Dette har vi skrevet om denne uka:

Det går mot helg og her er det viktigste vi har skrevet om denne uka:

EU vil forby programvare

EU-kommisjonen vedtok 28.mars sin nye kamp mot cyberkriminalitet, blant annet opprettelse av en felles politisamarbeid underlagt Europol. Men det som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at de også ønsker å begynne å forby programvare som kan brukes til nettkriminalitet. Les videre

Stortinget nektes å behandle overvåkningslov

Opposisjonen på Stortinget nektes av regjeringen å fremsette forslag, gjennomføre høringer og be om svar fra departementer om hvordan den svenske FRA-loven påvirker sikkerheten og personvernet for norske borgere. Det er særdeles alvorlig at Stortinget skal nektes å følge opp en så viktig sak, som påvirker alle nordmenn. Les videre

 

Ytringsfrihet og Koran-brenning

I går ble Mulla Krekar dømt for drapstrusler, og han har bestemt seg for å anke saken - men det bør også aktoratet gjøre siden dommen inneholder et angrep på ytringsfriheten til to kurdere som Krekar truet på livet etter at de satte fyr på noen sider i Koranen. I dommen slås det fast at Koranen er hellig og at det er en uakseptabel handling å brenne Koranen. Derfor blir ikke kurderne tilkjent erstatning. Les videre 

 

Krever Google-sensur

I Storbritannia så har en komite nedsatt av den britiske regjeringen lagt frem et forslag om å kreve at søkemotorer som Google og sosialemedier som Twitter skal begynne å sensurere sitt innhold i henhold til britisk rett. Les videre

EU vil forby programvare

EU-kommisjonen vedtok 28.mars sin nye kamp mot cyberkriminalitet, blant annet opprettelse av en felles politisamarbeid underlagt Europol. Men det som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at de også ønsker å begynne å forby programvare som kan brukes til nettkriminalitet.

Tanken om å forby programmer som kan brukes til ulovlig aktivitet er ikke ny, det er flere innenfor underholdningsindustrien som har ønsket et forbud både for P2P-fildelingsteknologi og torrent-programmer. Og nå får man altså et ullent vedtak, som ikke konkretiserer på noen måte hvilke programmer som skal forbys i EU, bare generelt prat om "botnets". Det er viktig å slå fast at det ikke er programmer og teknologi som er grunn til kriminalitet, det er resultat av et misbruk som er utført av mennesker som har programmet i sitt eie. Derfor er det å kriminalisere mennesker som jobber med teknologiutvikling og lager dataprogrammer en veldig dårlig ide.

Hvordan det praktisk skal fungere er vanskelig å forstå, teknologiutviklingen ligger alltid i forkant av lovverket. Derfor er det særdeles skremmende at omtalen av forbudet er så difust, for det gir åpning for at myndighetene hele tiden kan slå ned på programvare og så blir rettsprinsippene snudd på hode med at utvikleren må få erklært produktet for lovlig i stede for at politiet må gå til domstolen før de kan stoppe distrubusjon av et produkt. Vi ser også for oss at allerede med første truende brev fra Europol så vil mange utviklere kaste sitt dataprogram av frykt for å bli involvert i en alvorlig politisak. Dermed blir teknologiutviklingen strupt og særlig mindre bedrifter eller enkeltpersoner med gode ideer vil være ekstremt sårbare under et slikt totalitært system.

Det er også god grunn til å frykte at når myndighetene tar kontroll over hva slags produkter det er lov å lage eller eie så vil det være muligheter for å utvide listen over ulovlige programmer etterhvert som de ser seg tjent med det, f.eks til fildelingsprogrammer eller anonymiseringsverktøy for trygg internettsurfing.  En slik utvikling er opplagt totalitær og det bygger på tanken om en total kontroll med menneskers kommunikasjon og virke på internett. Det må være slik at det er aktive kriminelle handlinger som skal straffes, og ikke det å ha utstyr som ved misbruk kan føre til fremtidige kriminelle handlinger.

Stortinget nektes å behandle overvåkningslov

Opposisjonen på Stortinget nektes av regjeringen å fremsette forslag, gjennomføre høringer og be om svar fra departementer om hvordan den svenske FRA-loven påvirker sikkerheten og personvernet for norske borgere. Det er særdeles alvorlig at Stortinget skal nektes å følge opp en så viktig sak, som påvirker alle nordmenn. Ca 80 prosent av norsk internett-trafikk går via Sverige, så denne svenske loven har betydelig påvirkning i det norske samfunnet.

Loven er på mange måter langt alvorligere angrep på nordmenns personvern og personlige integritet enn det er for svenskene selv. Det skyldes at behandlingen i riksdagen gjorde at kommunikasjonstrafikk innad i Sverige ikke skulle omfattes av FRA-loven, mens den altså omfatter trafikk over landegrensene.

Det har aldri kommet noen offentlig vurdering fra norske myndigheter på hvordan denne svenske loven påvirker den norske datakommunikasjon, og derfor burde de ta i mot forslaget fra opposisjonen med åpne armer. Argumentasjonen om at norske myndigheter ikke har påvirkning på svensk lov er veldig tynn, Stortinget jobber kontinuerlig med politiske saker hvor deres påvirkningskraft er minimal, og det i saker som har langt mindre betydning for norske borgere enn denne saken.

Og det er heller ikke slik at norske myndigheter er maktesløse i denne saken. De kan trekke Sverige inn for EU-domstolen, og det kan også være et angrep på norsk suverenitet siden FRA-loven gir tillatelse til å overvåke kommunikasjon som har betydning for svensk sikkerhet og utenrikspolitikk. I tillegg så må man se på tekniske og økonomiske virkemidler, f.eks hvordan man kan unngå at så stor andel av trafikken går via svenske servere.

En åpen behandling i Stortinget vil også gi mer oppmerksomhet rundt FRA-loven spesielt og personvern generelt. I dag er det dessverre slik at veldig få vet om FRA-loven og i enda mindre grad at den påvirker norsk kommunikasjonstrafikk. Personvern er avgjørende for hvilken fremtid vi skal forme, og det er et saksfelt som bare vil bli viktigere og viktigere når teknologien blir integrert i alle menneskers daglige liv. Vi kan ikke forstå at Stortinget ikke skal få diskutere denne saken fritt, og er det noe som det er verd å bruke ressurser på så er det nettopp slike store fundamentale spørsmål.

Vi reagerer spesielt sterkt på at det argumenteres med at forslagene fra opposisjonen aldri blir vedtatt, det ene er at det er usedvanlig maktarrogant, og det andre er at det ikke er sikkert at overvåkningsentusiastene i regjeringen får gjennomslag. Det er et stort folkelig engasjement i spørsmål rundt personvern og datalagringsdirektivet viste at både i Sp og Sv er det betydelige krefter som er villige til å stå opp for disse verdiene. Gode forslag som favner bredt politisk kan få flertall i Stortinget, spesielt om det avdekkes hvor stor involvering svenske myndigheter har på norsk internett-trafikk.

Vi håper også at opposisjonen fortsetter å stille spørsmål til regjeringen, det hadde vært meget interessant å høre om norske myndigheter kategorisk kan slå fast at de ikke får opplysninger om norske borgere som svenske myndigheter har fått via sin FRA-overvåkning.

Krever Google-sensur

I Storbritannia så har en komite nedsatt av den britiske regjeringen lagt frem et forslag om å kreve at søkemotorer som Google og sosialemedier som Twitter skal begynne å sensurere sitt innhold i henhold til britisk rett.

Saken har oppstått i kjølvannet av at de strenge krav britiske mediebedrifter har ved omtale av informasjon om offentlige personer, så derfor ble blant annet fotballspilleren Ryan Giggs ikke omtalt med navn når han havnet i en utroskapsskandale. Men på sosiale medier så spredde informasjonen seg fort og det ble etterhvert slik at alle visste hvem det var, men media måtte likevel holde det skjult.

Det her er et vanskelig tema, det er utvilsomt at også kjente mennesker har rett på et privatliv og deres personvern fortjener beskyttelse. Samtidig er sensur ikke et godt virkemiddel, sjansen for misbruk ved å lage et sensur-regime er betydelig og det er vanskelig å forsvare at spesielt søkemotorer skal sensurere informasjon som ligger på nettet.

Det er også slik at et lands rettsvesen ikke kan stå over den frie flyt på internett, så det er urimelig at en britisk rett skal kunne bestemme hva et internasjonalt selskap som Google skal sensurere. Det er mulig løsningen blir at man bruker ip-adresse til å avgjøre hvilken informasjon borgere i forskjellige land vil ha tilgang til, vi vet at Google og andre store aktører allerede gir store innrømmelser til totalitære stater om fjerning av opplysninger disse statene ikke liker - men en særlig god løsning er det ikke.

Rykter har gått til alle tider, det ligger i menneskenaturen å være nysgjerrig og spre informasjon og kunnskap seg i mellom, både om de store og de små ting. Forskjellen med den nye teknologien er at denne kunnskapen spres langt kjapere enn før og til flere mennesker, og det er i de fleste tilfeller en positiv utvikling. Vi kan ikke strupe den frie flyt av informasjon på internett for å hindre at også uheldig og kanskje til og med løgnaktig informasjon spres om enkeltpersoner. Vi mener at de som legger ut informasjon har et personlig ansvar og det må være slik at injurierende påstander fortsatt kan straffes, men det gjør også at det vil være et skille mellom hva en anonym bruker på twitter skriver og hva en avis med redaktøransvar skriver. Det er slik det må være, for en avis vil alltid ha en større tyngde når de fremsetter en påstand enn en vanlig borger, og særlig om den borgeren er anonym. Det florerer også med rykter på nettet, og det må ligge en viss troverdighet bak før et rykte får ben å fly på, så nettet har på mange måter en selvsensur når det gjelder hvilke kilder de anser som troverdige.

Vi vil også vektlegge at det fins tilfeller der media ikke gjør jobben sin, og da er det viktig at det fins andre kilder til informasjon. Et godt eksempel er tidligere presidentkandidat John Edwards som var utro mot sin kreftsyke kone og fikk barn med sin elskerinne, og nå er tiltalt for å bruke valgkamppenger til å skjule denne informasjonen. Media tok aldri tak i saken, mens ryktene gikk hett på nettet, og det førte til slutt at kjendisbladet The National Enquirer slo saken stort opp. Om disse opplysningene skulle bli slettet fra sosiale medier og at Google måtte slette linker til alle sider som omtalte saken, før et "seriøst" medium valgte å publisere den, så ville det vært et stort demokratisk problem og uakseptabelt angrep på ytringsfriheten.

Så selvom det er et dilemma mellom ytringsfrihet og kjente menneskers personvern så må vi advare sterkt mot sensur og heller fremheve det personlige ansvaret som ligger i bruk av sosiale medier.

