Forsvarets etterretningstjenesten ønsker nå full tilgang til kommunikasjonsdata for norske borgere, og med 22.juli som rambukk så skal de bryte seg inn i folks privatliv.
Fordelingen har alltid vært slik at forsvaret og dets etterretning har arbeidet mot trusler fra utlandet mens politimyndighetene har sikret borgernes trygghet fra nasjonale faremomenter. Det er en viktig ansvarsdeling, politiet er under en helt annen kontroll og tross alt en annen åpenhet enn det forsvaret kan ha. Vi vet også at E-Tjenesten har et stort internasjonalt samarbeidsnettverk hvor de deler informasjon seg i mellom - og det betyr at kommunikasjonsdata dermed kan komme i hendene på fremmede makter.
Det er også fasinerende og registrere det kontradiktoriske i argumentene hvor E-tjenesten setter truslene fra cyberkriminelle så høyt, bl.a. med datainntregning/hacking, at de samtidig ønsker mer overvåkning av befolkningen - mens denne trusselen ikke skal vektlegges når det gjelder deres innsamling og samkjøring av personopplysninger fra vanlige folk, selvom de er fullt klart over at det ikke fins en 100 % sikker måte å lagre informasjonen på som hindrer uautoriserte tilgang til kommunikasjonsdataene, noe som derved kan misbrukes til skade for uskyldige enkeltpersoner. Vi skrev mer om det i et eget innlegg i går.
Mye av argumentet mot datalagringsdirektivet var at flere og flere etater ville ønske innsyn i det, og det fins alltid gode unnskyldninger for å gi etter for kravene - det være seg for å avdekke terrortrusler, økonomisk bedrageri eller seksualforbrytere, men det er nettopp slikt et overvåkningssamfunn skapes. Personvern er for viktig til å gi slipp på utfra et ønske om trygghet, og det vil heller aldri lykkes siden de med onde hensikter alltid vil finne de smutthullene som er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar