mindre og folk i liten grad var villig til å ofre sin frihet for trygghet så kom argumentene om kriminalitetsbekjempelse opp - det være seg barneporno, narkotika og menneskehandel og nå i det siste cyberkriminalitet. Men overvåkning er veldig lite effektivt mot organisert kriminalitet, for disse menneskene bruker alle triks som finnes for å komme seg unna denne masseovervåkningen, det være seg anonymiseringsverktøy på internett eller identitetstyveri for f.eks å bruke mobiltelefon i en uviten persons navn.
Veien til folkeovervåkning slik man ser i Polen er derfor langt kortere enn man tror, og det er heller ikke slik at det bare er land med liten tradisjon for demokrati som driver med stortstilt overvåkning, våre nære allierte i Storbritannia og USA har allerede innført ekstreme muligheter for overvåkning og flere nye og omfattende forslag er under utarbeidelse. Spørsmålet vi må stille oss er hvor skal grensa gå, og hvor mange flere skritt på vei mot avgrunnen er vi villig til å ta før vi skifter kurs. Din stemme i debatten er derfor av betydning, for kampen om hvilket samfunn vi ønsker oss står nå.
Det vil ikke over natten bli slik i Norge om datalagringsdirektivet blir implementert, vi har en annen historie og vi har et annet lovverk for vår versjon av datalagringsdirektivet. Men det betyr ikke at vi kan slå oss på brystet og si at vi aldri vil komme så langt, for når først verktøyet er på plass så vil alltid de gode intensjonene gjøre at ordningen utvides og blir mer og mer omfattende. De relativt strenge krav om nivå på strafferamme for lovbrudd som må oppfylles før politiet kan få utlevert kommunikasjonsdata var en forutsetning og nødvendig for at datalagringsdirektivet skulle innføres, men hvor mye debatt vil det bli om man senker strafferammen for lovbrudd fra idag 5 år til 2 år for å få utlevert kommunikasjonsdata?
Og så vil man ha saker der politiet sier at de ikke kan oppklare forbrytelser for at regelverket er for strengt, vil politikerne da ha ryggrad til å si at her må personvern trumfe kriminalitetsforkjempelse eller vil det komme unntak på unntak ettersom saker dukker opp i media? Vi frykter selvsagt at det blir slik, og hvert skritt kan i seg selv forsvares med letthet, men mange små skritt mot et stup vil gjøre at man faller ned i avgrunnen til slutt.
Datalagringsdirektivet var i utgangspunktet ment for å hindre terrorisme, men når terrorfrykten ble mindre og folk i liten grad var villig til å ofre sin frihet for trygghet så kom argumentene om kriminalitetsbekjempelse opp - det være seg barneporno, narkotika og menneskehandel og nå i det siste cyberkriminalitet. Men overvåkning er veldig lite effektivt mot organisert kriminalitet, for disse menneskene bruker alle triks som finnes for å komme seg unna denne masseovervåkningen, det være seg anonymiseringsverktøy på internett eller identitetstyveri for f.eks å bruke mobiltelefon i en uviten persons navn.
Veien til folkeovervåkning slik man ser i Polen er derfor langt kortere enn man tror, og det er heller ikke slik at det bare er land med liten tradisjon for demokrati som driver med stortstilt overvåkning, våre nære allierte i Storbritannia og USA har allerede innført ekstreme muligheter for overvåkning og flere nye og omfattende forslag er under utarbeidelse. Spørsmålet vi må stille oss er hvor skal grensa gå, og hvor mange flere skritt på vei mot avgrunnen er vi villig til å ta før vi skifter kurs. Din stemme i debatten er derfor av betydning, for kampen om hvilket samfunn vi ønsker oss står nå.
torsdag 12. april 2012
Demonstrasjon mot overvåkningssamfunnet
I dag (12.04.12) klokken 16.00 utenfor Stortinget så skal det holdes en demonstrasjon mot overvåkningssamfunnet. Initativtakerne er Erlend Thune og Sjur Cappelen Papazian. På denne facebook-siden forklarer de hvorfor demonstrasjon er viktig.
