Antirasistisk senter og politisk overvåkning

Vi har flere ganger skrevet om PST sine ønsker om radikalt å øke overvåkningen av politiske meninger, og i et innslag på Nrk i går så fikk de støtte fra leder av antirastistisk senter Kari Partapouli. Hun vil at personer som har ekstreme meninger skal bli overvåket og registrert av PST selvom de ikke har fremsatt noen form for trusler. Dette er tanker som er farlige og i konflikt med ideen om et åpent demokratisk samfunn.

Det første ankepunktet mot forslaget er hvordan myndighetene skal bestemme hva som er ekstreme meninger - hvor skal den grensen gå? Og om man først åpner for politisk overvåkning så er det også vanskelig å se hvor det ender. Om det blir akseptabelt å overvåke hele miljøer for en persons ugjerninger, vil antirasistisk senter da også støtte overvåkning av f.eks moskeen som Mulla Krekar går i? Eller til Arfan Bhatthi?

Når man bruker 22.juli som bakteppe for å øke overvåkningen i Norge så bør man huske på at de som faktisk har til hensikt å bruke vold og terror skjuler sine spor, tror Partapouli at Breivik kunne blitt stoppet med den overvåkningen hun forslår? Svaret er opplagt nei, og da er spørsmålet om hvorfor hun foreslår noe som ikke ville hindret 22.juli - ville ikke det naturlige være at antirasistisk senter da foreslo en enda bredere politisk overvåkning? Og er det ikke akkurat det kravet som vil bli fremmet om vi igjen skulle bli utsatt for terror?

Det som skjer om man flytter kravet for å kunne drive overvåkning fra trusler om voldsbruk, eller annen alvorlig kriminell virksomhet, er at man får et lovverk som ikke bygger på fakta, men på synsing. For hvor går grensen for akseptable meninger? Holder det at man ønsker et etnisk norsk Norge? Eller holder det å ønske at Norge innfører Sharialover? Hva med å støtte Breiviks tankegods eller bejuble terrorangrep mot World trade center i New York? En lov som gir staten rett til å overvåke politiske meninger er umulig å begrense, for hva som er ekstreme meninger vil alltid bli en subjektiv vurdering.

I frykten for å lytte til Breivik har et av hans hovedpoenger blitt ignorert, han har både i manifestet og i retten sagt at et hovedmål er at nasjonalister pga 22.juli skal bli radikalisert for at de blir hundset og fratatt sine rettigheter. Fra hans forklaring i retten:

"Det i kompendiet om å trigge og fremprovosere en heksejakt av moderate, er viktig. Som igjen vil øke polariseringen og bidra til økende radikalisering. Kortsiktig vil det virke mot sin hensikt. Men når disse moderate blir forfulgt vil mange av de bli radikalisert og provosere frem en heksejakt var det derfor kritisk viktig for saken vår på lang sikt."

Det er veldig viktig at vi som samfunn gir også de som er i stort mindretall lov til å uttrykke sine meninger, og at de føler at de blir lyttet til. Det er ikke bare med å sikre deres grunnleggende rettigheter, det er også i storsamfunnets interesse å bevare et land med lavt konfliktnivå og få saker med politiske eller religiøse voldshandlinger. Ved å innføre politisk overvåkning så gjør man at allerede uglesette meninger blir oppfattet som ulovlige, for når politiet kan følge med på hva du skriver, hvem du sender e-post til, hvem du er venn med på facebook eller hvem du drar på middagsbesøk til så er det opplagt at den som blir utsatt for denne overvåkningen vil føle seg som en samfunnsfiende. Og det er jo heller ikke slik at personer som blir utsatt for overvåkning vil skifte sin politiske mening, så enten må han ofre seg for den saken han tror på eller så må han lære seg å uttrykke seg på en måte som gjør at meningspolitet ikke fatter mistanke mot han.

Vi ber innstendig antirasistisk senter om å tenke seg om og reflektere over at de også representerer minioritetsgrupper og meninger i samfunnet, og mange av de de jobber for faktisk har flyktet nettopp fra politisk overvåkning i et samfunn der de ble sett på som farlige og en fiende av staten. Vi trekker ikke intensjonene til Kari Partapouli i tvil, men det her er et yppelig eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner.

Farlig forslag om hatefulle ytringer

Høyre får sannsynligvis i dag vedtatt i Stortinget at regjeringen skal kartlegge hatefulle ytringer på internett. Høyre har også foreslått at regjeringen skal bevilge skattepenger til frivillige organisasjoner for å argumentere mot hatefulle meninger. Forslagene er problematisk prinsippielt og vil heller ikke fungere etter intensjonene.

Hele forslaget kan leses her.

Det er opplagt at det fins hatefulle meninger på internett, men hvilke meninger som er hatefulle kommer an på øyet som ser. Det naturlige er at det mediumet der meningen blir ytret avgjør om ytringen er innenfor de etiske grenser de setter, og så er det viktig med et mangfold av arenaer på nett til samfunnsdebatt slik at vi ikke får en konform og samlet enighet om hvilke meninger som er akseptable. Det er denne konformiteten som vil øke med Høyres forslag, for å kartlegge hatefull meninger så må man først avgjøre hva en hatefull mening er. Det er uheldig at staten skal sitte å verdifastsette meninger, at noen meninger er gode og andre hatefulle.

Så er tanken til Høyre at det skal bevilges skattepenger for å gå i mot det som blir vedtatt som hatefulle ytringer, og det er ikke historisk sett noen ny tankegang at staten bruker fellesskapet sine ressurser på å drive propaganda for det makthaverne til en hver tid måtte mene. For oss er det en uheldig sammenblanding mellom det som er statens rolle, og det som er politiske partier og organisasjoner sin oppgave. For om Rød Ungdom og Frelsesarmeen søker om de samme pengene for å ytre seg i mot hatefulle meninger, så er det opplagt at de både vil argumentere på forskjellige måter og bruke forskjellige virkemidler for å fremme sine holdninger. Og så vil enkelte kunne hevde at Rød Ungdom står for hatefulle meninger siden de ønsker kommunistisk revolusjon eller at Frelsesarmeen er hatefull på grunn av deres holdning til homofile. Så det blir nærmest et spørsmål om hvem som skal kaste første steinen i et glasshus.

Og hvordan vil de miljøene som får stemplet på at deres meninger er hatefulle reagere? Vi mistenker sterkt at det vil være med på å øke konfliktnivået og de som allerede er i kraftig opposisjon til flertallets meninger vil se det som nok et angrep og at selv deres egne skattepenger skal brukes til å bekjempe deres meninger. Det er utvilsomt at mange med meninger som skiller seg kraftig ut fra det som er allment akseptert i samfunnet i etterkant av 22.juli føler seg jaktet på. Vi har tidligere omtalt angiversystemet regjeringen har satt til verke og at PST nå ønsker å pålegge lagring av IP-adresser i nettdebatter - noe som vil medføre en politisk overvåkning - og dette forslaget fra Høyre går opplagt i samme retning.

Ytringsfrihet er ikke bare viktig som en grunnleggende menneskerettighet, den er også viktig som en sikkerhetventil - mennesker som føler de får sagt sin mening og blir lyttet til vil ikke ha behov til å gjennomføre ekstreme handlinger for verken å få utløp for sinne eller av behov for oppmerksomhet. Når myndighetene gjør det vanskelig for enkelte å bruke sin ytringsfrihet på en meningsfull måte så vil det føre til mer ekstremisme og større konflikter, altså stikk i strid med politikernes intensjoner. Vi håper Storting og regjering tenker seg om en gang til før de beveger seg fremover med slike problematiske forslag.

Endringene i psykisk helsevernlov er problematiske

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til endringer i psykisk helsevernloven, og dessverre har ikke det kommet betydelige endringer fra forslag som ble sendt ut til høring i mars - et forslag som vi beskrev som en regjering i blodtåke. Fortsatt mener regjeringen at de som dømmes til tvungen psykisk helsevern skal kunne holdes innesperret vurdert utfra befolkningens hat rettet mot de.

Vi er enig i at det er nødvendig med tydeligere regler som gir helsepersonell hjemmel til å ha en trygg arbeidsplass og store deler av forslaget er det uproblematisk å stille seg bak. Men dette lovverket er dessverre beskjemmet med at det er gjort med tanke på terroristen Anders Behring Breivik, i tilfelle han blir dømt til helsevern i stede for fengsel. Tanken om å skreddersy et lovverk for en enkelt person er uheldig og kan gjøre at andre mennesker blir uskyldige offer for virkningene av lovverket. Det er heller ikke blitt gitt nok tid til en skikkelig høring, en frist på tre uker er meget kort og vi kan ikke se at det er grunn til at samfunnet pga Breivik skal endre måten vi jobber frem lovendringer på. Regjeringen ønsker også en hastebehandling i Stortinget for å få et vedtak før sommerferien, vi håper Stortinget velger å bruke den nødvendige tiden og gir det en verdig behandling selvom vedtaket da først kommer til høsten.

Så til de konkrete motforestillingene til forslagene. Det er kritikkverdig å lage en lov som sier at om noen truer personer som får psykisk helsevern så er det den som blir truet som skal få sine rettigheter innskrenket. Man kan ikke holde en person innesperret på et sykehus på grunn av utenforliggende trusselvurdering, det bør kun legges til grunn om pasienten er til trussel mot seg selv og/eller andre. I tilfeller med ytre trusselfarer er det politiet som må ta i bruk sikkerhetstiltak som både bevarer pasientens trygghet og personlige integritet. Selvom mennesker er psykisk syk så kan vi ikke innfører lover som gjør at de må ta straffen for andres menneskers hat rettet mot de.