Ytringsfrihet og Koran-brenning

I går ble Mulla Krekar dømt for drapstrusler, og han har bestemt seg for å anke saken - men det bør også aktoratet gjøre siden dommen inneholder et angrep på ytringsfriheten til to kurdere som Krekar truet på livet etter at de satte fyr på noen sider i Koranen. I dommen slås det fast at Koranen er hellig og at det er en uakseptabel handling å brenne Koranen. Derfor blir ikke kurderne tilkjent erstatning.

Vi må begynne med å slå fast at hva som er hellig er opp til det enkelte individ å bestemme, det er ikke slik at det fins en liste over hva som er hellige bøker eller andre hellige symboler. Så at en rett skal sette seg til doms over hva som er hellig er uakseptabelt og langt utover det som er deres oppgave. Vi har ikke et forbud i Norge verken når det kommer til brenning av religiøse bøker eller nasjoners flagg. Stortinget slo i 2008 fast at nettopp pga ytringsfriheten er det viktig å tillate slike markeringer som flaggbrenning.

Vi forstår fullt og helt at det kan virke støtende både med koran-brenning og muhammed-tegninger, men det er langt innenfor ytringsfriheten å støte andre mennesker uavhengig av om man forstår at handlingen er støtende eller ikke. Når dommen sier at disse to kurderne gjennom å ha støtet Krekar har medvirket til at de er blitt drapstruet og dermed ikke skal tilkjennes erstatning så er det oppsiktsvekkende. Om en slik dom blir stående så ikke bare fordømmer det en lovlig politisk protest (koran-brenning), men det ansvarliggjør også ofrene for drapstruslene at de selv, ved sin markering, har satt seg i en situasjon hvor de må bære skyld for at det blir rettet drapstrusler mot dem.

Det har vært en debatt i samfunnet om forholdet mellom ytringsfrihet og ytringsansvar, og det er forsåvidt en interessant diskusjon. Men det her viser også hvor galt det kan gå når ytringsansvaret får en for stor plass. Ytringsfriheten er ikke kun ment for fornuftige og gjennomreflekterte meninger, den skal være total - selv om 99,99% av befolkningen mener at ytringen både er usmakelig og dum. Om vi får en domstol som skal vurdere hva som er akseptabel bruk av ytringsfriheten så er vi på ville veier, du skal aldri trenge å forsvare at du bruker din ytringsfrihet eller begrunne hvorfor det er riktig å bruke den. Når noen ikke takler andre menneskers frie rett til å uttrykke seg, og bruker vold eller trusler om vold for å hindre de til å bruke sin selvklare rett til ytring så skal de dømmes strengt og det er ingen formildende omstendighet om meningen de reagerer mot er uakseptabel eller usmakelig.

Derfor kan ikke dommen bli stående, og dommen slik den er formulert er et overgrep på de to kurdernes ytringsfrihet og det er også et advarsel til andre mennesker om de krenker Koranen så har de et medansvar for hvilke reaksjoner som de utsettes for. Slik sett er dommen en seier for Mulla Krekar, for selvom han er dømt så har han fått rettslig slått fast at man ikke skal krenke Koranen. Vi håper at lagmannsretten vil være tydelig i sin ankebehandling på at retten ikke kan bestemme hva som er hellige symboler, og at de slår fast at selvom man gjør eller sier noe som andre finner støtende så medvirker man likevel ikke til havne i en trusselsituasjon.

Sensur på MSN og Facebook

Digi.no melder i dag at MSN sensurerer linker til The Pirate Bay slik at de som bruker deres meldingstjeneste ikke kan dele informasjon seg i mellom. Det er ikke de eneste som hindrer linker til torrentsider, også Facebook nekter sine brukere å linke til fildelingssider. Det åpner opp for å stille spørsmål rundt hvilken rolle slike tjenster har til å sensurere innhold de ikke liker. Private bedrifter har rett til selv å bestemme hvilket produkt de ønsker å tilby sine brukere, men det er likevel grunn til å være kritisk til alle som ønsker å hindre fri informasjonsflyt.

Verken MSN eller Facebook er ansvarlig for innholdet på The Pirate Bay, og innholdet på den siden kan på ingen måte sies å være krenkende mot menneskeverdet eller skadelig for barn - og selvom det ligger kopibeskyttet materiale der, så ligger tilsvarende materiale også på Google eller andre søkemotorer. Terskelen bør være ekstrem høy for sensur, og det er i det hele og store et felt som private bedrifter ikke bør bevege seg inn på. Vi ønsker ikke en verden der frihet til informasjon avgjøres av hvilke nettsider du har tilgang til, og vi vet at presset på å sensurere innhold er økende og da spesielt fra underholdningsindustrien. Alvorlig nok er det at enkelttjenester som MSN velger å sensurere bort innhold de ikke liker, men langt verre er det om nettleverandører også begynner med det samme. The Pirate Bay er allerede blokkert i en rekke land, og da er terskelen alt for lav til å gripe til sensur.

Vi forsvarer ikke ulovlig fildeling, men å bruke sensur som våpen for å få bukt på det er uakseptabelt. Det fins mye fritt og lovlig materiale på torrentsider, og det er en god teknologi for å spre et budskap. Det er både fullt lovlig politisk og religiøst materiale på The Pirate Bay, i tillegg til at det fins historisk materiale som ikke lengere er underlagt kopibeskyttelse. Ved å sensurere et nedsted så hindrer man en rekke lovlige kilder til informasjon, og det kan sammenlignes med at man fengsler uskyldige mennesker av frykt for at noen skyldige skal gå fri. Det passer seg ikke i et fritt samfunn og det er en krenkelse av både de som ikke får tilgang til innholdet og de som ikke får spredt sin informasjon.

Den mest effektive måten for underholdningsindustrien å sikre sine inntekter på er å bruke teknologien til sin fordel,og lage tjenester som er brukervennlige og av høy kvalitet slik at ulovlig fildeling blir mindre attraktivt. Og musikkbransjen er absolutt på riktig vei med streamingtjenester som Spotify og Wimp. Så vi mener det er en langt mer fornuftig retning å gå i i stede for å velge en totalitær løsning.

Så vi håper at MSN snur i denne saken og igjen lar det være opp til brukerne å bestemme hvilken informasjon de kan dele seg i mellom.

Ukens hovedoppslag

Det har vært en innholdsrik uke med Altinn-skandale, åpning for skanning av fingeravtrykk og en regjering som i all hast skal endre grunnleggende prinsipper i samfunnet. Dette er de viktigste sakene fra denne uka:


Regjeringen i blodtåke

Regjeringen ønsker i all hast å vedta et lovverk som gjør at mennesker som er dømt til psykisk helsevern for alvorlige forbrytelser kan sperres inn på livstid om mange nok mennesker hater de. Regjeringen ved helseministeren er åpen om at det er på grunn av Anders Behring Breivik at loven skal vedtas. Men skal virkelig Breivik få så mye makt at han skal forandre alt vi som samfunn står for? Les mer 

USA sjokkerer med nye retningslinjer for overvåkning

Vi har flere ganger vært bekymret for at når først verktøy for overvåkning er på plass så vil de bli utvidet gang på gang, og det uten politisk debatt. I England er datalagringsdirektivet versjon 2 på gang, siden de har oppdaget at det er alt for mange hull i den orginale versjonen. Og i går kom nyheten fra USA om at Obama-administrasjonen har godtatt nye retningslinjer som gjør at amerikanske antiterror myndigheter nå kan lagre informasjon om amerikanske borgere i 5 år uten skjellig grunn til mistanke om forbindelse til terrorisme. Les mer

Altinn-skandalen gir skremmende fremtidsutsikter for datalagring

Skandalen med Altinn er et godt eksempel på hvorfor myndighetsgarantier rundt sikkerhet vedrørende innsamlede personopplysninger er null verd. All informasjon som lagres vil kunne havne i gale hender, det være seg på grunn av tekniske feil som i denne saken, eller på grunn av menneskelige feil eller utro tjenere. Det er usedvanlig viktig at folk er klar over det og ikke lar seg blende av svada-prat fra de som ønsker mer overvåkning og kontroll med norske borgere. Les mer

Skremmende fremtid med fingeravtrykk som våpen

Personvernnemnda har overkjørt datatilsynet ved å tillate at dagligvarekjeden Bunnpris får lagre fingeravtrykk ved salg av øl og røyk og dermed har vi gått over en ny terskel som åpner store og bekymringsfulle angrep på personvernet i fremtiden. Les mer

USA sjokkerer med nye retningslinjer for overvåkning

Vi har flere ganger vært bekymret for at når først verktøy for overvåkning er på plass så vil de bli utvidet gang på gang, og det uten politisk debatt. I England er datalagringsdirektivet versjon 2 på gang, siden de har oppdaget at det er alt for mange hull i den orginale versjonen. Og i går kom nyheten fra USA om at Obama-administrasjonen har godtatt nye retningslinjer som gjør at amerikanske antiterror myndigheter nå kan lagre informasjon om amerikanske borgere i 5 år uten skjellig grunn til mistanke om forbindelse til terrorisme.

Tidligere har det vært et krav om 6 månders lagring, og etter det så skulle data slettes om det ikke var skjellig grunn til mistanke om involvering i terrorisme.Så endringen er en voldsom innskjerpelse, og man har på mange måter gått over i en annen fase av overvåkning - i fra at man skal kunne hente ut data i nær fortid for å avdekke sikkerhetstrusler til å ha et totalt arkiv over menneskers kommunikasjon og bevegelser gjennom store deler av livet.

Og argumentasjonen er veldig beskrivende for hvordan amerikanske myndigheter tenker. Advokat for antiterrormyndighetene, Robert S. Litt sier følgende: “On Day One, you may look at something and think that it has nothing to do with terrorism. Then six months later, all of a sudden, it becomes relevant.”

Utfra det tankesettet fins det ikke begrensninger for hvor lenge man bør lagre informasjon, eller for den delen hvilken informasjon som skal lagres. Et samfunn der man lagrer all informasjon for at det en dag muligens kan kobles til en kriminell handling er totalitært, og det vil i prinsippet si at man ikke har et personvern. USA er kommet lengere på den veien som norske og europeiske myndigheter også vandrer i stadig økende tempo på, og spørsmålet som overvåkningsentusiastene ikke vil svare på er hvor grensen går for en slik samfunnsutvikling.

Vi oppfordrer alle til å fortsette å presse på politikere som taler for overvåkning om hvor grensen skal gå, bruk gjerne utviklingen vi ser i England og USA som argumentasjon, og få de til å forklare hvor de verdimessig og ideologisk vil sette grenser for overvåkning av egen befolkning.

Regjeringen i blodtåke

Regjeringen ønsker i all hast å vedta et lovverk som gjør at mennesker som er dømt til psykisk helsevern for alvorlige forbrytelser kan sperres inn på livstid om mange nok mennesker hater de. Regjeringen ved helseministeren er åpen om at det er på grunn av Anders Behring Breivik at loven skal vedtas. Men skal virkelig Breivik få så mye makt at han skal forandre alt vi som samfunn står for?

Det første prinsippet er at man ikke lar hat styre lovverket og at samfunnets hat ikke er et grunnlag for å holde folk innesperret. Vi har som resten av samfunnet ikke et ønske om at Breivik skal få gå fritt igjen, men det er basert på hans handlinger og ikke på samfunnets hat mot han. Vi kan rett og slett ikke begynne å sperre folk inne om bare mange nok føler et intenst hat og er villig til skade eller drepe personen.

Det andre prinsippet er at vi har en debatt før vi gjør vesentlige endringer i vårt samfunn. Vi hastevedtar ikke ting i blodtåken etter dramatiske hendelser. Høringsfristen for å komme med innsigelser er om en uke, det gir fryktelig dårlig tid for faglig kritikk og det gir heller ikke tid til å sette lovverket i et perspektiv i forhold til internasjonale lover og menneskerettigheter. Og det er vanskelig å forstå hvor grensen skal gå, og hvem som skal stå for vurderingen av når det her lovverket skal brukes. Det står at det skal gjøres av fagperson, men det vil være umulig for en psykiater å overprøve politiets trusselvurdering når det gjelder om pasienten kan bli drept om han blir sluppet fri, det vil aldri en helsearbeider ha faglig kunnskap nok til å vurdere.

Det er også merkelig at det å ha en psykisk lidelse skal føre til en strengere straff enn det å være tilregnelig. Om man ansees å ikke være juridisk ansvarlig for sine handlinger så er det altså helsebehandling man skal få og da er det helsevurderinger som må ligge bak både hvordan og hvor lang helsebehandling pasienten skal ha. Og målet med helsebehandling skal jo være at pasienten blir friskest mulig, og det er vanskelig å se for seg at det står i samsvar med et lovverk som åpner for livslang isolasjon - noe man uansett forbrytelse ikke kan dømmes til i fengsel, rett og slett fordi det er ansett som tortur og brudd på menneskerettighetene.

Vi er kommet i en veldig vanskelig situasjon, der det virker opplagt at Breivik sine handlinger var nøye planlagt og endel av en politisk kamp han fører - og samtidig har man en rapport som erklærer Breivik som utilregnelig. Så vi forstår bekymringen fra regjeringen om at han vil bli dømt som utilregnelig samtidig som han ikke er syk nok til å bli holdt innesperret lenge. Men å løse det med å vedta et lovverk som bryter med de grunnleggende verdiene vi holder kjært er ikke akseptabelt.

Trist dag for Sverige - DLD vedtas

21.mars er en trist dag for våre svenske brødre, i dag vedtar også de datalagringsdirektivet som vil føre til en massiv overvåkning av egen befolkning. Det er ikke overraskende, fra regjeringen som allerede har innført militær overvåkning av egen og andre lands befolkning (FRA-loven) så var det ikke forventet noe annet. Men det gjør selvsagt ikke sviket mot folket mindre.

I Norge innførte en sosialdemokratisk regjering datalagringsdirektivet, mens i Sverige gjør en borgelig regjering det samme. Det viser at personvern og frihet ikke er spørsmål som hører hjemme på den politiske høyre-venstre aksen, men er like viktig uavhengig av ideologi og samfunnssyn. I Sverige som i Norge har motstanden vært stor, og motstanden har vært fra alle politiske leire. Særlig har ungdomspartier og organisasjoner vært tydelig på sin motstand, og det gir håp for fremtiden på en ellers svart dag for det frie åpne demokratiet.

Kampen for personvern, ytringsfrihet og menneskerettigheter vil fortsette, og det vil komme en dag hvor overvåkningskåte politikere vil bli stilt til ansvar for sine handlinger, det vil komme en dag hvor overvåkningssamfunnet vil bli kastet på søppeldynga og møte igjen sine fascistiske brødre. Vi har en sterk fremtidstro på et samfunn som ikke bygger på en stat som er redd for sitt eget folk, som ikke er villig til å ofre frihet for trygghet og som verdsetter mennesket som unike og ukrenkelige individer som faktisk har rett på et privatliv.

Men inntil den dagen kommer så må vi i tillegg til å fortsette kampen mot maktovergrep, også ta grep for å sikre vårt personvern og personlige integritet. Det er ikke for at vi har noe å skjule, men for at vi tror på retten til et privatliv. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke riskerer å bli misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem. Speak for Freedom jobber også med å starte opp aktiviteter i Sverige, og det arbeidet er bare blitt enda viktigere etter dagens vedtak i riksdagen.

Altinn-skandalen gir skremmende fremtidsutsikter for datalagring

Skandalen med Altinn er et godt eksempel på hvorfor myndighetsgarantier rundt sikkerhet vedrørende innsamlede personopplysninger er null verd. All informasjon som lagres vil kunne havne i gale hender, det være seg på grunn av tekniske feil som i denne saken, eller på grunn av menneskelige feil eller utro tjenere. Det er usedvanlig viktig at folk er klar over det og ikke lar seg blende av svada-prat fra de som ønsker mer overvåkning og kontroll med norske borgere.

I disse dager så driver myndighetene i samarbeid med teletilbydere å planlegge det praktiske rundt innføringen av datalagringsdirektivet, og det er mildt sagt en uoversiktlig situasjon om hvordan borgernes sikkerhet vil bli ivaretatt. Vi vet at det er teletilbyderne som skal stå ansvarlig for lagringen av overvåkningsmaterialet, og det vil si at det kommer til å være flere titalls forskjellige registere rundt om i Norge. Sjansen for at et eller flere av disse registrene vil ha sikkerhetshull er betydelige, og det samme er at noen av de hundrevis av personer som vil ha tilgang til opplysningene hos de forskjellige tilbyderne kan gjøre alvorlige feil eller rett og slett misbruke informasjonen som er laget.

Høyres tiltro til sikkerhetstiltak, som var sentral i argumentasjonen når de sviktet og støttet opp om Arbeiderpartiets overvåkningssamfunn, fremstår som mer og mer tragikomisk for hver dataskandale som avsløres.  Det hadde vært fint å få avklart om Høyre fortsatt er hellig overbevist om at sensitive opplysninger ikke vil komme på avveie. Vi har tidligere omtalt at Høyres forlik allerede ser ut til å bli uthulet, etter at politiet krever øyeblikkelig tilgang til overvåkningsdata - i motsetning til det Høyre uttalte om domstolskontroll i forkant av utdeling av slikt materiale. Så man kan jo lure på hva som er igjen av kompromisset for Høyres del, for ikke vil sikkerheten leve opp til Høyres høytflyvende fantasier og ikke vil det være under like streng domstolskontroll.

E-tjenesten skriver i sin trusselvurdering at cyberkriminelle er en av de største truslene i samfunnet i dag, og da er det helt uforståelig at man samtidig skal samle inn data om alle borgerne - informasjon som har en enorm verdi for kriminelle grupper. Det fins definitivt ingen sikker måte å implementere og håndtere datalagringsdirektivet.

Speak for Freedom bekjemper overvåkningssamfunnet og vi er opptatt av at folk tar ansvar for sitt eget personvern fra overgrep fra både myndigheter og private aktører. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke risikerer å blir misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem.

Skremmende fremtid med fingeravtrykk som våpen

Personvernnemnda har overkjørt datatilsynet ved å tillate at dagligvarekjeden Bunnpris får lagre fingeravtrykk ved salg av øl og røyk og dermed har vi gått over en ny terskel som åpner store og bekymringsfulle angrep på personvernet i fremtiden.

Hvert menneske er et unikt individ og det er for at vi har noe som faktisk er helt unikt med hver og en av oss, og det er blant annet fingeravtrykk. Derfor vil alltid et gjennomkontrollert samfunn ønske at vi skal identifisere oss med det som er unikt, som f.eks fingeravtrykk eller DNA. Det er derfor ekstremt sårbart for vanlige folk om man begynner å akseptere kontrollering på bakgrunn av unik data som hver enkelt av oss bærer med oss.

Det fins alltid gode intensjoner i overvåkning, det er avgjørende å ha slike argumenter for å få aksept for overvåkning. Det skremmes med terror, barneporno og i det her tilfelle at mindreårige kan kjøpe øl i butikken. Og det er ikke vanskelig å se for seg argumentasjonen for å utvide bruk av fingeravtrykk i forbindelse med salg av rusmidler. Vi vet at det fins mange som sliter med alkoholmisbruk, og at det fører til vanskelige oppvekstvilkår for barn. Når teknologien uansett er der, at man må bruke fingeravtrykk for å kjøpe seg en six-pack, så burde man vel for barnas skyld også ha en ordning slik at man kan hindre at alkoholiserte foreldre får lett tilgang til rusmidler? Vi vet også at enkelte langer alkohol til mindreårige, og gjennom fingeravtrykk så kan man stoppe deres kriminelle virke. Fingeravtrykk er dermed meget effektivt virkemiddel som kan utvides i lang tid fremover, med de beste intensjoner så klart.

Vi er ikke beroliget over at det i denne omgangen ikke skal lagres personinformasjon som kan misbrukes, det er selve teknologien som vi har et problem med kan brukes for å kontrollere befolkningen. For Bunnpris og andre vil fort merke at deres system ikke er godt nok. Jenta på 17 år låner den eldre søstra sin legitimasjon, velger en stresset fredagsettermidag med kø i kassa for å kjøpe sin pakke med øl - viser opp den falske legitimasjonen og avgir fingeravtrykk. 17åringen kan nå kjøpe øl når som helst uten legitimasjon. For Bunnpris skal jo ikke lagre personopplysninger, så de vil ikke kunne sjekke at de allerede har noen med det navnet som har avgitt fingeravtrykk. Så hva vil skje når hullet blir avdekt? Vil de kaste utstyret sitt i søpla eller vil de gå til personvernnemda og be om utvidet mulighet til å kontrollere at fingeravtrykkene stemmer overens med legitimasjonen de har godkjent? Svaret gir dessverre seg selv.

Det bør innføres lovforbud mot bruk av fingeravtrykk som identifikasjon i annet enn politietterforskningssituasjoner, og inntil det er på plass så vil vi anbefale at man ikke bruker sine forbrukerkroner i butikker som angriper vårt personvern og er en spydspiss for å innføre ny teknologi til å overvåke befolkningen.