Vi vil gi skryt til Thune og Papazian, det er viktig med en folkelig mobilisering mot stadig mer overvåkningskåte politikere, som ikke forstår grensen mellom frihet og trygghet. Selvom datalagringsdirektivet er vedtatt innført så var den folkelige motstanden med på både å gjøre kravene strengere og implementeringen vanskeligere, samt at personvern spørsmål ble løftet opp i samfunnsdebatten.
Utfordringen med slik mobilisering er å få det til å vedvare over en lengere periode, for vi vet at myndighetene driver en utmatningsstrategi for å gjennomføre sine overvåkningstiltak. Tanken er om folk sier nei til et lovverk så kan man forandre navnet og nyansene i teksten for så å prøve på nytt, og på nytt og på nytt. Som de som følger med på bloggen vår ser så jobber myndighetene i hele vesten med innføring og utvidelse av overvåkningslovverk. Datalagringsdirektivet er på ingen måte endestasjonen for overvåkning om ikke folket setter ned foten, i England er de dager fra å foreslå versjon 2.0 av datalagringsdirektivet, i USA er de i gang med å forberede det nye lovverket CISPA og de har allerede vedtatt kraftige skjerpelse på overvåkning og det uten politisk behandling.
Derfor er det viktig å være klar over at det her er en langvarig kamp, men det er også den viktigste demokratikampen som står i vesten i dag. Et land der staten kan overvåke all kommunikasjon mellom borgerne er ikke et fritt land, uavhengig om hva myndighetene sier intensjonen med overvåkning et. I det øyeblikket menneskene vet at alt de gjør lagres og kan brukes mot de i fremtiden så begrenser det muligheten til å ytre seg fritt, og selvom man tror godt om de politikerne man har i dag så er det ingen som vet hvem som sitter med makten om 5 eller 15 år og hvilken form for lojalitet de krever fra folket.
Det hjelper å engasjere seg, både med demonstrasjoner, gjennom å kontakte politikere ansikt til ansikt eller via mail eller sosiale medier, ved å informere venner, familier og kollegaer om samfunnsutviklingen og skape debatt i alle fora om personvern. Så vi oppfordrer de som kan til å stille opp utenfor Stortinget i dag, og om du ikke kan møte opp så bruk i hvertfall noen minutter i dag for å kjempe for retten til privat liv på din egen måte.
Vi vil gi skryt til Thune og Papazian, det er viktig med en folkelig mobilisering mot stadig mer overvåkningskåte politikere, som ikke forstår grensen mellom frihet og trygghet. Selvom datalagringsdirektivet er vedtatt innført så var den folkelige motstanden med på både å gjøre kravene strengere og implementeringen vanskeligere, samt at personvern spørsmål ble løftet opp i samfunnsdebatten.
Utfordringen med slik mobilisering er å få det til å vedvare over en lengere periode, for vi vet at myndighetene driver en utmatningsstrategi for å gjennomføre sine overvåkningstiltak. Tanken er om folk sier nei til et lovverk så kan man forandre navnet og nyansene i teksten for så å prøve på nytt, og på nytt og på nytt. Som de som følger med på bloggen vår ser så jobber myndighetene i hele vesten med innføring og utvidelse av overvåkningslovverk. Datalagringsdirektivet er på ingen måte endestasjonen for overvåkning om ikke folket setter ned foten, i England er de dager fra å foreslå versjon 2.0 av datalagringsdirektivet, i USA er de i gang med å forberede det nye lovverket CISPA og de har allerede vedtatt kraftige skjerpelse på overvåkning og det uten politisk behandling.