Vi reagerer også på at politiet skal få vite om og gi opplysninger om de som besøker pasienter som er underlagt høye sikkerhetstiltak. Personer med et rulleblad kan også bli avvist å besøke pasienten om personen er tidligere dømt for lovbrudd. Det må legges til rette for at pasienter mottar besøk, og det vil i utgangspunktet være mange som vil kvie seg for å komme på besøk når de vet at politiet skal varsles, og informasjon om deres rulleblad skal utleveres til helsepersonell. Det kommer på toppen av forslaget om at det skal være mulig å gjennomføre ransakelse av personer som kommer på besøk, et forslaget som er forståelig med tanke på sikkerhet for liv og helse. Men det samme kan ikke sies om denne tette kontrollen med hvem som besøker pasienter, de er ikke fanger og de er ikke dømt til å miste sin frihet og dermed er det vanskelig å se hvorfor politiet i hele tatt skal innblandes uten at det er konkrete mistanker om at besøket kan medføre lovbrudd.

Det siste punktet er at regjeringen åpner for at de skal legge denne sikkerhetsavdelingen inne på fengselsområde, og vi stiller oss kritisk til det siden det visker ut forskjellen mellom det å være fengslet og det å være innlagt til helsebehandling. Det er viktig å huske på at en som blir dømt til helsevern ikke er ansvarlig for de handlingene han har begått, han er et offer for sin sykdom. Det er opplagt at når noen er innesperret på fengselsområdet så vil det fremstå som personen er fengslet og det vil nok også føles slik for personen som er innlagt.

Vi håper at Stortinget vil gjøre de endringene som er nødvendig for å sikre at lovverket gjenspeiler de verdiene vårt samfunn er bygget på, og at det ikke blir slik at vi endrer de grunnleggende verdier vi har på grunn av enkeltmenneskers grusomme handlinger.

Narkorazzia-debatten på Stortinget

Det var en interessant debatt i Stortinget i går om Høyre forslag om Narkorazzia på skoler, og vi ønsker å fremheve Arbeiderpartiets Wenche Olsen for et godt innlegg som tok flere av problemene med ordningen på alvor. Det viser at disse verdispørsmål har støttespillere over hele det politiske landskapet, og det er gledelig og viser at det nytter å arbeide for personvern og personlig integritet.

Vi gjengir Olsens innlegg under: (Det kan også sees på Stortingets web-tv - 151:30 ut i sendingen, hele debatten starter 105 minutt ute i opptaket)

Wenche Olsen (A) [12:26:46]: Alle er vi enige om at forebygging av bruk og omsetning av narkotika er viktig. Men jeg synes det er litt spesielt at man bare har sett fordelene ved den ordningen og at man ikke har sett på noen av utfordringene rundt det. Jeg synes det er kjempefint at politiet har fokus på forebygging. Det er for så vidt også greit at man bruker hund, men da synes jeg man må ha fokus på fellesarealer og områdene rundt skolen, der hvor omsetningen skjer. Jeg er veldig glad for forslaget representanten Bøhler har satt fram, forslag 3, men er litt usikker på om det er nok.

Det blir også sagt her at det er nok med de retningslinjene vi har i dag, og da blir jeg enda litt mer usikker, for vi vet at det i dag er sånn at man går inn i klasserommet og hundene sniffer på eiendelene, ranslene osv., og markerer. Da hjelper det ikke at elevene i forkant har fått tilbud om å gå ut av klasserommet, fordi hvis du går ut av klasserommet har du allerede gitt signal. Nå kan det hende at du går ut av klasserommet fordi du er redd for hund, men hva tenker alle de andre som sitter igjen inne i klasserommet? Det synes jeg er viktig at vi tar med oss. Jeg tenker også: Hva med dem som blir markert? Det kan jo rett og slett hende at det er barn av rusmisbrukende foreldre som har sittet i stua og røykt hasj dagen før man går på skolen, og det lukter hasj av klærne og man blir markert.

Så sier man at man ikke skal rettsforfølge. Nei, det er flott, men hva skjer med de ungdommene som blir markert? Hva skjer med vennekretsen deres? Hva skjer når Per kommer hjem og forteller til mor at kompisen Knut ble markert av en politihund? Hva vil mor si da? Jeg tror de fleste mødrene da vil si at man kanskje skal la være å være så mye sammen med Per. Det synes jeg er ting vi bør tenke gjennom før vi gjennomfører at de får lov til å gå inn i klasserommene.

Så har jeg lyst til å kommentere at SVs representant beklaget at de andre komiteene ikke var involvert – det beklager jeg også. Jeg synes også det er ganske spesielt at når man nå jobber med en rusmelding i departementet – som skal komme til Stortinget – så velger man å gjøre et vedtak i en del av ruspolitikken uten å ta det med og se på det inn i rusmeldingen.

Tramp, Tramp på en ungdom

I dag vedtar Stortinget at Ungdom ikke har samme rettigheter som resten av befolkningen, de gjør det gjennom at skoleelever kan bli utsatt for narkotikarazzia med hund på skolen selvom det er brudd både på norsk lov og på grunnleggende menneskerettigheter. Bare Venstre har signalisert at de vil stemme i mot forslaget, og det er veldig skuffende at resten av Stortinget velger å trampe på ungdoms personvern og integritet.

Jon Wessel-Aas gikk igjennom dette juridisk og slo fast at det er brudd på norsk lov, FNs barnekonvensjon og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen å gjennomføre slike aksjoner. Stortingets vedtak der de ber regjeringen "sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler" er dermed en innstilling på lovbrudd og det blir spennende å se hvilke lovendringer regjeringen vil måtte fremme for å følge opp Stortingets vedtak. Det er også verd å merke seg at de ikke begrenser det til skoler, og det vil sannsynligvis bety at så lenge man bruker ordet forebyggende så kan politiet gå til narkotikarazzia mot ungdom når som helst (private sammenkomster, kultur og idrettsarrangementer osv). I møte med politi så er ungdom opplagt den svake parten, og det er særdeles vanskelig for en 15-åring å si nei i møte med voksne politikvinner og menn som invaderer din arbeidsplass med hund.

Noe av det viktigste å lære ungdom er de rettigheter og plikter de har i samfunnet, og det går ikke minst på grensesetting slik at man kan bevare sin personlige integritet i møte med vanskelige situasjoner man kommer opp i i løpet av ungdomstiden. Lærdommen her er motsatt, at så lenge det er myndighetene som tråkker på din integritet og grunnleggende rettigheter som menneske så skal man godta det. På mange måter så er det en opplæring til å akseptere en politistat der man skal akseptere at myndighetene snoker i dine private saker uten at det er noen mistanke om at du har gjort noe galt.

Når gikk det galt for våre politikere? Vi trodde at det var en stor enighet i samfunnet om at det skulle en faktisk mistanke, der politiet logisk og overbevisende må dokumentere en konklusjon om skjellig grunn til mistanke i en konkret sak, før de invaderte borgernes private rom. Det står jo enda ettertrykkelig i lovverket, men likevel så flytter politikere seg stadig nærmere et fascistisk tankesett der vi ikke skal ha rettigheter til å beskytte oss mot den sterke staten. Det være seg datalagringsdirektivet, regjeringens angiveriløsning, overvåkning av nettdebatter eller forslag om å legge hundretusenvis av nordmenn i DNA-register. Utviklingen er bekymringsfull og friheten er under angrep, uansett om intensjonene til politikerne er gode eller ikke så er omfanget blitt så stort at det er på tide å rope et varsku.

Vi er veldig glade for at elevorganisasjonen har tatt tak i dette, og det eneste som vil fungere er at ungdom organiserer seg og er klar når politiet kommer på razzia. Da bør de i samlet flokk nekte å bli trampet på og det vil sette en effektiv stopper for hele denne lovstridige operasjonen. I tillegg utfordres ungdomspolitikere i alle partier å ta et oppgjør med sine egne partier, vi hører ofte om viktigheten av at også unge politikere blir valgt inn på Stortinget - men da må de også stå opp når deres egen velgergruppe blir fratatt sine grunnleggende rettigheter.

Oppdatering: Stortinget snudde i saken, og stemte for Venstre sitt forslag om at de må ha skriftlig samtykke før de kan aksjonere og barn under 16 år må ha samtykke fra foreldrene. Det er en positiv sikkerhetsventil, men det er fortsatt viktig at elevene får informasjon om sine rettigheter og får tid til å reflektere over om de ønsker å bidra til slike aksjoner. Så derfor håper vi at det settes klare retningslinjer for slike aksjoner.

KRF sjokkerer med DNA-forslag

Krf sjokkerte i går med å foreslå å at alle som er siktet av politiet skal bli tvunget til avgi DNA for å lagres i evig tid i Kripos sitt DNA-registeret. De skal ikke ha noen begrensninger når det kommer til hva man er siktet for og selvom man aldri skulle bli dømt så skal fortsatt myndighetene sitte på ditt mest personlige materiale. Det er et groteskt forslag og viser at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.


DNA er det mest personlige vi eier, det er selve kjernen i hvem vi er. Det er derfor avgjørende at det blir beskyttet mot misbruk, uansett om det kommer fra offentlige myndigheter eller private aktører. For at det skal være en balansegang mellom et åpent samfunn og trygghet for befolkningen så er det viktig at vi setter klare grenser for hvor den personlige integriteten går. DNA er viktig som bevis i en del alvorlige saker, som drap og voldtekt, og det er naturlig at myndighetene kan be personer som det er skjellig grunn til mistanke mot i slike saker om å avgi DNA-prøve. Ved dom i så alvorlige saker så har også samfunnet rett til å beskytte seg, og dermed er det forståelig og akseptabelt at resultatet havner i et DNA-register. Det er slik det fungerer i dag og det er et godt tiltak som gir politiet et viktig verktøy. Om man ikke blir dømt eller siktelse/tiltale frafalles så skal også DNA-prøven slettes, for da er man like uskyldig som alle andre i samfunnet.

