DLD og krav om øyeblikkelig tilgang

Det var ikke måte på hvor trygt lagring av kommunikasjonsdata skulle være med det nye datalagringsdirektivet, og det var bare politiet som skulle ha tilgang til opplysningene etter å ha fått rettslig kjennelse på det. Dessverre er virkeligheten en annen, vi har tidligere skrevet om at forsvarets E-tjeneste er bekymret over hvor lett cyberkriminelle kan komme seg inn på datasystemer, og etter et forvirrende informasjonsmøte tidligere i uken så er det fortsatt mange spørsmål om hvordan tilgangen skal administreres.

Politiet ønsker øyeblikkelig tilgang til kommunikasjonsdata, mens Post og Teletilsynet har lagt opp til at innen 3 dager så skal tele og internett-tilbyderne legge frem kommunikasjonsdata. Påtalemyndigheten har fått inn i straffeprosessloven at de kan få tilgang til kommunikasjonsdata uten rettens kjennelse, noe som er i mot den allmenne forståelse av datalagringsdirektivet, og også i mot det Høyre skrev om avtalen som sikret flertall for det nye lovverket. Der står det: "at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data". Om politiet får gjennomslag for sitt krav så betyr det i praksis at de kan hente ut informasjon, og så få rettens tilgivelse i etterkant. Det var ikke den tryggheten ved systemet vi ble forespeilet og man sitter med følelsen av at politikerne har snakket bevisst usant i denne saken. Vi reagerer også på at slike sentrale spørsmål om implementeringen skjer på et embedsverksnivå og utenfor politisk styring som er nødvendig i et så omstridt spørsmål.

Det er heller ikke bare politiet som vil få tilgang til kommunikasjonsdataen som datalagringsdirektivet pålegger tilbyderne å lagre, også finanstilsynet vil få tilgang til disse opplysningene. Og mens politiet må ha skjellig grunn til mistanke om forbrytelser som har strafferamme på over 5 år så gjelder ikke det samme for finanstilsynet som kan kreve ut slik data i alle saker der verdipapirhandellovens paragrafene 3, 4, 5, 8, 9, 10 eller 11 er mistenkt brutt. Det er bekymringsfullt og har heller ikke blitt kommunisert eller forklart til offentligheten på en skikkelig måte. Og det setter også døren på vidt gap for at andre tilsyn og offentlige organer i fremtiden også kan kreve tilgang på lagret kommunikasjonsdata - det er ikke vanskelig å argumentere for at konkurransemyndighetene eller NAV trenger innsyn for å avdekke lovbrudd innenfor sine felt.
¨
Datalagringsdirektivet er et farlig lovverk, og det er et stort første steg mot en ny type samfunn der myndighetene skal ha kontroll over deg i trygghetens navn. Vi tror ikke på et samfunn der borgerne skal ansees som trussel til det motsatte er bevist, det er uforenelig med et fritt demokratisk samfunn. Og det er slik at de med onde hensikter alltid vil benytte seg av hullene i overvåkningssamfunnets sikkerhetsnett og det fører til at politikere som er villig til å ofre frihet for trygghet alltid vil innskrenke menneskers rett til personvern og privatliv. England er allerede på vei mot datalagringsdirektivet versjon 2, og det er god grunn til å frykte at lignende lovverk vil komme også til Norge.

Speak for Freedom bekjemper overvåkningssamfunnet og vi er opptatt av at folk tar ansvar for sitt eget personvern fra overgrep fra både myndigheter og private aktører. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke blir misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem.