Endringene i psykisk helsevernlov er problematiske

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til endringer i psykisk helsevernloven, og dessverre har ikke det kommet betydelige endringer fra forslag som ble sendt ut til høring i mars - et forslag som vi beskrev som en regjering i blodtåke. Fortsatt mener regjeringen at de som dømmes til tvungen psykisk helsevern skal kunne holdes innesperret vurdert utfra befolkningens hat rettet mot de.

Vi er enig i at det er nødvendig med tydeligere regler som gir helsepersonell hjemmel til å ha en trygg arbeidsplass og store deler av forslaget er det uproblematisk å stille seg bak. Men dette lovverket er dessverre beskjemmet med at det er gjort med tanke på terroristen Anders Behring Breivik, i tilfelle han blir dømt til helsevern i stede for fengsel. Tanken om å skreddersy et lovverk for en enkelt person er uheldig og kan gjøre at andre mennesker blir uskyldige offer for virkningene av lovverket. Det er heller ikke blitt gitt nok tid til en skikkelig høring, en frist på tre uker er meget kort og vi kan ikke se at det er grunn til at samfunnet pga Breivik skal endre måten vi jobber frem lovendringer på. Regjeringen ønsker også en hastebehandling i Stortinget for å få et vedtak før sommerferien, vi håper Stortinget velger å bruke den nødvendige tiden og gir det en verdig behandling selvom vedtaket da først kommer til høsten.

Så til de konkrete motforestillingene til forslagene. Det er kritikkverdig å lage en lov som sier at om noen truer personer som får psykisk helsevern så er det den som blir truet som skal få sine rettigheter innskrenket. Man kan ikke holde en person innesperret på et sykehus på grunn av utenforliggende trusselvurdering, det bør kun legges til grunn om pasienten er til trussel mot seg selv og/eller andre. I tilfeller med ytre trusselfarer er det politiet som må ta i bruk sikkerhetstiltak som både bevarer pasientens trygghet og personlige integritet. Selvom mennesker er psykisk syk så kan vi ikke innfører lover som gjør at de må ta straffen for andres menneskers hat rettet mot de.

Vi reagerer også på at politiet skal få vite om og gi opplysninger om de som besøker pasienter som er underlagt høye sikkerhetstiltak. Personer med et rulleblad kan også bli avvist å besøke pasienten om personen er tidligere dømt for lovbrudd. Det må legges til rette for at pasienter mottar besøk, og det vil i utgangspunktet være mange som vil kvie seg for å komme på besøk når de vet at politiet skal varsles, og informasjon om deres rulleblad skal utleveres til helsepersonell. Det kommer på toppen av forslaget om at det skal være mulig å gjennomføre ransakelse av personer som kommer på besøk, et forslaget som er forståelig med tanke på sikkerhet for liv og helse. Men det samme kan ikke sies om denne tette kontrollen med hvem som besøker pasienter, de er ikke fanger og de er ikke dømt til å miste sin frihet og dermed er det vanskelig å se hvorfor politiet i hele tatt skal innblandes uten at det er konkrete mistanker om at besøket kan medføre lovbrudd.

Det siste punktet er at regjeringen åpner for at de skal legge denne sikkerhetsavdelingen inne på fengselsområde, og vi stiller oss kritisk til det siden det visker ut forskjellen mellom det å være fengslet og det å være innlagt til helsebehandling. Det er viktig å huske på at en som blir dømt til helsevern ikke er ansvarlig for de handlingene han har begått, han er et offer for sin sykdom. Det er opplagt at når noen er innesperret på fengselsområdet så vil det fremstå som personen er fengslet og det vil nok også føles slik for personen som er innlagt.

Vi håper at Stortinget vil gjøre de endringene som er nødvendig for å sikre at lovverket gjenspeiler de verdiene vårt samfunn er bygget på, og at det ikke blir slik at vi endrer de grunnleggende verdier vi har på grunn av enkeltmenneskers grusomme handlinger.