Det Krf sier er at om du har snytt på skatten eller kjørt med promille så er det mer sannsynlig at du er en draps eller voldtektsmann. Det er det selvsagt ingen grunn til å tro, og dermed så er det ingen sammenheng mellom handlingen som gjør at personen blir registrert og risikoen for at han er en draps eller voldtektsmann. Dermed kan de like greit foreslå å lagre DNA av hele befolkningen, det vil være akkurat like ekstremt og like meningsløst. Men Krf går faktisk enda lengere, du trenger verken å ha snytt på skatten eller kjørt med promille, det er nok at du er siktet for det. Så selvom det skulle vise seg at du var helt uskyldig så mener Krf at myndighetene skal ha deg lagret i sitt register for evig tid. Det er en oppskrift på en politistat. Og det er vanskelig å forstå at Krf, som var aktiv i mot datalagringsdirektivet for at det var grovt overtramp mot personvernet, nå har snudd helt og fremmer et av de mest totalitære forslag i nyere norsk tid.

Vi, som alle andre, er opptatt av å ta voldtektsforbrytere, men da må man sette inn tiltak som treffer og man viser respekt for det enkelte individ. Overfallsvoldtekter er heldigvis veldig sjeldent, det er gjerne snakk om få gjerningsmenn med en tydelig profil (ikke vestlig innvandrer som ikke er integrert i det norske samfunnet og gjerne har betydelige sosiale/psykiske avvik). Et godt politiarbeid burde rekke langt for å klare å oppklare disse sakene, men det forutsetter at ressursene er der. Og det er det Krf og de andre partiene på Stortinget sitt ansvar at politiet har, og de har også nøkkelen til å forebygge overfallsvoldtekter - nemlig mer synlig politi i gatene på kvelds og nattetid.

Dette forslaget er både et angrep på alle borgeres personlige integritet og det vil ha null praktisk effekt for å hindre eller oppklare voldtekter, og det er provoserende at politikere faktisk fremmer slike forslag selvom alle vet hva som skal til for faktisk å gjøre at kvinner kan gå trygt hjem fra byen en fredagsnatt.

For dårlige Stortingshøringer

I dag er det høring i Stortinget i den såkalte Tschudi-saken, og det gir et godt grunnlag for å se på hvordan denne type utspørring fungerer i praksis. Det er en viktig rolle for Stortinget å gå mulig kritikkverdige forhold etter i sømmene, og da er det sentralt at man også har virkemidlene for å borre dypt nok i en sak til at nye opplysninger kan komme frem.

En høring fungerer slik at det settes av en tidsgrense der utspørrerne får 5 til 10 minutter å stille spørsmål til aktøren(e) som er innkalt, og gjerne så vil alle partier på Stortinget stille spørsmål slik at det er over et halvt dusin forskjellige spørsmålsstillere i løpet av et kort tidsrom. De forskjellige partiene har ofte ulike mål utfra egen politisk agenda, og det er dessverre ikke alle som til en hver tid har et oppriktig ønske om å få frem fakta og bruker sin tid mer til å tåkelegge enn å oppklare.

Derfor er det ønskelig at man ser på hvordan en høring praktisk gjennomføres. Det er viktig at alle som forklarer seg i en høring er ærlig og i dag så er det ingen forpliktelse til å snakke sannferdig når man stiller til en høring. Det bør derfor innføres en ed som man avlegger ved høringens start og at det kan medføre straff å forklare seg usant. Det vil både være med på å skjerpe alvoret i å forklare seg for Stortinget, og gjøre at man kan straffes om man velger å lyve for nasjonalforsamlingen. Det er også viktig at det er forbud mot å samordne fakta mellom innkalte parter til høringen, det er opplagt at Stortinget selv vil kunne sette sammen fakta utfra de opplysninger de får i løpet av høringene. Det kan også gjøre at motforstillinger og uenighet aldri kommer offentligheten for øre.

Ved å sette en tidsbegrensing på spørsmål og svar så fratar man også utspørreren muligheten til å grave dypere inn i sakens fundamenter og det gjør også at det blir begrenset tid for de som er innkalt til høring å formidle sitt budskap. I tillegg så er det opplagt at det ved å ikke sette tidsbegrensninger, eller at man innfører mere liberale begrensninger for tidsforbruk, så vil muligheten til å obstruere høringen bli fjernet og det vil være lettere å få frem alle fakta i den aktuelle saken. Det er noe alle parter bør tjene på, og det er vanskelig å se noe argument mot å bruke den tiden som er nødvendig for å belyse en sak.

Stortinget bør være helt sentralt i et demokratisk samfunn og være en arena for både debatt og kunnskapsinnhenting. Det er derfor viktig at Stortinget har de virkemidlene som trengs for å belyse aktuelle saker på en god måte, og det er et demokratisk problem når denne muligheten forsvinner pga for høy terskel for å innkalle til høringer eller at høringene ikke gir fullstendige svar som følge av rigide regler.

Lyd og bildeopptak i norsk rett

Et demokrati er blant annet bygget opp på en tillit til rettsystemet og at det som foregår i en norsk rett både er åpent og etterprøvbar for samfunnet som helhet. Derfor er det viktig at det faktisk er mulig å gå tilbake i en sak å se hvordan rettsforhandlingene foregikk, hvem som sa hva og at alle parter gjorde sin jobb utfra de beste intensjoner. Det er i liten grad mulig i dag siden det ikke er noen ordning for lyd og bildeopptak av rettsaken.

Det betyr at alt man har å feste lit til er rettsboken som dommeren fører, samt subjektive forklaringer fra partene i saken. En rettsbok gir meget begrenset informasjon og gjengir på ingen måte verken tiltalte eller vitnes forklaring, eller bevisførselen på et detaljnivå. Dermed er muligheten for å etterprøve det som skjedde i retten liten og man vil ofte komme opp i situasjoner der ord står mot ord, og det er meget uheldig sett fra et rettsikkerhetsståsted.

Denne debatten har foregått lenge, og det har heller ikke manglet på forslag om å innføre opptak fra rettsforhandlingene. Begge utvalgene etter de største rettsskandalene i norsk historie, Liland og Moen-sakene, har konkludert med at det ville vært viktig å ha lydopptak av rettsforhandlingene i forbindelse med å avdekke justismord:

" - Den umiddelbare fordel ved lydopptak av de forklaringer som tiltalte og vitner gir under hovedforhandlingen, ligger i at man dermed i ettertid har et autentisk bevis for hva som ble forklart. Dette vil igjen gi domstolene et sikrere grunnlag å bygge på når det senere skal tas stilling til om gjenopptakelse av straffesaken skal tillates." Link

Moen utvalget tar også for seg at det er betydningsfullt for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold rundt de profesjonelle aktørene i straffesaken:

" - Lydbåndopptak vil også kunne ha stor betydning for å vurdere ulike aktørers atferd. Flere av de personene utvalget har snakket med, har reist kritikk mot begge lagmennenes administrering av sakene. Utvalget har ikke hatt tilstrekkelige opplysninger til å ta stilling til om det var grunnlag for kritikken. Dette er uheldig både fordi kritikkverdig atferd fra dommere kan unndras fra evaluering, men også fordi uberettiget kritikk mot dommerne kan bli stående uimotsagt." Link

Det er et meget viktig poeng, for det er viktig at man faktisk har kontroll med både aktorat, dommere og forsvarere og ser til at de faktisk gjør den jobben de er satt til på en god måte. En ordning med lyd og bildeopptak vil også ha en preventiv effekt, for når aktørene vet at deres jobb i retten kan etterprøves så vil det gi et intensiv til å opptre korrekt. Det samme gjelder for vitner, det vil øke terskelen for å vitne falskt eller å bli presset til å utlegge mer enn det faktisk er grunnlag for.

Det ble også gjennomført en prøveordning med dette, som ble avsluttet i 2001, uten å bli videreført. Evalueringen var entydig positiv og slo fast: " Bruken av opptakene vil ganske sikkert øke dersom ordningen blir permanent. Dette vil på lengre sikt kunne styrke rettssikkerheten og øke rettsapparatets legitimitet. Evaluators konklusjon er derfor at lydopptak bør innføres som en permanent ordning i straffesaker." Link

Det er både trist og kritikkverdig at vi et tiår senere fortsatt ikke har fått innført lyd og bildeopptak i norsk rett, det har vært både rapporter og prøveordninger og det entydige rådet er at det er et godt og viktig tiltak for både legimiteten til retten og at rettsikkerheten blir ivaretatt. Det er viktig at justisministeren samt justispolitikerne på Stortinget nå tar tak i saken slik at vi får fortgang i det, for det er et demokratisk problem når en rettsprosess ikke er etterprøvbar for samfunnet og det er grunn til å tro at det kunne avdekket både flere justismord, falske vitneforklaringer og kritikkverdig og mulig lovstridige handlinger fra rettens aktører.

Vi ønsker derfor krav om lyd og bildeopptak fra alle rettsforhandlinger, selvom det viktigste er i straffesaker så kan også sivilrettslige saker være av så stor betydning for de involverte parter at det er naturlig at også disse blir underlagt samme regelverk.

En uke med PST i fokus

Denne uken har vi hatt et fokus på PST, hvor vi har gått inn på deres mildt sagt radikale forslag til å endre lovverket og hvordan det norske samfunnet skal være. Vi har også omtalt seneste utvikling i ACTA og CISPA. Her er ukens viktigste innlegg:

PST med flere kritikkverdige forslag

Søndag så kom det frem at politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagre ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det karaktriserte vi som politisk overvåkning i vår kommentar til saken. Men det her er ikke første gang etter fjorårets terroraksjon at PST kommer med kontroversielle og bekymringsfulle forslag til endringer av lovverket. Les videre

Psst! Vi har et problem

Det virker derfor som vi har et problem når det kommer til holdningene som er i veggene hos PST og at de mangler demokrati og rettsikkerhetsforståelse som er nødvendig for å ha tillit til den jobben de er satt til å gjøre. Les videre

ACTA er død..eller? 