Folket ønsker mer personvern

Meningsmålingsselskapet Pew Research har kommet med tall som gir håp om at oppvåkningen er i gang for folk flest når det gjelder personvern på Internett. I en undersøkelse om søkemotorer så sier 73% av amerikanske brukere at de ikke syns det er akseptabelt for søkemotorer å lagre dine søk og bruke den informasjonen til å gjøre fremtidige søkeresultatene mer skreddersydd til dine personlige preferanser. 2 av 3 mener også at for personlige søkeresultater gjør at man får mindre variert informasjon enn det som er ønskelig. Vi har tidligere skrevet om at Google nekter å følge anmodning fra datatilsynet vedrørende deres nye personvernsbetingelser, og om hvordan du sletter din Google søkehistorikk.

Det er positive tall som viser at brukere er begynt å reflektere mer over personvernet ved bruk av enkelte nett-tjenester, og at man har et sterkt ønske om å ta vare på sin personlige integritet også når det blir vektet opp mot det Google og andre kaller brukervennlighet. Tall som dette blir helt klart lest på styrerommene i de store nettselskapene og de er helt avhengig av folks tillit om de fortsatt skal holde på sine markedsandeler og tegnet er tydelig på at mettningspunkt er passert når det kommer til personvernsinvaderende løsninger.

Vi har tidligere anbefalt den alternative og trygge søkemotoren  DuckDuckGo, som er i vekst fra uke til uke. Denne undersøkelsen viser at deres løsning er fremtidsrettet og veksten vil fortsette etterhvert som nettbrukere blir mer og mer fokusert på eget personvern. Men det er langt å gå, over 80% har fortsatt google som sin standard søkemotor - og det betyr at de er nærmest enerådende på markedet i dag. Ingen andre søkemotorer er over 10%, noe som forteller om hvilken maktposisjon Google faktisk er i.

Det ligger mye makt i det å sortere søkeresultater, de aller fleste brukere velger et av de første søketreffene for sin videre surfing og dermed vil en så dominerende aktør som Google være en betydelig aktør når det gjelder hvilken kunnskap folk tilegner seg. En ting at det brukes til å fremme enkelte produkter fremfor andre, men hva om det fremmer enkelte meninger fremfor andre? Når en aktør i praksis har monopol på svarene på våre søkespørsmål så er det grunn til å være bekymret og ønske en endring.

Vi vil ikke anbefale folk å aldri bruke Google, for i enkelte situasjoner så er Google sin teknologi viktig for å nå frem til den informasjonen man er ute etter. Men i det store flertallet av søk man gjør i løpet av dagen så vil andre søkemotorer gi et like godt resultat og gjennom en aktiv handling ved å velge en konkurrent til Google så slår man både et slag for personvern, for forbrukermakt og man jevner ut oddsene slik at ikke en enkelt aktør får et monopol på innhenting av informasjon.

Gruppesøksmål mot informasjonstyveri på Apps

13 personer fra Texas har valgt å saksøke en rekke selskaper som følge av deres mobil App'er har stjålet brukerinformasjon som deres telefonbok uten tilltatelse. Blant de som er saksøkt er Facebook, Appel og Twitter. Det har tidligere kommet frem at Facebook kan lese dine SMS og at både I-Phones og androide telefoner kan stjele bildene du har knipset.

Det er utvilsomt at det har vært en utstrakt misbruk av deres kunders tillit og en manglende respekt for menneskers personlige rom og integritet. Det er ingen grunn til at disse App'ene skal hente inn slike store mengder informasjon, og derfor er det bra å få testet i retten lovligheten av slike rettigheter de har tatt seg.

Det er viktig at media, og enkelt individer med faglig kunnskap på området fortsetter å holde fokus på de store multinasjonale selskapene, og dermed presser de til å ta personvernhensyn. Tilliten til bransjen blir veldig tynnslitt dess flere slike saker som dette kommer opp, men samtidig vet vi at avsløringene fører til at tjenestene på sikt blir tryggere å bruke.

Utfordringen når det gjelder søksmål er både at den teknologiske utviklingen hele tiden ligger langt i forkant av lovverket, og domstolens fagkunnskaper kan også være mangelfulle. I tillegg så er de økonomiske musklene så veldig store hos disse selskapene som omsetter for milliarder av dollar i forhold til oss forbrukere. Derfor er gruppesøksmål en bra måte å i det minste jevne ut oddsen litt. Det som også er problematisk er at rettsprosesser tar tid, og selvom de blir dømt så kan det ha vært lønnsomt for selskapene siden erstatningen ikke står i forhold til inntekten de har hatt på produktene - og siden utviklingen går så fort er det stor sjanse for at de aktuelle produktene ikke lengere er på markedet når dommen faller. Så det er viktig at man i tillegg til søksmål også har et samfunnspress på dem til å gjøre endringer fort som sikrer brukernes personvern.

Vi ønsker de 13 amerikanerne lykke til med søksmålet og vil følge saken videre for å se hva konklusjonen blir. Og det er mulig å vinne frem, noe som vi nylig fikk et eksempel for i Tyskland der Facebook sine vilkår ble erklært ulovlige.

Ukens viktigste saker

På mandag har vi vært i aktivitet i en måned, og skrevet over 40 saker om personvern, ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter. Vi håper at du som leser er fornøyd med oppstarten og bruker anledningen til å dele våre innlegg med dine venner og kollegaer. Vi tar gjerne i mot tips til forbedringer og enkeltsaker vi kan sette fokus på. Skriv gjerne en mail, legg igjen en kommentar på bloggen eller nå oss på Twitter med å legge inn @SFFNor når du twitrer om noe som vi kan ha interesse av.

Dette er det viktigste vi har skrevet om denne uken:

Google med tette bånd til amerikanske myndigheter

Det er et tett samarbeid mellom amerikanske myndigheter og de største nettsidene I verden. Aftenposten skrev i forrige uke om at amerikanske sikkerhetsmyndigheter overvåker Twitter og Facebook, og nå tettes båndene mellom Google og Pentagon også.  Les videre her

Narkorazziaer på skoler er ulovlig!

Vi har skrevet flere saker om narkorazziaer på Oslo-skolen som politiet gjennomfører. Vi har vært meget kritisk til angrepet på ungdoms personvern som aksjonene medfører, og nå har advokat Jon Wessel-Aas gått igjennom de juridiske sidene med forebyggende narkoaksjoner med hund på skoler, og svaret er entydig. Det er både brudd på norsk lov, FNs barnekonvensjon og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen å gjennomføre slike aksjoner. Les videre her

Spørsmål om forsvunnede dommerforsikringer

Litt under overflaten så har det foregått en debatt rundt forsvunnede dommerforsikringer. Dommerforsikring er et dokument en dommer underskriver når han tiltrer sitt embete og der forsikrer dommeren å samvittighetsfullt oppfylle sine plikter, og gjør det samvittighetsfullt og uten bindinger. Les videre her

Et angrep på ytringsfriheten fra Storbritannia

I Storbritannia så har det kommet opp en sak som viser hvor innskrenket ytringsfriheten er blitt i mange vestlige land. Aftenposten skriver om Azhar Ahmed som ble arrestert for å komme med kommentarer på sin facebook-side som var sterkt kritisk, og utvilsomt usmakelige, om falne engelske soldaters handlinger i Afghanistan.  Les videre her

Obama kjøper brukerinfo fra Google

President Obama la frem "Privacy Bill of rights" tidligere i år, og det var flere positive signaler for å sikre internettbrukere mer personvern i møte med store nettselskaper som Google og Facebook. Men det er dessverre langt mellom liv og lære.I følge Politico så kjøper Obama sitt valgkampteam inn store mengder informasjon fra sider som Google for å skreddersy sitt valgkampbudskap til spesielle velgergrupper. Vi skrev tidligere i uken om det tette båndet mellom amerikanske myndigheter og Google.

Vår bekymring er at det er så mange som har interesse for den informasjon som samles inn om oss, og det er ikke vanskelig å forstå at politikere vil være veldig interessert i å få mest mulig informasjon om mulige velgere. Kunnskap er makt, og derfor er sider som Google og Facebook big business selvom de er gratis å bruke - du betaler gjennom at de samler inn store mengder informasjon om deg og dine vaner, og så selger de det til de som er villig å betale for det.

Det store spørsmålet er om politikere, når de ser at de har bruk for private bedrifters innsamling av personers kommunikasjonsdata, er villige til å innføre et strengt lovverk som sikrer folks personvern og personlige integritet. Vi er redd at denne informasjonen vil fungere som et narkotikum, at det vil gjøre at politikere vil bli avhengig av informasjonsinnhentingen og dermed blir slaver i enda større grad enn i dag for Google og andre verstinger i personvernspørsmål.

Obama var alt i 2008 revolusjonerende på bruk av sosiale medier i valgkampen, og mange har i ettertid studert og prøvd å kopiere hans suksess. Derfor er informasjonen om Obamas nye valgkampgrep et tegn på hva som vil komme - også her i Norge. Når hans valgkampside bruker over 2500 ord på å beskrive deres rett til å bruke og videreformidle informasjonen du gir fra deg så er det ikke et tegn på at de vil gjøre det lettere for vanlige folk å forstå betingelsene for å bruke nettsider. Vi har flere ganger fokusert på at brukervilkår må være lett forståelige og kortfattet. Ingen er villige til å lese flere A4-sider på et juridisk språk som er vanskelig å forstå før de bruker en nettside, app eller annet produkt.

Obama bør leve etter sine egne uttalte idealer, og det vil være et sterkt signal om at han tar personvern på alvor om han frastår fra å kjøpe informasjon om sine velgere og lager brukervilkår som den vanlige amerikaner fort og effektivt kan lese og forstå.

Spørsmål om forsvunnede dommerforsikringer

Litt under overflaten så har det foregått en debatt rundt forsvunnede dommerforsikringer. Dommerforsikring er et dokument en dommer underskriver når han tiltrer sitt embete og der forsikrer dommeren å samvittighetsfullt oppfylle sine plikter, og gjør det samvittighetsfullt og uten bindinger.

Det er et viktig dokument som gir trygghet for at man får en rettferdig og uhildet behandling i norsk rett. Og derfor er det kritikkverdig at en stor andel av disse dommerforsikringene er forsvunnet og man har ikke fått et godt svar på hvorfor det er tilfelle. På spørsmål fra Per Sandberg (Frp), rundt de manglende dommerforsikringene, så svarer justisminister Grete Faremo at man ikke har arkivert dommerforsikringer for 150 dommere. Om alle disse dommerne har avgitt dommerforsikringer gis intet svar på og justisministeren gir heller ikke et inntrykk av å ønske å ta grep slik at disse dommerne i det minste avlegger en ny dommerforsikring. Det er helt avgjørende at disse dommerne nå blir bedt om å avgi dommerforsikring slik at alle som faktisk har et dommerembete har papirene i orden.