Derfor er det viktig å være klar over at det her er en langvarig kamp, men det er også den viktigste demokratikampen som står i vesten i dag. Et land der staten kan overvåke all kommunikasjon mellom borgerne er ikke et fritt land, uavhengig om hva myndighetene sier intensjonen med overvåkning et. I det øyeblikket menneskene vet at alt de gjør lagres og kan brukes mot de i fremtiden så begrenser det muligheten til å ytre seg fritt, og selvom man tror godt om de politikerne man har i dag så er det ingen som vet hvem som sitter med makten om 5 eller 15 år og hvilken form for lojalitet de krever fra folket.
Det hjelper å engasjere seg, både med demonstrasjoner, gjennom å kontakte politikere ansikt til ansikt eller via mail eller sosiale medier, ved å informere venner, familier og kollegaer om samfunnsutviklingen og skape debatt i alle fora om personvern. Så vi oppfordrer de som kan til å stille opp utenfor Stortinget i dag, og om du ikke kan møte opp så bruk i hvertfall noen minutter i dag for å kjempe for retten til privat liv på din egen måte.
tirsdag 10. april 2012
CISPA: Forslag om ny overvåkningslov
Amerikanske politikere hviler ikke i sin jakt etter å overvåke Internett. Etter at SOPA og PIPA ble forkastet etter et folkelig opprør så heter den nye planen CISPA. Loven skal hindre alt fra cyberangrep til tyveri av åndsverk fra private aktører.
Loven spesifiserer ikke hvilke virkemidler eller hvem som skal ha tilgang, og fremstår derfor som en meget difus lov som dermed kan misbrukes til utstrakt overvåkning av internettbrukere over hele verden. USA har startet en cyberkrig for å ta kontrollen over nettet, og vi har tidligere skrevet om at amerikanske myndigheter har stengt ned nettsider som ikke er plassert i USA.
Det er et ekstremt press på internett og myndighetene ser på den frie informasjon og kommunikasjonsflyten som en fare for deres maktposisjon. De kan ikke lengere kontrollere hvilke opplysninger som kommer ut, og den arabiske våren viste også at internett ble brukt aktivt for å rive ned tyraniske regimer. WikiLeaks er et annet eksempel på hvordan maktstrukturene føler seg truet av informasjonsstrømmen på internett og i ytterste konsekvens kan de føre til regjeringsskifter og store endringer i maktstrukturene. Motivet for å feste et jerngrep rundt internett er betydelig for myndighetene.
I tillegg til de politiske motivene for overvåkning av befolkningen så er det store næringslivsinteresser som også ønsker samme utvikling. Underholdningsnæringen, spesielt i USA, bruker enorme beløp på å drive lobbyvirksomhet for å få lov til selv å etterforske og overvåke fildeling. For å få det til trenger de utstrakte overvåkningsmuligheter og at de i motsetning til andre som blir utsatt for tyveri selv skal ha muligheten både til å etterforske og dømme den som er mistenkt, selvom de opplagt er part i en slik sak.
Internett er fortsatt i sin barndom, og kampen om hva slags internett vi ønsker oss for fremtiden står nå. Valget står mellom et fritt internett der mennesker på selvstendig grunnlag deler informasjon og kommuniserer seg i mellom eller et myndighetskontrollert internett der de kan stenge ned sider over en lav sko og ansvarliggjøre tjenesteleverandører for alt deres kunder bruker nettet til. Vi vet allerede at mange internettleverandører driver utstrakt blokkering av nettsider, og den utviklingen vil fortsette om disse forslagene blir til lov. Det var ikke uten grunn at sider som Facebook, Google og Wikipedia reagerte på den nye virkeligheten som SOPA og PIPA ville medføre.
Loven spesifiserer ikke hvilke virkemidler eller hvem som skal ha tilgang, og fremstår derfor som en meget difus lov som dermed kan misbrukes til utstrakt overvåkning av internettbrukere over hele verden. USA har startet en cyberkrig for å ta kontrollen over nettet, og vi har tidligere skrevet om at amerikanske myndigheter har stengt ned nettsider som ikke er plassert i USA.