ACTA ble i går erklært død etter at det ble klart at det ikke er et flertall i EU-parlamentet for å ratifisere avtalen. Det er veldig gledelig og viser at folkelig engasjement bærer frukter, men samtidig som det er en seier så må vi være realistisk. Og ACTA er dessverre ikke død enda og det er grunn til å frykte at den vil komme tilbake i en ny form. Les videre

CISPA vedtatt - hva nå? 

CISPA ble i går vedtatt av representantenes hus i USA, og dermed er loven et skritt nærmere å bli innført. Vi har tidligere skrevet om hvorfor CISPA er en dårlig og farlig lov, og hvorfor det også påvirker oss i Norge. Men heldigvis er det fortsatt endel skjær i sjøen før loven blir en realitet. Først må loven vedtas i senatet før president Obama må undertegne vedtaket. Begge deler er meget usikkert, senatet har sine egne alternative lovforslag mens Obama har truet med å legge ned veto mot CISPA. Les videre

CISPA vedtatt - hva nå?

CISPA ble i går vedtatt av representantenes hus i USA, og dermed er loven et skritt nærmere å bli innført. Vi har tidligere skrevet om hvorfor CISPA er en dårlig og farlig lov, og hvorfor det også påvirker oss i Norge. Men heldigvis er det fortsatt endel skjær i sjøen før loven blir en realitet. Først må loven vedtas i senatet før president Obama må undertegne vedtaket. Begge deler er meget usikkert, senatet har sine egne alternative lovforslag mens Obama har truet med å legge ned veto mot CISPA.

Det hvite hus sa følgende før CISPA ble vedtatt: "important provisions of electronic surveillance law without instituting corresponding privacy, confidentiality and civil liberties safeguards". Det er et tydelig språk og et klart signal om at CISPA ikke lever opp til de forventningene man har til personvern i et demokrati. Det er derfor god grunn til å være optimistisk for at CISPA i sin nåværende form ikke vil bli en realitet, og at fokus heller vil være på forslagene til republikaneren John McCain og uavhengige demokraten Joe Lieberman. Forslagene har fått navnene Secure IT og Cyber Security Act of 2012.

Disse forslagene er foreløpig ikke nær med å komme opp i selve senatet siden begge forslagene mangler den nødvendige oppslutningen. Derfor ser det ut som det mest sannsynlige alternativet vil være at det ikke vil bli vedtatt noe som helst i senatet før høstens valg. Det er positivt for at det gir forkjemperne for personvern på nettet tid til å områ seg og drive aktiv kampanje for at all lovverk skal omfatte sterke personvernsprinsipper og være underlagt rettslig kontroll. CISPA er et kuppforsøk der endel krefter som ønsker å ta kontroll over internett brukte vakuumet etter SOPA og PIPA til å introdusere en ny overvåkningslov, og denne gangen med retorisk fokus på cyberterrorisme.

CISPA har betydning for mennesker i alle verdens hjørner, USA har festet et grep rundt internett, vi har tidligere skrevet om hvordan de har stengt ned nettsider som ikke har hatt tilhold i USA, og også dette lovverket vil ha store betydninger for internettbrukere over hele verden. Målsetningen med lovforslaget er å hindre cyberkriminalitet og gi amerikanske myndigheter mulighet til å kreve utlevert innholds og trafikkinformasjon fra private nettsider som f.eks Facebook eller GMail. Det er ikke lagt inn at det skal være noen rettslig kontroll, og at de dermed kan få utlevert hvem du er venn med på facebook, hva du skriver i private meldinger der, hvem og hva du skriver på din e-post, hva du skriver på debattforum og blogger, hvem du har kontakt med på lynmeldingstjenster som Skype eller MSN og også innhold i kommunikasjonene i de tilfeller tjenesteleverandøren lagrer dette.

Det er i dag så mange forskjellige forslag og angrep på den frie informasjon og retten til personvern på internett at det nesten er umulig å holde oversikten, og så fort man har nedkjempet et forslag så kommer et nytt og like omfattende forslag opp. Men det er viktig å fortsette å kjempe, for det er nå slaget står - taper vi nå så vil internett aldri bli det samme og det vil være umulig om 10 år å gå tilbake til et fritt internett som ikke er kontrollert av myndighetene og storkapitalen. Internett er det største demokratiske prosjektet i historien, det har gitt folk som tidligere ikke hadde en stemme mulighet til å uttrykke seg, og det har gitt en myndighetskontroll som var utenkelig for bare 20 år siden. Internett holder de som søker og har makt, både i det private og offentlig, under konstant oppsikt. I det øyeblikket vi godtar at myndighetene kan stenge ned sider på grunn av nasjonal sikkerhet så flytter vi makt fra det åpne rom og tilbake til skjulte maktstrukturer. Det er en utvikling som de aller færreste ønsker og derfor er denne kampen den viktigste som foregår i verden nå.

ACTA er død..eller?

ACTA ble i går erklært død etter at det ble klart at det ikke er et flertall i EU-parlamentet for å ratifisere avtalen. Det er veldig gledelig og viser at folkelig engasjement bærer frukter, men samtidig som det er en seier så må vi være realistisk. Og ACTA er dessverre ikke død enda og det er grunn til å frykte at den vil komme tilbake i en ny form.

ACTA er konstrurert som en handelsavtale som skal sikre rettighetshavere mot piratprodukter, det være seg kopimedisiner, kosmetikk eller fildeling på internett. Kritikken har vært stor både for dens brudd på grunnleggende personvern og at det vil gjøre spredning av nødvendig medisin dyrere og vanskeligere. Det at man i det hele tatt prøver å regulere kommunikasjon og informasjonsdeling på internett via en handelsavtale er kritikkverdig, og det er opplagt et forsøk på innføre internettovervåkning bakveien.

Derfor burde man forkaste hele avtalen, men det er signaler fra EU-politikere om at de i stede ønsker å reforhandle avtalen - og at en reforhandlet avtale fortsatt skal innehold reguleringer av informasjonsdeling på internett. Dermed vil ikke de fundamentale problemene med en slik handelsavtale forsvinne, man vil bare sminke grisen for å prøve gjøre den mer fristende.

Vi har stor forståelse for at leverandører av et produkt ønsker å få betalt og hindre at produktet distribueres uten vederlag. Men det kan ikke skje på bekostning av personvernet og vi er overbevist om at den beste veien til å hindre piratkopiering er å lage gode og lettilgjengelige lovlige produkter. De som husker noen år tilbake vet at ulovlig fildeling av musikk var langt mer vanlig da enn nå, ungdom i dag bruker tjenester som Spotify, Wimp eller Itunes for å høre på sin favorittmusikk. Det viser at det er mulig, og andre deler av underholdningsindustrien kan være tjent med å lage slike enkle løsninger. Denne tegneserien viser at det kan være veldig vanskelig å faktisk være lovlydig på nett. I tillegg så er det slik at teknologi endrer verden, også forretningsideer innenfor underholdningsbransjen må følge med i den utviklingen. Det vil si at filmer og serier ikke kan komme mange måneder senere til Norge, folk kommuniserer over landegrensene og det er en illusjon å tro at folk vil vente månedsvis på at filmen kommer på norske kinoer når de i stede kan laste den ned på 1-2-3 via en fildelingsløsning. Det er virkeligheten og det må faktisk de som skal leve av underholdning ta inn over seg.

Vi anbefaler at underholdningsindustrien i stede for å bruke millioner av dollar på lobbyisme og forsøk på å krenke folks privatliv, at de heller bruker de pengene til å finne gode og enkle nettløsninger for sine trofaste kunder. Og så håper vi at ACTA dør stille ut, og at det ikke blir som i skrekkfilmen at monsteret kommer tilbake enda farligere enn sist.

Psst! Vi har et problem

Søndag kom det frem at PST ønsker at sider som tilbyr nettdebatt skal lagrer ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. I går fulgte vi opp med å fortelle om andre dypt kritikkverdige forslag fra PST der de både ønsker å sensurere informasjon og endre lovverket slik at man må bevise sin uskyld i sentrale spørsmål.

Det virker derfor som vi har et problem når det kommer til holdningene som er i veggene hos PST og at de mangler demokrati og rettsikkerhetsforståelse som er nødvendig for å ha tillit til den jobben de er satt til å gjøre. Vi har forståelse for at de i deres virkelighet er omringet av trusler og at de alltid ønsker flere virkemidler for å vinne kampen mot de ondskapsfulle elementene i samfunnet. Og det er politikerne som skal sette grenser for det lovverket PST skal følge, men det betyr ikke at PST kan leve i sitt eget vakuum uten å ta innover seg hvilke samfunnssystem deres forslag vil føre til.

Norge skal ikke gi etter for frykt for terrrorisme, og vi kan ikke ofre friheten vår på trygghetens alter. Det er avgjørende for at vi skal ha tillit til de etterforskningssteg PST tar at vi kan føle oss trygge på at de ønsker det samme åpne demokratiet som befolkningen ellers går inn for. Det er god grunn til å trekke dette i tvil når de foreslår det som ikke kan omtales som annet enn politisk sensur og overvåkning, samt endring av prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er vanskelig å vite om det er blindhet for konsekvensene som gjør at de fremmer slike forslag eller om det er et reelt ønske om å innføre en politistat.

Uavhengig av årsak så bygger det seg opp en mistro til hele PST, og det er meget kritisk siden mye av arbeidet som poltienheten gjør er hemmelig og derfor vanskelig å gå etter i sømmene i den åpne samfunnsdebatt. Selvom man har kontrollorgan så er også disse naturlig nok med begrenset offentlig innsikt i og dermed er det av stor betydning at PST har en tillit i folket til at både deres intensjoner er gode og at de valg de tar er i henhold til at vi skal bevare vårt åpne og demokratiske samfunn.

PST er per nå uten øverste leder, og det vil i løpet av kort tid bli utnevnt en ny leder av etaten. Valget er viktig for å bygge opp tilliten til PST og det er avgjørende at den nye lederen setter en ny kurs der man faktisk gjør en vurdering av balansegangen mellom behovet for tiltak for å bevare trygghet og de grunnleggende kravene til ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet i stede for å kjøre over alle grunnleggende rettsprinsipper med dampveivals. Om ikke den kursendringen kommer så vil krisen eskalere og det kan i verste fall føre til at terrorfaren øker betydelig siden PST da ikke vil få de tips fra befolkningen som de behøver og samtidig at flere og flere miljøer vil føle seg mistenkeliggjort. Det er viktig å minne om at Breivik i sin forklaring til hvorfor han begikk den grusomme terrorhandlingen har sagt at det blant annet er for å radikalisere moderate nasjonalistiske elementer gjennom at de blir stengt ute av samfunnet og dermed gir opp demokratiet. Vi må gjøre alt det vi kan for å unngå et slikt fremtidsscenario.

PST med flere kritikkverdige forslag

I går så kom det frem at politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagre ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det karaktriserte vi som politisk overvåkning i vår kommentar til saken. Men det her er ikke første gang etter fjorårets terroraksjon at PST kommer med kontroversielle og bekymringsfulle forslag til endringer av lovverket.

I sitt skriv om lovendringer i metodebruk så går de langt og lengere enn langt i mange av de kravene de fremstiller overfor Stortinget. Det vi reagerer mest på er at det ser ut som PST ønsker et informasjonforbud mot f.eks Anders Behring Breiviks manifest, siden det av mange karaktriseres som en terrorhåndbok. Det å søke og innhente informasjon skal aldri være nok til å bli dømt for terrorplanlegging og her går faktisk PST enda lengere med følgende uttalelse: "Det er altså ikke noe vilkår at gjerningsmannen hadde et terrorformål" (s8). Så ikke bare ønsker PST å snu uskyldighetsprinsippet, de sier at man bli dømt selvom man ikke har et formål om å drive terrorisme. Det er altså ren sensur av informasjon de går inn for. Det er et brutalt brudd på de prinsipper vårt rettssamfunn har vært bygget opp på.

Det samme gjelder når de ønsker å dømme en person for at han har kjøpt lovlige produkter som gummihansker eller finnlandshette om han selv ikke kan bevise en fornuftig bruk av produktet. vi er veldig opptatt av et samfunn der man ikke må bevise sin uskyld og om man ikke ønsker eller kan gi en forklaring så skal det ikke føre til et straffeasvar. Det bør fortsatt være slik i en rettstat at det er påtalemyndighetene som er ansvarlig for å bevise at det har foregått et lovbrudd.

For oss er det også ganske ullent å forstå hva PST mener med å ønske å kriminalisere medlemskap i terrororganisasjon, en terrororganisasjon er ikke likt det å melde seg inn i en bokklubb. Det ligger i stor grad en politisk vurdering bak dette, særlig når det gjelder utenlandske konflikter. Det må også være innenfor organisasjons og ytringsfrihet å være enig med grupperinger som bruker ekstreme virkemiddel, og det kan ikke være slik at det skal være et kollektivt ansvar for hva en gruppe gjør. Så lenge man selv ikke aktivt driver med terrorplanlegging eller bevisst hjelper til for at en terroraksjon skal begås så blir det å dømme noen for å ha et medlemskap først og fremst en politisk dom.

Det virker opplagt på oss at de ønsker å få vite hvem som har meninger som ansees som ekstreme for å så å holde disse under oppsikt, og skulle de f.eks kjøpe lovlige produkter som gummihansker så kan de to kobles sammen og føre til at det blir gjennomført hemmelig ransaking. Det er uforenlig med de prinsipper samfunnet vårt er bygd opp på å ha en så total kontroll over menneskers liv. Nesten alle som blir utsatt for disse krenkelsene vil være helt uskyldig, de som har onde hensikter vil sannsynligvis både holde en lav profil på nettet og bruke seg av tekniske hjelpemidler for å skjule sin identitet dersom de er redd for å havne i PST sitt søkelys. Som Bruce Schneier skriver: "It’s not that the terrorist picks an attack and we pick a defense, and we see who wins. It’s that we pick a defense, and then the terrorists look at our defense and pick an attack designed to get around it."

Vi håper ikke at PST ønsker noen gang blir oppfylt, til det holder vi demokratiet, rettsstaten og ytringsfriheten alt for kjært.

Nei til politisk overvåkning

PST ønsker å lovfeste at sider som tilbyr nettdebatt skal lagrer ip-adressen til sine brukere i 6 måneder. Det er et kraftig angrep på muligheten til å ytre seg fritt og i tillegg så bygger det enten på en total mangel av tillit til de som modererer nettdebatter eller på et ønske om en helt annen type overvåkning enn hva som tidligere ble forespeilet.

Det er opplagt at om det kommer trusler mot spesifikke grupper, arrangement eller offentlige personer så vil nettsteder ta kontakt med politiet, og om de ikke gjør det så vil brukere som leser slike terrortrusler gjøre det. Så dermed henger ikke argumentasjonen om at det er trusler som er grunnen til denne overvåkningen på greip, og da står vi igjen at det er politiske meninger som skal overvåkes. De som har ekstremistiske meninger, det være seg til høyre eller venstre i det politiske bildet, de som uttrykker oppfatninger som er politisk ukorrekt og står i sterk kontrast til det som er den allmenne oppfatning skal dermed settes under politiovervåkning. Vi har tidligere skrevet om angivernettstedet som regjeringen har laget, som ber folk ta kontakt om "noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det". Dette forslaget er en forlengelse av denne uhyrlige tankegangen.

For at ytringsfriheten skal fungere så må man føle seg trygg på at man kan si sin mening uten frykt for represalier, og det er denne friheten PST her går til frontalangrep på. Datalagringsdirektivforsvarerne har vært veldig tydelig på at det ikke er kommunikasjonsinnhold som skal lagres, og om det var noe mer enn fine ord så bør de si et tydelig nei til dette forslag. For her så vil man ikke bare lagre hvilke nettsider du besøker, men også hva du skriver på det aktuelle nettstedet. Og hvor skal grensa gå? Er det greit at man også krever at politiske partier skal lagre ip-adresser for deres debatter - de fleste har jo både åpne og lukkede forum. Eller hva med nettsteder som document.no og nyhetsspeilet? Hvor mener PST at grensen skal gå?

PST virker også ytterst kompetanseløs når de velger å sende et slikt forslag til høring om implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette har ingenting med den praktiske innføringen av direktivet å gjøre, om PST ønsker politisk overvåkning så skjer det igjennom at de går til Stortinget og ber om at en slik lov blir vedtatt. Det er helt uakseptabelt og et hån mot demokratiet at de prøver å snike inn denne overvåkningen uten politisk behandling.

Vi registrerer at presset på mer overvåkning bare er økende og naitiviteten til de som støttet opp om datalagringsdirektivet må vel snart nærme seg slutten. Dette er virkeligheten, har du først åpnet døren til den totalitære staten så vil friheten bli fjernet bit for bit. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi kjemper for vår rett til personvern og ytringsfrihet.

Ukens saker i en fei

Ny uke går mot slutten, og vi ønsker alle våre lesere en god helg og at dere bruker og nyter friheten deres til fulle!

Dette har vi skrevet om denne uken:

Hva er CISPA?

I USA i disse dager så foregår en debatt om innføring av et lovverk som omhandler overvåkning av internett. Vi tenker å gi en kort innførsel i hva dette lovverket går ut på og hvorfor det også er av betydning for oss i Norge. Les mer her

Den nye virkeligheten: Du blir overvåket hvert 2.minutt 

Dagens IT gir de skremmende tallene for hvordan en vanlig norsk mobilbruker vil bli overvåket som følge av det kommende datalagringsdirektivet. Med smarttelefon så vil det bli lagret lokaliseringsdata hvert 2.minutt, altså i løpet av et døgn så vil myndighetene lagre hvor du er hele 720 ganger, Les mer

Overvåkningsdata kan brukes for å ta fildelere

 I går falt avgjørelse i EU-domstolen der den svenske internettleverandøren ePhone ble pålagt å gi ut navn til eierne av Ip-adresser som hadde spredd svenske lydbøker på et fildelingsnettsted. Les videre her

Ja til eiendomsrett over personlige data

Mandag så fremmet Venstre et forslag i Stortinget om å gi eiendomsrett til sin egen personlige data og informasjon på internett. Det er et godt forslag som regjeringen bør følge opp, og at vi dermed er i forkant av den internasjonale utviklingen. Det er et meget viktig prinsipp at man selv eier sine personlige data og det vil endre måten nettsider må behandle denne informasjonen på.  Les mer

Overvåkningsdata kan brukes for å ta fildelere

I går falt avgjørelse i EU-domstolen der den svenske internettleverandøren ePhone ble pålagt å gi ut navn til eierne av Ip-adresser som hadde spredd svenske lydbøker på et fildelingsnettsted. Saken har gått i rettsystemet siden 2009 når svenske myndigheter innførte den såkalte Ipred-loven som ga rettighetshavere av åndserk mulighet til å gå til retten for å kreve ut informasjon fra internettleverandør om hvem som driver ulovelig fildeling av deres produkt.

Motforestillingene mot loven er flere, det første er at det bryter med det grunnleggende demokratiske prinsippet om at det er staten via politiet som etterforsker mulige kriminelle handlinger. Om man mener at noen har stjålet en eiendel fra en, så går man til politiet og anmelder saken, og så er det opp til politiet å etterforske og avgjøre om det er grunnlag for å forfølge saken videre i rettssystemet. Her velger man altså å si at den som mener seg bestjålet selv skal finne gjerningsmannen og kunne fremme krav om erstatning fra han. Dermed privatiserer man rettssamfunnet og gjør at om man er en ressurssterk aktør, som underholningsindustrien er, har man mulighet til å forfølge saken i motsetning til om man er f.eks en liten databedrift som lager et program som blir piratkopiert.