Det er også veldig merkelig at et så stort antall dokumenter har forsvunnet, justisministeren forklarer i sitt svar om hvordan lagringsrutinene har endret seg opp gjennom årene - men går ikke inn på hvem som er ansvarlig for at papirene har blitt borte. Siden lagringsansvaret har vært delegert lokalt så er det forunderlig at så mange dommerforsikringer har forsvunnet. Vi har derfor endel spørsmål som kan sette et lys på denne merkverdige saken.

Har dokumentene forsvunnet fra en eller flere uavhengige kilder?

Har det vært en gjennomgang som prøver å forklare hvordan offentlige dokumenter bare kan forsvinne fra jordens overflate? Det er avgjørende for rettsikkerheten at man kan føle seg trygg på at dokumenter arkiveres på en forsvarlig måte, og en slik gjennomgang vil jo sikre at ikke andre viktige dokumenter også plutselig blir borte.

Er det et konkret tidsrom eller geografisk område hvor dommerforsikringene har blitt borte?

Hvilken dokumentasjon har man på at dommerforsikringene faktisk har blitt innlevert - kan det tenkes at det har vært en ukultur der dommere ikke har undertegnet sin dommerforsikring?

Vi håper at Per Sandberg fortsetter å forfølge saken og at også andre på Stortinget vier dette spørsmålet interesse. Svaret fra justisministeren har bare ført til flere spørsmål, og i tillegg er det veldig spesielt at ikke justisministeren gjør det klart at dommere som ikke har dommerforsikring må levere inn en ny forsikring før de kan fortsette i sitt virke. Vi kan ikke leve med at dommere ikke følger de lover de er satt til å håndheve, derfor må det ryddes opp i dette øyeblikkelig.

Google med tette bånd til amerikanske myndigheter

Det er et tett samarbeid mellom amerikanske myndigheter og de største nettsidene I verden. Aftenposten skrev i forrige uke om at amerikanske sikkerhetsmyndigheter overvåker Twitter og Facebook, og nå tettes båndene mellom Google og Pentagon også.

Regina Dugan som har vært ledende i etterretningsarbeid hos Pentagon skifter nå beite og tar seg jobb i Google. Det i seg selv er ikke spesielt oppsiktsvekkende, men når man ser hvordan kontaktnettet mellom verdens største søkemotor og amerikanske myndigheter har blitt vevd sammen de siste årene så er faresignalene tydelige.

I fjor så fikk amerikanske myndigheter i hemmelighet tilgang til data for Wikileaks støttespillere, blant annet IP-adresser til Gmail-kontoer – ikke bare IP brukt ved innlogging, men også IP for de som sendte eller mottok eposter fra de aktuelle kontoene. Og opplysningene var datert helt tilbake til 2009.

I første halvår 2011 så ble informasjon om over 11.000 brukere gitt av Google til amerikanske myndigheter. For Norge så var det ingen slike tilfeller. Google er selvsagt pålagt å gi informasjon ved dom, men forskjellen fra andre tjenester er at de lagrer store mengder data som dermed kan bli brukt mot deres brukere. Og når amerikanske myndigheter har så lett tilgang til denne informasjonen så er det bekymringsfullt utfra demokrati og personvernståsted, som Wikileaks-saken viser til fulle.

Vi har tidligere skrevet om at Google har nektet å følge oppfordring fra europeiske datatilsyn, og har innført nye brukervilkår som mest sannsynlig er i strid med EUs regelverk. Så det kan virke som Google er veldig selektive når det gjelder hvilke myndighetsorganer de hører på, de som er opptatt av å sikre borgeres personvern og personlige integritet står tydeligvis ikke i like høy kurs som amerikanske etteretningsmyndigheter.

Vi har anbefalt alternativ søkemotor til Google, DuckDuckGo som er en helt anonym tjeneste som ikke lagrer hva du søker etter.  Og de har opplevd en kraftig økning i sin trafikk de siste månedene – noe som viser at folk begynner å ta på alvor deres eget personvern.

Et angrep på ytringsfriheten fra Storbritannia

I Storbritannia så har det kommet opp en sak som viser hvor innskrenket ytringsfriheten er blitt i mange vestlige land. Aftenposten skriver om Azhar Ahmed som ble arrestert for å komme med kommentarer på sin facebook-side som var sterkt kritisk, og utvilsomt usmakelige, om falne engelske soldaters handlinger i Afghanistan.

Uttalelser om at man ønsker andre mennesker i helvete og kaller de avskum er uverdige kommentarer om nylig avdøde mennesker, og slike uttalelser vinner ikke mange nye venner. Men det er utvilsomt en politisk uttalelse, Ahmed angriper ikke soldatene som privatpersoner, men at de har stilt opp for det han anser som en okkupasjonsmakt i et fremmed land som dreper kvinner og barn. Uavhengig hva man mener om hans mening og hvordan han har formulert den så er det opplagt beskyttet av ytringsfriheten og ingen skal være redd for å bli fengslet for å bruke sin ytringsfrihet.

Det er de mest sjokkerende og usmakelige kommentarene som trenger beskyttelsen av ytringsfriheten mest, og derfor er det så viktig at Ahmed ikke blir dømt for sine uttalelser. Og krigshandlinger vil alltid frembringe mange følelser, og det er noe absurd over at Storbritannia som blant annet er i Afghanistan for å sikre befolkningen menneskerettigheter ikke skal gi de samme rettighetene til egne borgere. I USA har en religiøs gruppe valgt å protestere ved begravelser til falne soldater fra Irak og Afghanistan - og høyesterett har slått fast at de har rett til å gjøre nettopp dette. Det er en langt mer kontroversiell handling enn det å skrive meldinger på facebook, og utvilsomt langt mer krenkende i forhold til de etterlatte som dermed ikke får avholdt den verdige begravelsen de ønsker seg. Men det viser hvor sterkt ytringsfriheten står, og disse skribleriene er definitivt langt innenfor det som er beskyttet av menneskerettighetene.

Vi mener det er naturlig at nettsider og andre medier selv bestemmer hvilke uttalelser de aksepterer på sin plattform, og vi forstår godt at Facebook velger å slette kommentarene. Men derfra til å straffeforfølge slike meninger er det veldig langt og et meningsforbud er meget alvorlig inngrepen i borgernes frihet. Det er også et lovverk som er umulig å opprettholde, det fins millioner av nettsider med politisk debatter og det fremsettes daglig like sjokkerende meninger og det sier seg selv at det er helt umulig å fengsle alle med kontroversielle meninger. Så dermed blir et slikt lovverk brukt til å statuere eksempler og prøve å skremme andre fra å uttale sine meninger. I tillegg er det vanskelig å se hvor den klare grensen for hva som er straffbare ytringere skal gå, og hvem skal sette seg til dommer over hvilke meninger som er akseptable og ikke?

Vi er for ytringsfrihet, det være seg for de som tegner Muhammed eller de som vil ønske vestlige soldater sendt til helvete. Og så får vi jobbe mot et samfunn som gjør at man ikke svarer på ytringer med voldsbruk eller straffereaksjoner.

Tillitskrise mellom folk og stat

Vaksinen mot svineinfluensa hadde ingen effekt, og en rekke barn og ungdom har som følge av vaksinen fått sovesyken narkolepsi. Og det er bare en av en rekke saker som setter tilliten mellom folk og stat på prøve.

I dag kan fedrelandsvennen avsløre at ofrene for svineinfluensavaksinen nektes å saksøke staten for å få sin rettmessige erstatning, siden det først er krav om å gå igjennom byråkratiet med pasientskadeerstatning. De familiene som har blitt utsatt for bivirkninger av vaksinen bør få en enkel, rask og smertefri vei til erstatning slik at deres barn kan få best mulig tilværelse både i dag og i fremtiden.

Det entydige rådet fra myndighetene i 2009 var at alle nordmenn burde vaksinere seg, og det gjalt spesielt barn og de med kroniske lidelser. Staten brukte skolene til å vaksinere elevene og det var i liten grad frivillighet rundt dette. Det er utvilsomt at myndighetene drev frem et ubegrunnet hysteri og det er en alvorlig ripe i lakken for fagmyndighetene. Vi har heller ikke registrert at de har beklaget at de skremte befolkningen, og heller ikke at de tar på alvor at det svekker tilliten som myndighetene er helt avhengig av.

Et fungerende demokrati bygger på at myndighetene står til ansvar overfor folket, og ikke omvendt. Det er stor grunn til bekymring for at denne ansvarligheten smuldrer opp og at myndighetsorganer ikke lengere gir folk den behandling de forventer. 22.juli viste at staten ikke var i stand til å holde befolkningen trygg, både i det å forebygge en slik hendelse og reaksjonene når først tragedien inntraff. Også i ettertid så har det vært store hull i tilbudet til ofrene. Vi kan også lese at hverdagskriminalitet ikke blir etterforsket lengere, og selv saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Vi har også forhold med juks med ventelister på sykehus, lovbrudd i departmenter når det gjelder offentlighetsloven og utstrakt kameraderi i utdelinger av skattepenger.

I tillegg så har vi en stat som i større og større grad ønsker å overvåke sin egen befolkning, i løpet av kort tid vil datalagringsdirektivet bli innført i Norge og det er et kraftig brudd på de prinsippene det norske demokratiet har levd under til nå. Folks rett til privatliv og vite at de ikke blir overvåket er sammen med ytring og religionsfrihet det frie demokratiske samfunns grunnmur. Det her åpner for et helt nytt forhold mellom borgere og staten, vi kan ikke lengere stole på at staten er til for oss og det er en dramatisk endring som politikere i alle leire bør ta alvorlig.

Utviklingen går i feil retning, men vi er fremtidsoptimster og tror at flere og flere vil våkne opp og er villige til å stå opp for et åpent fritt samfunn og at de som forsvarer systemet for systemets egen del vil tape i det lange løp.

Narkorazziaer på skoler er ulovlig!

Vi har skrevet flere saker om narkorazziaer på Oslo-skolen som politiet gjennomfører. Vi har vært meget kritisk til angrepet på ungdoms personvern som aksjonene medfører, og nå har advokat Jon Wessel-Aas gått igjennom de juridiske sidene med forebyggende narkoaksjoner med hund på skoler, og svaret er entydig. Det er både brudd på norsk lov, FNs barnekonvensjon og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen å gjennomføre slike aksjoner.

Det er meget gledelig å få det slått fast at dette er lovbrudd, og vi regner da med at også Oslo-politiet og skolebyråd Ødegaard stopper øyeblikkelig med denne ordningen. Saken skal også behandles i nærmeste fremtid av Oslo Bystyre, selvom det uavhengig av vedtak må stoppes så er det en ypperlig sjanse for de folkevalgte i hovedstaden å ta opp og stadfeste ungdoms rettigheter som fullverdige borgere av byen.