Det er et ekstremt press på internett og myndighetene ser på den frie informasjon og kommunikasjonsflyten som en fare for deres maktposisjon. De kan ikke lengere kontrollere hvilke opplysninger som kommer ut, og den arabiske våren viste også at internett ble brukt aktivt for å rive ned tyraniske regimer. WikiLeaks er et annet eksempel på hvordan maktstrukturene føler seg truet av informasjonsstrømmen på internett og i ytterste konsekvens kan de føre til regjeringsskifter og store endringer i maktstrukturene. Motivet for å feste et jerngrep rundt internett er betydelig for myndighetene.
I tillegg til de politiske motivene for overvåkning av befolkningen så er det store næringslivsinteresser som også ønsker samme utvikling. Underholdningsnæringen, spesielt i USA, bruker enorme beløp på å drive lobbyvirksomhet for å få lov til selv å etterforske og overvåke fildeling. For å få det til trenger de utstrakte overvåkningsmuligheter og at de i motsetning til andre som blir utsatt for tyveri selv skal ha muligheten både til å etterforske og dømme den som er mistenkt, selvom de opplagt er part i en slik sak.
Internett er fortsatt i sin barndom, og kampen om hva slags internett vi ønsker oss for fremtiden står nå. Valget står mellom et fritt internett der mennesker på selvstendig grunnlag deler informasjon og kommuniserer seg i mellom eller et myndighetskontrollert internett der de kan stenge ned sider over en lav sko og ansvarliggjøre tjenesteleverandører for alt deres kunder bruker nettet til. Vi vet allerede at mange internettleverandører driver utstrakt blokkering av nettsider, og den utviklingen vil fortsette om disse forslagene blir til lov. Det var ikke uten grunn at sider som Facebook, Google og Wikipedia reagerte på den nye virkeligheten som SOPA og PIPA ville medføre.
onsdag 4. april 2012
Et år siden datalagringsdirektivet ble vedtatt
I dag, 4.april, så er det et år siden 89 stortingsrepresentanter stemte for å innføre overvåkning i Norge. Fortsatt er ikke datalagringsdirektivet implementert i Norge og derfor lever håpet om at vedtaket ikke vil få de følgende vi frykter. Det er viktig at presset holdes oppe, både gjennom Digitalt Personvern som skal ta saken inn for domstolen og gjennom at man ser til at implementeringen ikke endrer på forutsetningene av forliket som Høyre og Ap inngikk.
Vi har tidligere skrevet om at det ser ut som forliket blir brutt, gjennom både at politiet får muligheten til å hente overvåkningsmateriale først og så spørre om lov senere - noe som er en opplagt krenking av de som får sitt liv brettet ut, og gjennom at sikkerhetskravene til lagring ikke kan bli tilfredsstillende. Forsvarets E-tjeneste har advart mot cyberkriminalitet, og det er opplagt at overvåkningsdata vil være veldig interessant for slike lovløse grupper. Altinn-skandalen viser til fulle at det ikke fins sikre datasystemer, og når ansvaret for lagring av overvåkningsdata ligger hos private aktører så er intensivet langt større å gjøre det billig enn å gjøre det sikkert. I tillegg har vi den menneskelige faktoren ved at hundrevis av mennesker skal ha tilgang til flerfoldige datasystemer for lagring, det er god grunn til å frykte både at de begår feil eller rett og slett misbruker den tillit de har fått.
Datalagringsdirektivet er lite effektivt, vi vet at versjon 2 allerede er på vei i Storbritannia etter de har sett at EU-direktivet ikke gir de resultatene som myndighetene ønsker. Mennesker med onde hensikter vil alltid søke etter smutthull i systemet, og om man tror på overvåkning så må den være total - og det er ikke forenelig med et fritt demokratisk samfunn. Også EU innser at datalagringsdirektivet ikke hjelper for å stoppe cyberkriminalitet, og derfor ønsker de nå å gjøre det ulovlig å lage og oppbevare enkelte dataprogrammer. Så motstanderne av datalagringsdirektivet kan allerede nå dessverre si at de fikk rett om sine spådommer om en slippery slope-utvikling, der overvåkningen hele tiden vil intensiveres og menneskers personvern og menneskerettigheter blir lidende.