Det andre viktige argumentet er at denne informasjonen ikke lagres for å hindre tyveri, EUs datalagringsdirektiv er tydelig på at pålegget om lagring av trafikkdata er for å avsløre alvorlig kriminalitet slik som terrorisme og seksuelle overgrep mot barn. At det samme overvåkningsmaterialet skal brukes til å forfølge mennesker som deler en film eller lydbok er absurd og det viser jo at når man først begynner å overvåke mennesker så vil det alltid være et stort press på at man skal bruke denne informasjonen til å også forfølge mindre ulovligheter.

Uavhengig av hvilken oppfatning man har til ulovlig fildeling så burde det være en allmen enighet om at de vanlige rettsstatsprinsipper gjelder, og det er opplagt at det ikke er tilfelle i denne saken. Og det er også verd å merke seg at en Ip-adresse ikke er et bevis for hvem som har gjennomført fildelingen, det viser bare hvem som eier abonnementet. Og det er mildt sagt uklart om man i tilfelle skal ha felles erstatningsansvar i en familie, i et bofellesskap eller i en bedrift som deler samme internett-forbindelse for hva som er lastet opp og ned. Det vil i tilfelle også være et alvorlig brudd på de normale prinsippene vi bygger vårt samfunn på. I stor grad vet vi at underholdningsindustrien først og fremst vil bruke det til å skremme og at ytterst få saker faktisk vil bli forfulgt juridisk - og det er en form for uetisk press som ikke på noen måte står i forhold til sakens alvorlighetsgrad.

I Norge er også spørsmålet interessant, vi har den kjente avgjørelsen i høyesterett som ga Filmkameratene AS rett til å få utlevert informasjon om en som lastet opp filmen Max Manus. Den dommen er et alvorlig angrep på personvernet og den blir igjen aktualisert gjennom innføringen av datalagringsdirektivet siden det øker kravet om lagring av Ip-adresse fra 2 uker til 6 måneder. Vil det si at kravet om forlengelse av lagringsperioden også vil føre til at private aktører kan kreve utlevert trafikkdata? Det er i tilfelle en meget bekymringsfull utvikling som er stikk i strid med påstandene fra overvåkningskameratene i Ap og Høyre om at det bare skal brukes i politietterforskning av alvorlig kriminalitet. Det er viktig å få det avklart nå før datalagringsdirektivet blir implemntert.

Hva er CISPA?

I USA i disse dager så foregår en debatt om innføring av et lovverk som omhandler overvåkning av internett. Vi tenker å gi en kort innførsel i hva dette lovverket går ut på og hvorfor det også er av betydning for oss i Norge.

CISPA er en forkortelse for The Cyber Intelligence Sharing and Protection Act, som er et forslag fra republikaneren Mike Rogers og demokraten Dutch Ruppersberger. Målsetningen med lovforslaget er å hindre cyberkriminalitet og gi amerikanske myndigheter mulighet til å kreve utlevert innholds og trafikkinformasjon fra private nettsider som f.eks Facebook eller GMail. Det er ikke lagt inn at det skal være noen rettslig kontroll, og at de dermed kan få utlevert hvem du er venn med på facebook, hva du skriver i private meldinger der, hvem og hva du skriver på din e-post, hva du skriver på debattforum og blogger, hvem du har kontakt med på lynmeldingstjenster som Skype eller MSN og også innhold i kommunikasjonene i de tilfeller tjenesteleverandøren lagrer dette. Det er heller ikke satt noen tidsbegrensning på data som kan kreves utlevert, slik at all data som den private leverandøren sitter på vil bli overførte til amerikanske myndigheter.

Forslaget gir tilgang for Department of Homeland Security i alle saker der de mener at det kan være "cybersecurity threat information" - altså hvor det kan være informasjon om cyberkriminalitet. I tillegg så omtales saker som omfatter "national security investigations" - altså etterforskning av saker som har med nasjonal sikkerhet å gjøre. Det er ikke stadfestet hva myndighetene legger i begrepene, og det kan se ut som de velger å gjøre det ullent med viten og vilje. Men det kan se ut som at anonymiseringsverktøy som Tor eller krypteringsverktøy for å hindre innsyn i f.eks e-post kan bli sett på som truende adferd som kan gi myndighetene rett til innsyn i personinformasjon som du legger igjen på nettsider. Lovverket har heller ingen krav til at det skal være skjellig grunn til mistanke om at brukeren har gjort noe ulovlig, de bruker konsekvent begrepet informasjon. Så om de mener at de kan få informasjon til sin etterforskning så kan de kreve tilgang til din personlige kommunikasjon. Om f.eks en av dine 400 venner på facebook etterforskes for å ha hacket seg inn på et nettsted så kan amerikanske myndigheter kreve å hente ut all kommunikasjon du har, ikke bare med den aktuelle personen, men med alle andre personer du har kommuniserer med på nettet.

Utgangspunktet for loven var at det også skulle omhandle tyveri av åndsverk, altså piratkopiering, men dette er blitt modifisert i det siste utkastet. Det er et forsøk på å sukre pillen, men det meste tyder på at det vil være en kortvarig og falsk trygghetsfølelse, underholdningsindustrien som brukte millioner av dollar på å innføre SOPA vil daglig jobbe for å få en utvidelse av lovverket til også å omfatte piratkopiering. Når et lovverk ikke tydelig gir borgeren personvernsrettigheter så er veien til utvidelser av overvåkningen meget kort - noe også historien viser.

CISPA er viktig for nordmenn, for lovverket omfatter ikke bare amerikanske borgere - faktisk er argumentasjonen for lovverket i stor grad at det skal overvåke utenlandske borgere. Noen forsvarer lovverket med at det kan gi informasjon om kinesisk næringslivsspionasje, men det argumentet er hult siden disse kriminelle gjerne sitter i Kina eller andre land som USA ikke kan forfølge de i. Men Norge har et tett samarbeid med USA og det betyr at den informasjon de innhenter kan enten brukes ved at de krever at norske myndigheter handler på vegne av de, eller at de gir norske myndigheter overvåkningsmateriale slik at de kan forfølge saken her hjemme. Det andre er selvsagt at overvåkning er ekstremt smittsomt, når først overvåkning får fotfeste i demokratiske land så viser det seg at det sprer seg fort. Vi husker alle argumentet fra datalagringsdirektivdebatten her hjemme, om at Norge ville bli en frihavn for både terrorister og pedofile om ikke vi innførte EU-lovverket. Samme argumentasjon vil kunne brukes her i fremtiden, for når de store internasjonale nettaktørene innfører en ordning i henhold med kravene fra amerikanske myndigheter så er det bare et lovvedtak i Stortinget at vi får den samme overvåkningen her hjemme.

CISPA virker dessverre å ha betydelig politisk støtte, selvom det hvite hus har uttalt sin skeptis til lovverket, og den taktiske manøvreringen ved å flytte fokus fra beskyttelse av åndsverk til fokus på cyberkriminalitet og nasjonal sikkerhet har tydeligvis vært vellykket. Kampen er likevel ikke over, det er valgår i USA og om det folkelige opprører blir like sterkt mot denne loven som mot SOPA og PIPA så er sjansene absolutt gode for å overvinne denne overvåkningsloven.

Ja til eiendomsrett over personlige data

Mandag så fremmet Venstre et forslag i Stortinget om å gi eiendomsrett til sin egen personlige data og informasjon på internett. Det er et godt forslag som regjeringen bør følge opp, og at vi dermed er i forkant av den internasjonale utviklingen. Det er et meget viktig prinsipp at man selv eier sine personlige data og det vil endre måten nettsider må behandle denne informasjonen på.

For at eiendomsretten skal være reell så er det avgjørende at man vet hvor og hvilken informasjon som lagres om deg. Det vil si at det må bli klare krav til åpenhet rundt hvem som lager hva og hvem som har tilgang til det. I dag så er gjerne vilkårene for bruk av sider og tjenester komplisert skrevet og ikke konkrete når det kommer til hvordan de skal bruke personlige data. Det er også en utfordring å ha en lett klagetilgang, og det er spesielt utfordrende når det gjelder at det vil omfatte nettsider i en rekke land. Det er illusorisk å tro at alle sider på nettet vil følge opp en slik eiendomsrett, men det betyr ikke at det er unødvendig lovverk. Hoveddelen av personlig data vi legger igjen på nettet er på de største aktørene på internett (som Facebook og Google), samt nasjonale offentlige og private nettside (som Altinn, nettbank, innlogging hos medieaktører m.m). Så derfor vil et slikt lovverk være effektivt selvom det ikke på noen måte vil gi fullstendig personvern.

Det handler også om å nedfelle et prinsipp for hvordan samfunn vi ønsker oss. Ved å lovfeste kontroll over egne persondata så tydeliggjøres det at selvom man deler opplysninger så skal man fortsatt ha kontroll og muligheten til å få slettet informasjonen ved eget ønske. Det vil snu tankegangen fra dagens oppfatning at har du først gitt personinformasjon så har mottaker rettigheter til den, til at du i praksis låner ut personopplysningene inntil du ikke lengere ser deg tjent med det og velger å slette eller trekke det tilbake.

Vi er glade for at personvernsdebatten pågår og at man også ser beskyttende tiltak for folks personvern. Det er dog viktig at det folkelige presset fortsetter, det er ingen sterke lobbygrupper som kjemper for den vanlige borgers personvern så vi er avhengig av å være mange og høylytte. Forslaget til Venstre er godt og vi vil oppfordre medlemmer av andre organisasjoner å jobbe internt for å få flere partier til å vedta tydelige personvernsuttalelser. Vi vet det er sterke krefter i alle partier for personvern, spesielt blant ungdomspolitikere. Det gir håp for fremtiden, og vi er sterk i troen på at hardt arbeid vil vinne over de sterke kreftene som ønsker et overvåkningssamfunn.

