For dårlige Stortingshøringer

I dag er det høring i Stortinget i den såkalte Tschudi-saken, og det gir et godt grunnlag for å se på hvordan denne type utspørring fungerer i praksis. Det er en viktig rolle for Stortinget å gå mulig kritikkverdige forhold etter i sømmene, og da er det sentralt at man også har virkemidlene for å borre dypt nok i en sak til at nye opplysninger kan komme frem.

En høring fungerer slik at det settes av en tidsgrense der utspørrerne får 5 til 10 minutter å stille spørsmål til aktøren(e) som er innkalt, og gjerne så vil alle partier på Stortinget stille spørsmål slik at det er over et halvt dusin forskjellige spørsmålsstillere i løpet av et kort tidsrom. De forskjellige partiene har ofte ulike mål utfra egen politisk agenda, og det er dessverre ikke alle som til en hver tid har et oppriktig ønske om å få frem fakta og bruker sin tid mer til å tåkelegge enn å oppklare.

Derfor er det ønskelig at man ser på hvordan en høring praktisk gjennomføres. Det er viktig at alle som forklarer seg i en høring er ærlig og i dag så er det ingen forpliktelse til å snakke sannferdig når man stiller til en høring. Det bør derfor innføres en ed som man avlegger ved høringens start og at det kan medføre straff å forklare seg usant. Det vil både være med på å skjerpe alvoret i å forklare seg for Stortinget, og gjøre at man kan straffes om man velger å lyve for nasjonalforsamlingen. Det er også viktig at det er forbud mot å samordne fakta mellom innkalte parter til høringen, det er opplagt at Stortinget selv vil kunne sette sammen fakta utfra de opplysninger de får i løpet av høringene. Det kan også gjøre at motforstillinger og uenighet aldri kommer offentligheten for øre.

Ved å sette en tidsbegrensing på spørsmål og svar så fratar man også utspørreren muligheten til å grave dypere inn i sakens fundamenter og det gjør også at det blir begrenset tid for de som er innkalt til høring å formidle sitt budskap. I tillegg så er det opplagt at det ved å ikke sette tidsbegrensninger, eller at man innfører mere liberale begrensninger for tidsforbruk, så vil muligheten til å obstruere høringen bli fjernet og det vil være lettere å få frem alle fakta i den aktuelle saken. Det er noe alle parter bør tjene på, og det er vanskelig å se noe argument mot å bruke den tiden som er nødvendig for å belyse en sak.

Stortinget bør være helt sentralt i et demokratisk samfunn og være en arena for både debatt og kunnskapsinnhenting. Det er derfor viktig at Stortinget har de virkemidlene som trengs for å belyse aktuelle saker på en god måte, og det er et demokratisk problem når denne muligheten forsvinner pga for høy terskel for å innkalle til høringer eller at høringene ikke gir fullstendige svar som følge av rigide regler.