De 89 stortingsrepresentantene har et personlig ansvar for den avgjørelsen de tok, historien vil felle en knallhard dom over deres svik mot sin egen befolkning. Men samtidig så er verden heldigvis slik at man kan rette opp urett, og det er fullt mulig for Stortinget å avblåse innføringen av datalagringsdirektivet. Og vi håper at det hvert eneste år blir fremsatt forslag i Stortinget om å stoppe overvåkningen av egen befolkning, så dermed kan disse 89 personene få muligheten til å rette opp den urett de har gjort mot sitt folk.
Speak for Freedom er stolte av å kunne tilby anonyme mobiltelefonabonnmenter via vår organisasjon. Du har et personlig ansvar for å ta vare på ditt personvern, og gjennom vår smarte, trygge og lovlige tjeneste så kan du beskytte deg mot unødvendig snoking i ditt privatliv. Du kan lese mer og bli medlem på vår hjemmeside.
Vi har tidligere skrevet om at det ser ut som forliket blir brutt, gjennom både at politiet får muligheten til å hente overvåkningsmateriale først og så spørre om lov senere - noe som er en opplagt krenking av de som får sitt liv brettet ut, og gjennom at sikkerhetskravene til lagring ikke kan bli tilfredsstillende. Forsvarets E-tjeneste har advart mot cyberkriminalitet, og det er opplagt at overvåkningsdata vil være veldig interessant for slike lovløse grupper. Altinn-skandalen viser til fulle at det ikke fins sikre datasystemer, og når ansvaret for lagring av overvåkningsdata ligger hos private aktører så er intensivet langt større å gjøre det billig enn å gjøre det sikkert. I tillegg har vi den menneskelige faktoren ved at hundrevis av mennesker skal ha tilgang til flerfoldige datasystemer for lagring, det er god grunn til å frykte både at de begår feil eller rett og slett misbruker den tillit de har fått.
Datalagringsdirektivet er lite effektivt, vi vet at versjon 2 allerede er på vei i Storbritannia etter de har sett at EU-direktivet ikke gir de resultatene som myndighetene ønsker. Mennesker med onde hensikter vil alltid søke etter smutthull i systemet, og om man tror på overvåkning så må den være total - og det er ikke forenelig med et fritt demokratisk samfunn. Også EU innser at datalagringsdirektivet ikke hjelper for å stoppe cyberkriminalitet, og derfor ønsker de nå å gjøre det ulovlig å lage og oppbevare enkelte dataprogrammer. Så motstanderne av datalagringsdirektivet kan allerede nå dessverre si at de fikk rett om sine spådommer om en slippery slope-utvikling, der overvåkningen hele tiden vil intensiveres og menneskers personvern og menneskerettigheter blir lidende.
De 89 stortingsrepresentantene har et personlig ansvar for den avgjørelsen de tok, historien vil felle en knallhard dom over deres svik mot sin egen befolkning. Men samtidig så er verden heldigvis slik at man kan rette opp urett, og det er fullt mulig for Stortinget å avblåse innføringen av datalagringsdirektivet. Og vi håper at det hvert eneste år blir fremsatt forslag i Stortinget om å stoppe overvåkningen av egen befolkning, så dermed kan disse 89 personene få muligheten til å rette opp den urett de har gjort mot sitt folk.