Beklagelig sensur i 22.juli-saken

I dag begynner Anders Behring Breivik sin forklaring i 22.juli-saken, men den forklaringen får ikke vi lov å se. Det her er derfor en mørk dag for demokratiet. Det her er den største rettssaken i fredstid, og i tillegg er det store spørsmålet om Breivik er tilregnelig eller ikke. Derfor vil ikke bare hans ord, men også hans opptreden være av betydning for om han blir dømt til fengsel eller helsevern. Det er av betydelig offentlig interesse for hvilken straff Breivik skal få, og om en dom skal ha den legitimiteten den trenger både i dag og for fremtiden så er det viktig at rettsaken er åpen og gjennomsiktig. Slik blir det dessverre ikke.

Vi frykter ikke Breivik sine meninger, en massemorders ord vil ikke bære tyngde i den offentlige debatt og hans ideer vil ikke få grobunn av at han må forklare seg om sine grufulle handlinger. Denne massive sensureringen virker mot sin hensikt, det er med på mystifisere hvem Breivik er og hva han står for. Vi må tåle å høre mennesker med det vi anser som avskylige meninger, spesielt i en sak der hans meninger faktisk har ført til terror og massedrap.

http://speakforfreedom.org/nor/

Den her saken skulle vise hvor sterkt det norske rettsvesen og demokrati står, men dessverre har ikke vi som nasjon bestått denne prøven. Det er et opplagt brudd på Breivik sin rettsikkerhet at aktoratet sin fremstilling ble tv-sendt, mens Breivik ikke får samme mulighet til å forsvare seg i det offentlige rom. Det blir dermed ikke en riktig balanse mellom beskyldninger og tilsvar. Det virker rett og slett som retten har plukket ut noen deler som de mener at befolkningen kan få tilgang til, men med denne utplukkingen så bidrar retten til å fjerne den objektiviteten som er avgjørende at de har i et demokratisk rettssamfunn.

Vi forstår balansegangen mellom personvern og det at enkelte deler av rettsaken bli sendt direkte på tv, men det er ikke en faktor når det kommer til Breiviks forklaring. I tillegg er en straffesak ikke en sak mellom offer og tiltalte, det er en sak der vi som samfunn reiser straffesak mot en medborger og at han så blir dømt eller frifunnet av en domstol som også består av sine likemenn. Også på rettens første dag valgte de norske mediene å ikke vise propagandafilmen til Breivik. Det er meget beklagelig, for det her var endel av aktoratets innledning som de mente var vesentlig for å forstå Breivik og hans beveggrunner. Ved at media nekter å oppfylle sin opplysningsplikt i en så alvorlig og stor straffesak gjør det igjen at Breiviks meninger blir mystifisert og at mange i stede for å ta del i en offentlig debatt rundt meningene vil søke informasjon fra andre kilder som ikke åpner for motargumenter.

Vi ønsker oss et samfunn der det er åpenhet og at man ikke sensurerer virkeligheten fra det norske folk. I det vi begynner å frykte andres meninger og måte å uttrykke seg på så er demokratiet i store problemer. Rettsaken skal ikke være en talerstol for Breiviks meninger, men det er det først og fremst opp til retten å sette begrensninger for hvilke tema han får ta opp og at de finner den riktige balansen mellom å tydeliggjøre det politiske motivet for handlingen og det å gå inn på de konkrete terrorhandlingene Breivik har begått.

Den nye virkeligheten: Du blir overvåket hvert 2.minutt

Dagens IT gir de skremmende tallene for hvordan en vanlig norsk mobilbruker vil bli overvåket som følge av det kommende datalagringsdirektivet. Med smarttelefon så vil det bli lagret lokaliseringsdata hvert 2.minutt, altså i løpet av et døgn så vil myndighetene lagre hvor du er hele 720 ganger, det vil si om du kjører bil hjemmefra, via barnehagen for å levere barna og så på jobb, så vil din kjørerute bli lagret i 6.måneder.

Det er en historisk overvåkning som aldri har skjedd i et demokratisk samfunn før, og bloggeren Heidi Nordby Lunde har helt rett når hun sier følgende: "- Man har spøkt om fremtidsscenarier der vi får implantert en chip i nakken for å spore oss. Mobiltelefonen har i praksis blitt den chipen, for vi har den med oss over alt, som en forlenget del av oss selv"

Befolkningen har ikke vært klar over hvor omfattende deres privatliv blir overvåket, ingen ville godtatt å fått en chip montert inn av staten for å følge med på hvor vi beveger oss. Og teknologien er også i veldig rask utvikling, og når loven sier at all form for kommunikasjon og lokaliseringsdata skal lagres så vil teknologiutviklingen gjøre at borgernes personvern bli svekket måned for måned og år for år.

Teleselskapene er veldig ærlig om at den nye mobilbruken, der app'er på smarttelefoner hele tiden er i kommunikasjon via nettet, gjør overvåkningen langt mer omfattende enn noen kunne forutse for bare 1 år siden. På grunn av dette så vil mobilen i følge Telenor gå på nett av seg selv 20-30 ganger i timen - mens du sover. Så det betyr at staten vil vite om du sov i din egen seng, eller om du sov hos noen andre - og også hvilke andre mobiler som er i nærheten slik at de i praksis også kan vite hvem du delte seng med. Var virkelig det poenget med datalagringsdirektivet?

Frykten for lekkasjer av overvåkningsdata er velbegrunnet, det er illusorisk å tro at ikke denne informasjonen vil komme på avveie. Det fins ikke sikre datasystemer, og cyberkriminelle vil ha stor interesse av slik opplysninger for alt fra tyveri til utpressing og terrorplanlegging. Det er mange grupper som også bør føle seg spesielt utsatt. Journalister som ønsker å holde sine kilder skjult har fått en langt vanskeligere jobb, for ikke bare må de passe på hvem de ringer til, de må også passe på å ikke ha med seg mobiltelefonen når de skal møte sine kilder. Det andre er politikere, politi og militæransatte som både kan få nedsatt sin personlige sikkerhet, og opplysninger som kan benyttes til å presse de til å ikke følge sin overbevisning eller gi fra seg skadelig informasjon. Advokater som jobber med sitt forsvar for sine klienter må også være ytterst forsiktig med å oppbevare mobiltelefon siden informasjon på avveie kan svekke deres klients sak. I tillegg øker det betydelig sjansen for næringslivsspionasje, og man lager på mange måter en lukrativ ny kriminell geskjeft.

Det er derfor enda viktigere at man beskytter sitt privatliv så godt som mulig, og tilbudet til våre medlemmer om anonymt mobilabonnment via Speak for Freedom er med på gi deg retten til å bevare ditt personvern. Sjekk gjerne ut vår hjemmeside for mer informasjon om hvordan du blir medlem og sikrer deg fra å bli misbrukt av det kommende overvåkningssamfunnet.

DLD: Skremmende tall fra Polen

Det store flertallet av land i EU har innført datalagringsdirektivet, og Polen er av landene som har vært mest ivrig på å overvåke sin egen befolkning. Og misbruket har vært enormt, i en rapport om utleveringer av kommunikasjonsdata i 2011 er tallet skyhøyt, nesten 2 millioner internett og mobilbrukere fikk sin private kommunikasjon utlevert til myndighetene. Det gir et skremmende bilde på hvordan datalagringsdirektivet i sin råeste form kan misbrukes av myndigheter som ikke har en ryggmargsrefleks når det kommer til personvern og menneskers integritet.

Det vil ikke over natten bli slik i Norge om datalagringsdirektivet blir implementert, vi har en annen historie og vi har et annet lovverk for vår versjon av datalagringsdirektivet. Men det betyr ikke at vi kan slå oss på brystet og si at vi aldri vil komme så langt, for når først verktøyet er på plass så vil alltid de gode intensjonene gjøre at ordningen utvides og blir mer og mer omfattende. De relativt strenge krav om nivå på strafferamme for lovbrudd som må oppfylles før politiet kan få utlevert kommunikasjonsdata var en forutsetning og nødvendig for at datalagringsdirektivet skulle innføres, men hvor mye debatt vil det bli om man senker strafferammen for lovbrudd fra idag 5 år til 2 år for å få utlevert kommunikasjonsdata?

Og så vil man ha saker der politiet sier at de ikke kan oppklare forbrytelser for at regelverket er for strengt, vil politikerne da ha ryggrad til å si at her må personvern trumfe kriminalitetsforkjempelse eller vil det komme unntak på unntak ettersom saker dukker opp i media? Vi frykter selvsagt at det blir slik, og hvert skritt kan i seg selv forsvares med letthet, men mange små skritt mot et stup vil gjøre at man faller ned i avgrunnen til slutt.

Datalagringsdirektivet var i utgangspunktet ment for å hindre terrorisme, men når terrorfrykten ble mindre og folk i liten grad var villig til å ofre sin frihet for trygghet så kom argumentene om kriminalitetsbekjempelse opp - det være seg barneporno, narkotika og menneskehandel og nå i det siste cyberkriminalitet. Men overvåkning er veldig lite effektivt mot organisert kriminalitet, for disse menneskene bruker alle triks som finnes for å komme seg unna denne masseovervåkningen, det være seg anonymiseringsverktøy på internett eller identitetstyveri for f.eks å bruke mobiltelefon i en uviten persons navn.

Veien til folkeovervåkning slik man ser i Polen er derfor langt kortere enn man tror, og det er heller ikke slik at det bare er land med liten tradisjon for demokrati som driver med stortstilt overvåkning, våre nære allierte i Storbritannia og USA har allerede innført ekstreme muligheter for overvåkning og flere nye og omfattende forslag er under utarbeidelse. Spørsmålet vi må stille oss er hvor skal grensa gå, og hvor mange flere skritt på vei mot avgrunnen er vi villig til å ta før vi skifter kurs. Din stemme i debatten er derfor av betydning, for kampen om hvilket samfunn vi ønsker oss står nå.