Vi vil også anbefale de aktuelle skolene som har opplevd lovbruddet fra politiet å informere elevene om dette, og det kan gi en god lærdom for elevene i forhold til hvilke rettigheter de har og at man må tørre å stille spørsmål ved myndighetspersoners handlinger. Slik sett kan det komme noe godt ut av situasjonen.

På søndag skrev vi et innlegg som gikk inn på ungdoms rettigheter og at det ikke var tilfeldig at de er under press, og denne saken bør være en oppvåkning for politiet når det gjelder å være trygg på sitt juridiske grunnlag før de går til aksjoner i fremtiden. Siden konklusjonen er så entydig så har det neppe i hele tatt blitt gjort en juridisk vurdering hos politiet før de satte i gang denne kampanjen.

Arbeidsgiveres nettsensur

Arbeidsdepartementet vurderer å hindre tilgangen til enkelte nettsteder, blant annet sider med pengespill, for sine ansatte. Det er en negativ utvikling og sender også et signal til andre arbeidsgivere om at de kan strupe den frie informasjon til sine ansatte.

Vi har full forståelse for at arbeidsgiver vil ha effektive ansatte som ikke surfer rundt på andre ting i arbeidstiden, men det naturlige da er å skape et arbeidsklima som gjør ansatte motivert for jobben og har den nødvendige respekten for arbeidsgiver at de tar jobben sin alvorlig. Sensur er ikke veien å gå, både for at det er etisk problematisk og praktisk vanskelig å gjennomføre på en effektiv måte. I tillegg så skaper det et arbeidsklima der tilliten mellom arbeidsgiver og ansatt blir mindre.

De etiske sidene rundt hvor grenser for sensur skal gå blir vanskelige. Er det greit å stenge tilgangen til religiøse nettsider om arbeidsgiveren føler at det kan skape problemer på en flerkulturell arbeidsplass? Ønsker vi et samfunn der arbeidsgiver skal styre informasjonsstrømmen til ansatte, eller ønsker vi et åpent samfunn der informasjon er fritt tilgjengelig for alle ved behov? Gode intensjoner er dessverre ikke en garantist for at samfunnsutviklingen blir positiv, og det her er et typisk eksempel på at målet er bra - men virkemidlet gjør at utviklingen på sikt blir negativ og fratar mennesker både rettigheter og ansvar for egne handlinger.

De praktiske problemene er at det er vanskelig å ha oversikten over nettsteder som tilbyr det som blir ansett som uegnet informasjon, og ofte er det slik at på et domene kan det ligge veldig mye forskjellig innhold - og med dns-sperring så blir alt det innholdet utilgjenlig og ikke bare den lille delen som i utgangspunktet var målet for sensuren. Så det vil være ressurskrevene og fullt av hull, og med stor sannsynlighet sensurere nettsider som aldri var tenkt sensurert.

Vi anbefaler at arbeidsdepartementet legger planene om internett-sensur ned i skuffen igjen og kaster nøkkelen.

Ungdoms personvern og ytringsfrihet

Ungdoms personvern og ytringsfrihet har kommet i fokus i det siste. Vi har skrevet om politiets narkorazziaer i Oslo-skolen og i uka som var så kom det opp en sak fra Stavanger der kommunen skal begynne å registrere tenåringer som er på privatfester. Vi er meget skeptisk til at politiet og andre myndigheter kan invadere menneskers privatliv uten at de har en reell grunn til mistanke, et samfunn der myndighetene når som helst og hvor som helst kan kreve innsyn i ditt privatliv og dine eiendeler er uforenelig med et samfunn der man har gjensidig tillit mellom borgere og stat.

At det er ungdom sine rettigheter som blir angrepet er neppe tilfeldig, både for de er en gruppe som ikke har sterke forsvarere og for at myndighetene gjennom sine handlinger sår frø som gjør at ungdommen når de blir voksen i større grad vil akseptere myndighetskontroll over deres liv. Skolen er en betydningsfull arena for barn og unge når de skal lære å sette grenser for sitt privatliv, det har vært litt fokus på det med å dele bilder og filmer - og det er viktig i seg selv, men det er bare en veldig liten del av et større bilde.

Det er viktig at skolen problematiserer og setter i gang tankevirksomhet blant skoleelever rundt personvern, både i forhold til myndighetene, private bedrifter og enkeltpersoner. Unge har et instinktivt forhold til privatliv, de ønsker rom som er hemmelige for de voksne og det er med på å utvikle de til selvstendige individer med egne preferanser og tanker. Det fine med et fritt åpent samfunn er at man kan problematisere om grenser for myndighetskontroll - er det greit at politiet ber om å få sjekke skolesekken? Eller hva med at læreren leser elevenes sms på mobilen? Det er viktig at slike spørsmål får plass i skolen uten frykt for at respekten og tiltroen til det offentlige blir mindre.

En student hadde lørdag et innlegg i Aftenposten der hun skriver om at hun er en av mange som har sterke meninger, men som er redd for å bruke sin ytringsfrihet av frykt for at hennes syn ikke vil bli akseptert og verdsatt. Det er en underkommunisert problemstilling, for siden skolen er og skal være en felles arena for alle så kan aksepten for meninger bli liten av frykt for at det kan virke støtene på noen. Det bør ikke være en målsetning at bare godkjente meninger kommer frem i skolen, og viktigheten av å møte motstand for sine meninger er betydningsfull, det er i det spenningspunktet mennesker utvikler sine meninger og identitet - og det er positivt. Så vi ønsker at vanskelige spørsmål blir flyttet inn i skolen slik at barn og unge lærer å bruke ytringsfriheten og lærer å møte mennesker med totalt forskjellige meninger enn de selv.

Den offentlige debatten rundt ungdoms rettigheter har ofte et trygghetsfokus, noe som er naturlig, men den må ikke bli for ensrettet. Vi slår derfor et slag for ungdoms rett til et privatliv, at myndighetene ikke skal kunne ta seg flere rettigheter mot ungdom enn andre borgere, og for at ungdom skal ha muligheten og selvtilliten til å bruke sin ytringsfrihet slik at den blir reell og ikke bare en teoretisk rettighet.

Angiversamfunnet med og uten App

Digi skrev fredag om at amerikanske delstatsmyndigheter i West Virginia har laget en angiver-app der man med et par klikk kan sende inn varsel om alt fra mistanke om terrorisme til tagging på vegger. En glimrende løsning når vi ser noe vi ikke liker, men ikke syns det er verdt vår tid å kontakte politiet på standardmåten.

Det gir uante muligheter til å få borgere til å spionere og mistenke hverandre - for hva vet jeg egentlig om utlendingen som bor borti i gangen, han har faktisk litt mullah skjegg, så tryggeste er nok å snike meg til et bilde av han og sende inn.

Vi skrev i forrige uke om den norske regjeringens angiverløsning, der man skal melde fra om mennesker er radikalisert eller står i fare for å bli det. Selvom denne amerikanske løsningen er mer moderne enn angivernettstedet til regjeringen så er tankesettet likt. Det handler om at mennesker skal mistenke hverandre, og gjøre terskelen lavere for å ytre sine mistanker til myndighetene. Og da er spørsmålet om det er et slikt samfunn vi ønsker oss?

Svaret er utvilsomt nei, et samfunn er avhengig av tillitsbånd både mellom borgerne, og mellom borgere og stat. Der kommer retten til privatliv inn, retten til å kunne mene og tro hva du vil, retten til vite hvem din anklager er og beskyttelse mot overvåkning. Overvåkning er overvåkning uavhengig om det er en som er ansatt av myndighetene eller om det er naboen din som overvåker deg. Både delststatsmyndighetene i USA og regjeringen i Norge bør tenke seg om på nytt, for det å sette borgere opp mot hverandre og oppmuntre mennesker til å mistro hverandre kan gi uante konsekvenser og skape et samfunn ingen egentlig ønsker seg.

Ukens hovedoppslag samlet

Det går igjen mot helg, og vi har samlet de viktigste sakene vi har omtalt de siste dagene her:

E-tjenesten sine overvåkningskrav må avvises!

Forsvarets etterretningstjenesten ønsker nå full tilgang til kommunikasjonsdata for norske borgere, og med 22.juli som rambukk så skal de bryte seg inn i folks privatliv.

Fordelingen har alltid vært slik at forsvaret og dets etterretning har arbeidet mot trusler fra utlandet mens politimyndighetene har sikret borgernes trygghet fra nasjonale faremomenter. Det er en viktig ansvarsdeling, politiet er under en helt annen kontroll og tross alt en annen åpenhet enn det forsvaret kan ha. Les mer her

DLD og krav om øyeblikkelig tilgang

Det var ikke måte på hvor trygt lagring av kommunikasjonsdata skulle være med det nye datalagringsdirektivet, og det var bare politiet som skulle ha tilgang til opplysningene etter å ha fått rettslig kjennelse på det. Dessverre er virkeligheten en annen, vi har tidligere skrevet om at forsvarets E-tjeneste er bekymret over hvor lett cyberkriminelle kan komme seg inn på datasystemer, og etter et forvirrende informasjonsmøte tidligere i uken så er det fortsatt mange spørsmål om hvordan tilgangen skal administreres.  Les mer her

Narkorazzia på Oslo-skoler - Høyre på ville veier

Aftenposten skrev tirsdag om at Oslo Bystyre ønsker å stoppe politiets aggressive narkotikakamp på byens skoler. Det politiet gjør i dag er at de velger ut skoler og klasser og utsetter de for narkotikahunder som jakter etter tilfeldige ungdommer som har rusmidler på seg. Det er et alvorlig angrep på ungdoms rettigheter og prinsippet om at myndighetene skal la borgere være i fred om de ikke har skjellig grunn til mistanke om at det foregår lovbrudd. Derfor er det gledelig at Miljøpartiet De Grønne i Oslo Bystyre tar tak i saken, og vi håper at det vil komme et vedtak som stopper opp politiets rett til å bryte elevenes grunnleggende rett til personvern for å ta noen tilfeldige råtne egg. Les mer her

Facebooks brukervilkår ulovlige

Facebooks rettigheter til dine opplysninger har lenge gitt grunn for bekymring, og nå slår også en tysk rett fast at det er ulovlig i forhold til landets lovverk. Facebook sier i sine brukervilkår at de har rettighetene på alt du laster opp på deres side, så legger du ut egne bilder eller egen musikk på facebook så kan de bruke det slik de ønsker uten at du kan si noe i mot det. Les mer her

DLD og krav om øyeblikkelig tilgang

Det var ikke måte på hvor trygt lagring av kommunikasjonsdata skulle være med det nye datalagringsdirektivet, og det var bare politiet som skulle ha tilgang til opplysningene etter å ha fått rettslig kjennelse på det. Dessverre er virkeligheten en annen, vi har tidligere skrevet om at forsvarets E-tjeneste er bekymret over hvor lett cyberkriminelle kan komme seg inn på datasystemer, og etter et forvirrende informasjonsmøte tidligere i uken så er det fortsatt mange spørsmål om hvordan tilgangen skal administreres.