Speak for Freedom er stolte av å kunne tilby anonyme mobiltelefonabonnmenter via vår organisasjon. Du har et personlig ansvar for å ta vare på ditt personvern, og gjennom vår smarte, trygge og lovlige tjeneste så kan du beskytte deg mot unødvendig snoking i ditt privatliv. Du kan lese mer og bli medlem på vår hjemmeside.
mandag 2. april 2012
Storstilt overvåkning av sosiale medier på gang
Den britiske regjeringen planlegger neste måned å foreslå et nytt gigantisk overvåkningssystem i følge Internet Service Providers' Association. Det nye systemet skal lagre all kommunikasjon på sosiale medier, lynmeldingstjenester (som f.eks MSN og Skype) og e-post. De skal ikke lagre innhold, men hvem som kommunisererer med hvem, når kommunikasjonen foregår, hvor sender og mottaker befinner seg og hvilken plattform kommunikasjonen foregår på.
Om denne informasjonen stemmer så snakker vi om det verste overvåkningsregimet i den vestlige verden, kun slått globalt av nasjoner som Nord-Korea, Kina og Iran. Et slikt totalt overvåkningssystem vil endre Storbritannia for godt, både med at personvernet ikke lengere eksisterer og muligheten til å ytre seg uten konsekvenser blir mindre. I det øyeblikket man vet alt som alle borgere i et land så er friheten ikke lengere til stede, uavhengig om hva myndighetene sier at de skal gjøre med den informasjonen. Bare det å vite at informasjon lagres hindrer mennesker fra å opptre fritt og kommunisere med hvem de vil. Terskelen for å ta kontakt for å få hjelp med alkoholproblem, eller for å komme ut av en voldelig relasjon vil bli langt høyere når man vet at informasjonen lagres og at man aldri kan vite hvilke hender opplysningene havner i.
Personvern og privatliv er avgjørende menneskerettigheter - hvem du skriver til på facebook eller sms er privat, og hvem du sender bilder til på e-post er mellom deg og mottakeren. Det er et viktige prinsipp å slå fast, og det er absolutt ikke noe myndighetene har rett til å overvåke. Dette er rettigheter som politikere ikke har rett til å ta fra sin egen befolkning, det er et svik og det er totalitært å innføre et overvåkningssamfunn. Fremgangen for det fascistiske tankesettet er skremmende, og det er Storbritannia og USA som leder an, vi skrev i forrige uke om USA sine nye retningslinjer som fører til 5 års overvåkning av alle borgere.
Vi så det med datalagringsdirektivet, Norge kom diltende etter og mye av argumentasjonen til de som var for datalagringsdirektivet var at Norge ikke måtte bli en frihavn for kriminelle. Det argumentet er det all grunn til å frykte vil bli brukt igjen når Norge skal følge i sine aliertes fotspor i dette spørsmålet. Vi savner at overvåkningspartiene Høyre og Arbeiderpartiet gjør det klart hvor grensa skal gå, hvor mye av vårt privatliv skal ofres og hvor sterk myndighetskontroll skal man ha med egne borgere. Så lenge man ikke får tydelige garantier i disse spørsmålene så er det all grunn til å forvente og frykte at også Norge vil innføre et overvåkningsregime i løpet av noen år.
Det er ikke noe som heter litt overvåkning, for mennesker med onde hensikter vil alltid lete etter hullene i overvåkningsnettet. Så inntil den totale overvåkning er innført så vil alltid det være den vanlige borger som blir overvåket, mens de som driver med lyssky virksomhet bruker teknologien for å skjule sine spor og dermed ikke havne i myndighetenes enorme register. Massiv overvåkning er også en sikkerhetstrussel, når man tar inn for mye overvåkningsmateriale så er sjansen for at viktig trusselinformasjon forsvinner ytterst stor og i tillegg så vil all informasjon som lagres kunne havne i gale hender og misbrukes av mennesker som har onde hensikter. Så det er umulig å overvåke seg til trygghet.