Politiet ønsker øyeblikkelig tilgang til kommunikasjonsdata, mens Post og Teletilsynet har lagt opp til at innen 3 dager så skal tele og internett-tilbyderne legge frem kommunikasjonsdata. Påtalemyndigheten har fått inn i straffeprosessloven at de kan få tilgang til kommunikasjonsdata uten rettens kjennelse, noe som er i mot den allmenne forståelse av datalagringsdirektivet, og også i mot det Høyre skrev om avtalen som sikret flertall for det nye lovverket. Der står det: "at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data". Om politiet får gjennomslag for sitt krav så betyr det i praksis at de kan hente ut informasjon, og så få rettens tilgivelse i etterkant. Det var ikke den tryggheten ved systemet vi ble forespeilet og man sitter med følelsen av at politikerne har snakket bevisst usant i denne saken. Vi reagerer også på at slike sentrale spørsmål om implementeringen skjer på et embedsverksnivå og utenfor politisk styring som er nødvendig i et så omstridt spørsmål.

Det er heller ikke bare politiet som vil få tilgang til kommunikasjonsdataen som datalagringsdirektivet pålegger tilbyderne å lagre, også finanstilsynet vil få tilgang til disse opplysningene. Og mens politiet må ha skjellig grunn til mistanke om forbrytelser som har strafferamme på over 5 år så gjelder ikke det samme for finanstilsynet som kan kreve ut slik data i alle saker der verdipapirhandellovens paragrafene 3, 4, 5, 8, 9, 10 eller 11 er mistenkt brutt. Det er bekymringsfullt og har heller ikke blitt kommunisert eller forklart til offentligheten på en skikkelig måte. Og det setter også døren på vidt gap for at andre tilsyn og offentlige organer i fremtiden også kan kreve tilgang på lagret kommunikasjonsdata - det er ikke vanskelig å argumentere for at konkurransemyndighetene eller NAV trenger innsyn for å avdekke lovbrudd innenfor sine felt.
¨
Datalagringsdirektivet er et farlig lovverk, og det er et stort første steg mot en ny type samfunn der myndighetene skal ha kontroll over deg i trygghetens navn. Vi tror ikke på et samfunn der borgerne skal ansees som trussel til det motsatte er bevist, det er uforenelig med et fritt demokratisk samfunn. Og det er slik at de med onde hensikter alltid vil benytte seg av hullene i overvåkningssamfunnets sikkerhetsnett og det fører til at politikere som er villig til å ofre frihet for trygghet alltid vil innskrenke menneskers rett til personvern og privatliv. England er allerede på vei mot datalagringsdirektivet versjon 2, og det er god grunn til å frykte at lignende lovverk vil komme også til Norge.

Speak for Freedom bekjemper overvåkningssamfunnet og vi er opptatt av at folk tar ansvar for sitt eget personvern fra overgrep fra både myndigheter og private aktører. Vi er derfor stolte over å kunne tilby anonyme mobilabonnement gjennom vår organisasjon til våre medlemmer. Det gir deg en helt annen trygghet i at din personlige kommunikasjon ikke blir misbrukt eller kommer i gale hender. Sjekk ut vår hjemmeside for mer informasjon og muligheten til å bli medlem.

Facebooks brukervilkår ulovlige

Facebooks rettigheter til dine opplysninger har lenge gitt grunn for bekymring, og nå slår også en tysk rett fast at det er ulovlig i forhold til landets lovverk. Facebook sier i sine brukervilkår at de har rettighetene på alt du laster opp på deres side, så legger du ut egne bilder eller egen musikk på facebook så kan de bruke det slik de ønsker uten at du kan si noe i mot det.

Derfor er det gledelig at tysk rett nå slår fast at Facebooks brukervilkår går utover det de faktisk har lov til å kreve fra sine brukere og at du selv sitter på eierskap til innholdet på din egen side. Det er i utgangspunktet vanskelig å forstå hvorfor Facebook har slike vilkår, men det er en av grunnene til at det er viktig å være avholden med hvilken informasjon man legger ut på det sosiale nettverket. Det er også vanskelig å slette sin facebook-konto, deaktivering går fint - men da blir alt du tidligere har lastet opp på facebook fortsatt på deres servere og da kan de altså bruke den informasjonen til hva de selv måtte ønske. Det bør være enkelt å be om å få slettet kontoen, og dermed også dataene som ligger på Facebook sine servere. Det naturlige ville være at Facebook, når du vil avslutte ditt kundeforhold til siden, gir deg automatisk valget mellom å bare deaktivere kontoen eller slette den permanent og da også all tilhørende data.

Også Facebooks Friend Finder er blitt dømt ulovlig i henhold til tysk lov, det kommer ikke klart frem for brukeren at Facebook kopierer hele adresselisten fra din e-mail, og selvom du ikke legger til de som venner så har altså facebook registrert forbindelsen og vil komme opp med jevnlige spørsmål om dere ikke skal bli venner. De kan også bruke den infoen til å prøve å rekrutere nye brukere gjennom den informasjonen du gir til de via Friend Finder. Dette vil heldigvis tysk rett nå ha slutt på.

Vi er glade for det fokus som nå er satt på de store private aktørene som tar inn voldsomme mengder informasjon om oss alle, og hvordan deres holdning er å hente inn så mye kunnskap om brukerne som mulig uten tanke på folks integritet og personvern. Det er viktig med et lovverk som forsvarer brukerne mot vilkår som opplagt går utover rimelighetens grenser, og selvom man trykker ok på brukervilkårene så er ikke det nok til at tilbyder av en tjeneste kan ta seg til rette. Det er viktig at brukervilkårene er lett å forstå, at det er klare begrensninger i hva de kan kreve innsyn i og om man gir nettsider tilgang til personlige data - som f.eks Facebooks krav om å lese brukernes sms - så skal det skje via en undertegnet fullmakt og ikke et museklikk.

Narkorazzia på Oslo-skoler - Høyre på ville veier

Aftenposten skrev tirsdag om at Oslo Bystyre ønsker å stoppe politiets aggressive narkotikakamp på byens skoler. Det politiet gjør i dag er at de velger ut skoler og klasser og utsetter de for narkotikahunder som jakter etter tilfeldige ungdommer som har rusmidler på seg. Det er et alvorlig angrep på ungdoms rettigheter og prinsippet om at myndighetene skal la borgere være i fred om de ikke har skjellig grunn til mistanke om at det foregår lovbrudd. Derfor er det gledelig at Miljøpartiet De Grønne i Oslo Bystyre tar tak i saken, og vi håper at det vil komme et vedtak som stopper opp politiets rett til å bryte elevenes grunnleggende rett til personvern for å ta noen tilfeldige råtne egg.

Det som er skremmende er at Høyre nok en gang støtter opp om den totalitære staten som skal kunne kontrollere befolkningen når de vil og hvordan de vil. Skolebyråd Torger Ødegård uttalelse om at det er helt uaktuelt å stoppe denne praksisen er provoserende for alle som er opptatt av enkeltindividets rettigheter. Partiet må snart ta et endelig oppgjør om det her spørsmålet, for det er sentralt i hvordan samfunn vi ønsker oss. Vi vet at det er krefter i Høyre som er opptatt av menneskets grunnleggende rett til å få være i fred fra staten, og som mener at det fortsatt skal være slik at myndighetene må ha et grunnlag før de kan bruke maktmidler mot sin egen befolkning. Vi håper at de kreftene vinner frem, og det kan være en god start at bystyrerepresentantene til Høyre nå gjør det klart ovenfor skolebyråden at han må snu og gi også elevene i Oslo-skolen sine grunnleggende rettigheter.

Og så kan det være greit at Erna Solberg avklarer om hun er for at politiet også tar tilfeldige narkotikarazziaer på Stortinget og i representantenes leiligheter, for utfra nyhetene i går kveld om en Høyre representant som er blitt tatt for besittelse av narkotika så er det tydeligvis ikke bare blant skoleelever at det fins mennesker som bryter loven. Vil det være helt uproblematisk for Solberg å åpne sin veske og få sjekket sine lommer i en tilfeldig politiaksjon - eller setter hun som oss andre pris på retten til et privatliv?

E-tjenesten sine overvåkningskrav må avvises!

Forsvarets etterretningstjenesten ønsker nå full tilgang til kommunikasjonsdata for norske borgere, og med 22.juli som rambukk så skal de bryte seg inn i folks privatliv.

Fordelingen har alltid vært slik at forsvaret og dets etterretning har arbeidet mot trusler fra utlandet mens politimyndighetene har sikret borgernes trygghet fra nasjonale faremomenter. Det er en viktig ansvarsdeling, politiet er under en helt annen kontroll og tross alt en annen åpenhet enn det forsvaret kan ha. Vi vet også at E-Tjenesten har et stort internasjonalt samarbeidsnettverk hvor de deler informasjon seg i mellom - og det betyr at kommunikasjonsdata dermed kan komme i hendene på fremmede makter.

Det er også fasinerende og registrere det kontradiktoriske i argumentene hvor E-tjenesten setter truslene fra cyberkriminelle så høyt, bl.a. med datainntregning/hacking, at de samtidig ønsker mer overvåkning av befolkningen - mens denne trusselen ikke skal vektlegges når det gjelder deres innsamling og samkjøring av personopplysninger fra vanlige folk, selvom de er fullt klart over at det ikke fins en 100 % sikker måte å lagre informasjonen på som hindrer uautoriserte tilgang til kommunikasjonsdataene, noe som derved kan misbrukes til skade for uskyldige enkeltpersoner. Vi skrev mer om det i et eget innlegg i går.

Mye av argumentet mot datalagringsdirektivet var at flere og flere etater ville ønske innsyn i det, og det fins alltid gode unnskyldninger for å gi etter for kravene - det være seg for å avdekke terrortrusler, økonomisk bedrageri eller seksualforbrytere, men det er nettopp slikt et overvåkningssamfunn skapes. Personvern er for viktig til å gi slipp på utfra et ønske om trygghet, og det vil heller aldri lykkes siden de med onde hensikter alltid vil finne de smutthullene som er.

Cybertrusler bør stoppe datalagring

Mandag ble trusselvurderingen til forsvarets etterretningstjeneste lagt frem og de har et rettmessig fokus på cyberterrorisme. Vi vet at datasystemer er sårbare, og at det ikke fins noen 100% trygge systemer - og når vi vet om en rekke vellykkede hackerangrep mot blant annet FBI og Pentagon så viser det til fulle at det er en reell trussel.