Våre britiske brødre og søstre må kjempe for fortsatt personvern og frihet, de er i frontlinjen for en kamp som ved nederlag vil flytte seg videre utover Europa. Personvernspørsmålet er den viktigste kampen i vår tid, og det er en kamp vi ikke har råd til å tape. Så prat høyt og tydelig om de her spørsmålene til dine venner og familie, vekk opp de som har sovnet og vis de hvordan morgendagen vil se ut om man ikke står opp for sin frihet. Vi kan bare lykkes om vi blir mange og jobber hardt.
Om denne informasjonen stemmer så snakker vi om det verste overvåkningsregimet i den vestlige verden, kun slått globalt av nasjoner som Nord-Korea, Kina og Iran. Et slikt totalt overvåkningssystem vil endre Storbritannia for godt, både med at personvernet ikke lengere eksisterer og muligheten til å ytre seg uten konsekvenser blir mindre. I det øyeblikket man vet alt som alle borgere i et land så er friheten ikke lengere til stede, uavhengig om hva myndighetene sier at de skal gjøre med den informasjonen. Bare det å vite at informasjon lagres hindrer mennesker fra å opptre fritt og kommunisere med hvem de vil. Terskelen for å ta kontakt for å få hjelp med alkoholproblem, eller for å komme ut av en voldelig relasjon vil bli langt høyere når man vet at informasjonen lagres og at man aldri kan vite hvilke hender opplysningene havner i.
Personvern og privatliv er avgjørende menneskerettigheter - hvem du skriver til på facebook eller sms er privat, og hvem du sender bilder til på e-post er mellom deg og mottakeren. Det er et viktige prinsipp å slå fast, og det er absolutt ikke noe myndighetene har rett til å overvåke. Dette er rettigheter som politikere ikke har rett til å ta fra sin egen befolkning, det er et svik og det er totalitært å innføre et overvåkningssamfunn. Fremgangen for det fascistiske tankesettet er skremmende, og det er Storbritannia og USA som leder an, vi skrev i forrige uke om USA sine nye retningslinjer som fører til 5 års overvåkning av alle borgere.
Vi så det med datalagringsdirektivet, Norge kom diltende etter og mye av argumentasjonen til de som var for datalagringsdirektivet var at Norge ikke måtte bli en frihavn for kriminelle. Det argumentet er det all grunn til å frykte vil bli brukt igjen når Norge skal følge i sine aliertes fotspor i dette spørsmålet. Vi savner at overvåkningspartiene Høyre og Arbeiderpartiet gjør det klart hvor grensa skal gå, hvor mye av vårt privatliv skal ofres og hvor sterk myndighetskontroll skal man ha med egne borgere. Så lenge man ikke får tydelige garantier i disse spørsmålene så er det all grunn til å forvente og frykte at også Norge vil innføre et overvåkningsregime i løpet av noen år.
Det er ikke noe som heter litt overvåkning, for mennesker med onde hensikter vil alltid lete etter hullene i overvåkningsnettet. Så inntil den totale overvåkning er innført så vil alltid det være den vanlige borger som blir overvåket, mens de som driver med lyssky virksomhet bruker teknologien for å skjule sine spor og dermed ikke havne i myndighetenes enorme register. Massiv overvåkning er også en sikkerhetstrussel, når man tar inn for mye overvåkningsmateriale så er sjansen for at viktig trusselinformasjon forsvinner ytterst stor og i tillegg så vil all informasjon som lagres kunne havne i gale hender og misbrukes av mennesker som har onde hensikter. Så det er umulig å overvåke seg til trygghet.
Våre britiske brødre og søstre må kjempe for fortsatt personvern og frihet, de er i frontlinjen for en kamp som ved nederlag vil flytte seg videre utover Europa. Personvernspørsmålet er den viktigste kampen i vår tid, og det er en kamp vi ikke har råd til å tape. Så prat høyt og tydelig om de her spørsmålene til dine venner og familie, vekk opp de som har sovnet og vis de hvordan morgendagen vil se ut om man ikke står opp for sin frihet. Vi kan bare lykkes om vi blir mange og jobber hardt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)