Og det her bør dermed få betydning for hvordan man vurderer personvern; påstandene fra overvåkningsentusiastene om at informasjon lagres trygt og ikke kan komme på avveie er opplagt løgnaktig - og den økonomiske verdien av å kjenne til folks kommunikasjon er betydelig. Derfor er det eneste som kan sikre vårt personvern og personlige integritet at ikke informasjon lagres. Dessverre har politikere i hele den vestlige verden, inkludert Norge, valgt det motsatte - at man skal overvåke hele befolkningen for å ta noen råtne egg.

Innrømmelsen av cyberkriminalitet fra myndighetene viser to ting; det ene er at lagring av data er høyrisikosport med våre sensitive opplysninger som innsats og det andre er at mennesker med onde hensikter ikke vil la seg stoppe av datalagring. Så dermed vil det medføre at vanlige borgere blir overvåket, mens kriminelle bruker hullene i systemet til å komme seg unna.

Vi håper at politikerne i Ap og Høyre som står ansvarlig for tidenes masseovervåkning av den norske befolkning velger å snu når virkeligheten stirrer de inn i øynene. Datalagringsdirektivet er enda ikke blitt implementert og Høyres krav i forhold til sikkerhet vil ikke kunne bli oppfylt, noe trusselbildet etterretningstjenesten beskriver gir solid bevis for, og da bør avtalen Høyre og Arbeiderpartiet underskrev i fjor forkastes.

Retroshare - fremtidens fildeling?

Hittil i 2012 så er angrepene på den frie kommunikasjon på nettet økt, og det er dessverre ingen grunn til å tro at det vil endre seg med det første. Amerikanske myndigheters nedstengelse av Megaupload var sjokkerende, det største nettstedet for fildeling ble stengt for at underholdningsindustrien i USA mente at for mye av innholdet der var piratvirksomhet. Det er veldig bekymringsfullt at myndighetene skal stenger ned et helt domene pga at noen misbruker deres tjeneste. Det har gjort at flere andre lignende fildelingssider har kastet inn kortene og det er bekymringsfullt siden det innskrenker muligheten til å spre helt lovlig informasjon.

Vi vet også at flere og flere land bruker DNS-sperring for å hindre brukere å besøke sider som f.eks thepiratebay - og også norske myndigheter driver med denne type sperring, men foreløpig så omfatter det ikke filnedlastningssider.

Heldigvis så er teknologiutviklingen overlegen de som prøver å hindre fri informasjonsfly på nettet, og en slik ny løsning kommer Retroshare med. Dette Open Source programmet gir mulighet til kryptert filoverføring og i motsetning til sider som Megaupload der filene blir opplastet til en til en server som er åpent tilgjengelig for hele verden så bestemmer du selv hvem som skal ha tilgang og filene vil ikke være synlig for andre enn de du gir tilgang til. I tillegg har man en sosial media plattform som gjør at man lett kan bygge seg opp et nettverk med personer/grupper man ønsker å følge. Og tjenesten er anonym slik at du ikke trenger å registrere deg eller gi fra deg personlig informasjon. Og programmet er helt gratis.

Det frie internett vil bevares gjennom teknologisk nyutvikling slik som retroshare, samt et stort folkelig engasjement mot sensur og myndighetskontroll av vår kommunikasjon.

Personvern er et verdispørsmål

Venstreleder Trine Skei Grande stilte spørsmål til justisminister Grete Faremo om regjeringens holdning til ACTA-avtalen, og har fått et skuffende intetsigende svar i retur. Svaret er formet for å si minst mulig og fylt med tilfeldige fakta som ikke gir noen forståelse av hvilke tanker regjeringen har om saken. Personvern er det viktigste verdispørsmålet for tiden, for det er første gang på nesten 70 år at man står ved et veiskille om hvilke menneskesyn samfunnet skal bygge på.

Det er derfor viktig at regjeringen deltar i denne debatten og gjør at Stortinget blir en viktig talerstol i personvern og ytringsfrihetsspørsmålet. Og det er mye av problemet at det offisielle Norge ikke deltar i verdidebatten om forholdet mellom statens oppgave å holde befolkningen trygg og borgernes rett til personlig integritet og privatliv. Datalagringsdirektivet viste at det fins en rekke tungtveiende argumenter for utstrakt personvern innenfor de viktige politiske retningene. Det at liberalistiske, konservative, sosialliberale og sosialistiske tenkere kunne samle seg rundt motstanden rundt overvåkningssamfunnet er betydningsfullt. Men en debatt trenger to sider, og når den andre siden ikke velger å delta i et så sentralt spørsmål så har vi fått et demokratisk problem.

Grunnen er sannsynligvis så enkel at de ikke tror at deres argumenter vil fungere i møte med folket, i datalagringsdebatten så var hovedargumentene jakten på pedofile (Helga Pedersens skandaløse kommentar om at om ett barn vil bli reddet så var overvåkningen verd det) og at et manglende regelverk var en større trussel mot befolkningen enn det datalagringsdirektivet ville være. Begge argumentene er helt uten ideologisk substans, og det gir heller ingen indikasjon på hvor grensen for disse politikere går. Det er ingen helhetlig tanke bak hvordan type samfunn de ønsker i seg - og det gjør at frykten for en slippery slope blir enda større. Vi vet at det i Storbritannia er planer om å innføre datalagringsdirektivet versjon 2.0, og det er ingenting i begrunnelsen til verken Arbeiderpartiet eller Høyre som gjør at man føle seg trygg på at de har en tydelig og velfundert grense om hvor overvåkningssamfunnet bør stoppe opp.

Svaret om ACTA-avtalen ble derfor en tapt sjanse for regjeringen til å legge frem et tydelig verdisyn som skal styre prosessen frem til en avgjørelse om denne handelsavtalen.

Samler inn mer passasjerdata

Man kan lure på hvor mye passasjerdata som er nødvendig, for det virker som myndighetene aldri kan få nok.

Overvåkingssytemet PNR er amerikanernes registrering av flypassasjer, der de ikke bare ber om naturlige opplysninger som navn og fødselsdato. Men de skal hente inn betalingdata, hvor du skal oppholde deg når du er på reise, om du har noen helseproblemer som om du bruker rullestol eller krever spesiell mat. Og det her skal lagres i 10 til 15 år (alt etter hvem som vinner den meningsløse drakampen av EU og USA).

Det er bortkastede ressurser, de med onde hensikter vil neppe gi riktige opplysninger om hvor de har tenkt å oppholde seg og de vil sikkert også betale de 400 kronene til Ryanair med et helt ufarlig bankkort. Så hva er poenget med å kartlegge menneskers reisemønster på denne lite effektive måten?

Norge skal dessverre dilte etter som vanlig og vil signere avtalen i følge regjeringen. Den troen på at samler man inn mest mulig data om flest mulig mennesker så blir man tryggere er feilaktig. Vi vet at i mange tilfeller så drukner den viktige informasjonen i all uvesentlighetene myndighetene samler inn. Det er på tide at man begynner å tenke andeledes både når det gjelder folks rett til personvern og behovet for å holde befolkningen trygg.

De viktigste sakene denne uka

Her er samlingen av de viktigste sakene vi har omtalt denne uken.


Angiversamfunnet er her!

Regjeringen ønsker at du skal melde fra til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om "noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det". Og da kan vi bare ønske velkommen til det nye angiversamfunnet, og erklære det høytidelig for åpnet! Les mer her

Overvåkning via Apps

Det her har vært skremmende uke når det gjelder sikkerhet og personvern for brukere av diverse apps til sine smarttelefoner. Det begynte med avsløringen om at blant annet Facebook kan lese innholdet på dine sms'er, så var det Apple sin mobilplattform som kunne stjele bildene dine - og i dag meldes det om at også Android telefonene gir tilgang til alt av bilder du måtte ha knipset.  Les mer her

Google er en versting

Google er en versting når det gjelder respekt for menneskers integritet og personvern. De nye personvernsreglene som gjør at de sprer informasjon om din nettbruk til dusinvis av nettsider er ikke bare bekymringsverdig, men også muligens brudd på EUs lovverk. Det franske datatilsynet kommer med meget sterk kritikk av Googles nye personvernsreglement og ber om at de ikke innfører det før man har fått sjekket ut lovligheten av det. Les mer her

USA tar full kontroll over internett

Etter en rettsavgjørelse i staten Maryland i USA så har hjemmesiden til spilleselskapet Bodog blitt stengt ned. Det spesielle med det her er at verken Bodog eller deres serverleverandør holder til USA, men likevel er nettstedet stengt ned etter en rettsavgjørelse i en enkel stat i USA. Grunnen er at Verisign som er det private selskapet som styrer .com, .net og .name domenene på nettet holder til i California, og har nå gått forbi serverleverandør og stengt ned hele domenet. Les mer her

Overvåking via Apps

Det her har vært skremmende uke når det gjelder sikkerhet og personvern for brukere av diverse apps til sine smarttelefoner. Det begynte med avsløringen om at blant annet Facebook kan lese innholdet på dine sms'er, så var det Apple sin mobilplattform som kunne stjele bildene dine - og i dag meldes det om at også Android telefonene gir tilgang til alt av bilder du måtte ha knipset.

Det store spørsmålet nå er jo hvorfor leverandør etter leverandør rett og slett ser ut til å gi blaffen i kundenes personvern og personlige integritet. Det virker som de lever etter et prinsipp om å ta så mye informasjon som overhode mulig, og så ta problemene når de eventuelt blir avslørt. Derfor fortjener de mediene som har jobbet med disse avsløringene stor honnør, det viser at den gode journalistikken fortsatt lever. Og så er det mer skuffende at det er så lite fokus på det i de store norske medier, det er stort sett bare fagmediene som har skrevet om det her som har betydning for en større og større andel av den norske befolkning.

Mobilapps er nye produkter, og disse avsløringene gjør at det i fremtiden vil bli tryggere å bruke produktene - for folk vil ikke godta at de ikke har kontroll over egne bilder og sms'er. Og derfor er den informasjonen som har kommet de siste dagene tross alt en gladnyhet for fremtidige brukere. Men samtidig er det trist at store globale selskaper i jakten på profitt er villig til å misbruke kunders tillit på det groveste, og det bare understreker hvor viktig det er å få på plass et enkelt og tydelig lovverk som beskytter brukerne av disse tjenestene.

Speak for Freedom jobber for å vekke bevissthet rundt personvern, overvåkning og ytringsfrihet, og vi kan også tilby medlemer et anonymt mobilnummer via vår organisasjon. Les mer på vår hjemmeside.