Demonstrasjon mot overvåkningssamfunnet

I dag (12.04.12) klokken 16.00 utenfor Stortinget så skal det holdes en demonstrasjon mot overvåkningssamfunnet. Initativtakerne er Erlend Thune og Sjur Cappelen Papazian. På denne facebook-siden forklarer de hvorfor demonstrasjon er viktig.

Vi vil gi skryt til Thune og Papazian, det er viktig med en folkelig mobilisering mot stadig mer overvåkningskåte politikere, som ikke forstår grensen mellom frihet og trygghet. Selvom datalagringsdirektivet er vedtatt innført så var den folkelige motstanden med på både å gjøre kravene strengere og implementeringen vanskeligere, samt at personvern spørsmål ble løftet opp i samfunnsdebatten.

Utfordringen med slik mobilisering er å få det til å vedvare over en lengere periode, for vi vet at myndighetene driver en utmatningsstrategi for å gjennomføre sine overvåkningstiltak. Tanken er om folk sier nei til et lovverk så kan man forandre navnet og nyansene i teksten for så å prøve på nytt, og på nytt og på nytt. Som de som følger med på bloggen vår ser så jobber myndighetene i hele vesten med innføring og utvidelse av overvåkningslovverk. Datalagringsdirektivet er på ingen måte endestasjonen for overvåkning om ikke folket setter ned foten, i England er de dager fra å foreslå versjon 2.0 av datalagringsdirektivet, i USA er de i gang med å forberede det nye lovverket CISPA og de har allerede vedtatt kraftige skjerpelse på overvåkning og det uten politisk behandling.

Derfor er det viktig å være klar over at det her er en langvarig kamp, men det er også den viktigste demokratikampen som står i vesten i dag. Et land der staten kan overvåke all kommunikasjon mellom borgerne er ikke et fritt land, uavhengig om hva myndighetene sier intensjonen med overvåkning et. I det øyeblikket menneskene vet at alt de gjør lagres og kan brukes mot de i fremtiden så begrenser det muligheten til å ytre seg fritt, og selvom man tror godt om de politikerne man har i dag så er det ingen som vet hvem som sitter med makten om 5 eller 15 år og hvilken form for lojalitet de krever fra folket.

Det hjelper å engasjere seg, både med demonstrasjoner, gjennom å kontakte politikere ansikt til ansikt eller via mail eller sosiale medier, ved å informere venner, familier og kollegaer om samfunnsutviklingen og skape debatt i alle fora om personvern. Så vi oppfordrer de som kan til å stille opp utenfor Stortinget i dag, og om du ikke kan møte opp så bruk i hvertfall noen minutter i dag for å kjempe for retten til privat liv på din egen måte.

CISPA: Forslag om ny overvåkningslov

Amerikanske politikere hviler ikke i sin jakt etter å overvåke Internett. Etter at SOPA og PIPA ble forkastet etter et folkelig opprør så heter den nye planen CISPA. Loven skal hindre alt fra cyberangrep til tyveri av åndsverk fra private aktører.

Loven spesifiserer ikke hvilke virkemidler eller hvem som skal ha tilgang, og fremstår derfor som en meget difus lov som dermed kan misbrukes til utstrakt overvåkning av internettbrukere over hele verden. USA har startet en cyberkrig for å ta kontrollen over nettet, og vi har tidligere skrevet om at amerikanske myndigheter har stengt ned nettsider som ikke er plassert i USA.

Det er et ekstremt press på internett og myndighetene ser på den frie informasjon og kommunikasjonsflyten som en fare for deres maktposisjon. De kan ikke lengere kontrollere hvilke opplysninger som kommer ut, og den arabiske våren viste også at internett ble brukt aktivt for å rive ned tyraniske regimer. WikiLeaks er et annet eksempel på hvordan maktstrukturene føler seg truet av informasjonsstrømmen på internett og i ytterste konsekvens kan de føre til regjeringsskifter og store endringer i maktstrukturene. Motivet for å feste et jerngrep rundt internett er betydelig for myndighetene.

I tillegg til de politiske motivene for overvåkning av befolkningen så er det store næringslivsinteresser som også ønsker samme utvikling. Underholdningsnæringen, spesielt i USA, bruker enorme beløp på å drive lobbyvirksomhet for å få lov til selv å etterforske og overvåke fildeling. For å få det til trenger de utstrakte overvåkningsmuligheter og at de i motsetning til andre som blir utsatt for tyveri selv skal ha muligheten både til å etterforske og dømme den som er mistenkt, selvom de opplagt er part i en slik sak.

Internett er fortsatt i sin barndom, og kampen om hva slags internett vi ønsker oss for fremtiden står nå. Valget står mellom et fritt internett der mennesker på selvstendig grunnlag deler informasjon og kommuniserer seg i mellom eller et myndighetskontrollert internett der de kan stenge ned sider over en lav sko og ansvarliggjøre tjenesteleverandører for alt deres kunder bruker nettet til. Vi vet allerede at mange internettleverandører driver utstrakt blokkering av nettsider, og den utviklingen vil fortsette om disse forslagene blir til lov. Det var ikke uten grunn at sider som Facebook, Google og Wikipedia reagerte på den nye virkeligheten som SOPA og PIPA ville medføre.

Et år siden datalagringsdirektivet ble vedtatt

I dag, 4.april, så er det et år siden 89 stortingsrepresentanter stemte for å innføre overvåkning i Norge. Fortsatt er ikke datalagringsdirektivet implementert i Norge og derfor lever håpet om at vedtaket ikke vil få de følgende vi frykter. Det er viktig at presset holdes oppe, både gjennom Digitalt Personvern som skal ta saken inn for domstolen og gjennom at man ser til at implementeringen ikke endrer på forutsetningene av forliket som Høyre og Ap inngikk.

Vi har tidligere skrevet om at det ser ut som forliket blir brutt, gjennom både at politiet får muligheten til å hente overvåkningsmateriale først og så spørre om lov senere - noe som er en opplagt krenking av de som får sitt liv brettet ut, og gjennom at sikkerhetskravene til lagring ikke kan bli tilfredsstillende. Forsvarets E-tjeneste har advart mot cyberkriminalitet, og det er opplagt at overvåkningsdata vil være veldig interessant for slike lovløse grupper. Altinn-skandalen viser til fulle at det ikke fins sikre datasystemer, og når ansvaret for lagring av overvåkningsdata ligger hos private aktører så er intensivet langt større å gjøre det billig enn å gjøre det sikkert. I tillegg har vi den menneskelige faktoren ved at hundrevis av mennesker skal ha tilgang til flerfoldige datasystemer for lagring, det er god grunn til å frykte både at de begår feil eller rett og slett misbruker den tillit de har fått.

Datalagringsdirektivet er lite effektivt, vi vet at versjon 2 allerede er på vei i Storbritannia etter de har sett at EU-direktivet ikke gir de resultatene som myndighetene ønsker. Mennesker med onde hensikter vil alltid søke etter smutthull i systemet, og om man tror på overvåkning så må den være total - og det er ikke forenelig med et fritt demokratisk samfunn. Også EU innser at datalagringsdirektivet ikke hjelper for å stoppe cyberkriminalitet, og derfor ønsker de nå å gjøre det ulovlig å lage og oppbevare enkelte dataprogrammer. Så motstanderne av datalagringsdirektivet kan allerede nå dessverre si at de fikk rett om sine spådommer om en slippery slope-utvikling, der overvåkningen hele tiden vil intensiveres og menneskers personvern og menneskerettigheter blir lidende.

De 89 stortingsrepresentantene har et personlig ansvar for den avgjørelsen de tok, historien vil felle en knallhard dom over deres svik mot sin egen befolkning. Men samtidig så er verden heldigvis slik at man kan rette opp urett, og det er fullt mulig for Stortinget å avblåse innføringen av datalagringsdirektivet. Og vi håper at det hvert eneste år blir fremsatt forslag i Stortinget om å stoppe overvåkningen av egen befolkning, så dermed kan disse 89 personene få muligheten til å rette opp den urett de har gjort mot sitt folk.

Speak for Freedom er stolte av å kunne tilby anonyme mobiltelefonabonnmenter via vår organisasjon. Du har et personlig ansvar for å ta vare på ditt personvern, og gjennom vår smarte, trygge og lovlige tjeneste så kan du beskytte deg mot unødvendig snoking i ditt privatliv. Du kan lese mer og bli medlem på vår hjemmeside.

Storstilt overvåkning av sosiale medier på gang

Den britiske regjeringen planlegger neste måned å foreslå et nytt gigantisk overvåkningssystem i følge Internet Service Providers' Association. Det nye systemet skal lagre all kommunikasjon på sosiale medier, lynmeldingstjenester (som f.eks MSN og Skype) og e-post. De skal ikke lagre innhold, men hvem som kommunisererer med hvem, når kommunikasjonen foregår, hvor sender og mottaker befinner seg og hvilken plattform kommunikasjonen foregår på.

Om denne informasjonen stemmer så snakker vi om det verste overvåkningsregimet i den vestlige verden, kun slått globalt av nasjoner som Nord-Korea, Kina og Iran. Et slikt totalt overvåkningssystem vil endre Storbritannia for godt, både med at personvernet ikke lengere eksisterer og muligheten til å ytre seg uten konsekvenser blir mindre. I det øyeblikket man vet alt som alle borgere i et land så er friheten ikke lengere til stede, uavhengig om hva myndighetene sier at de skal gjøre med den informasjonen. Bare det å vite at informasjon lagres hindrer mennesker fra å opptre fritt og kommunisere med hvem de vil. Terskelen for å ta kontakt for å få hjelp med alkoholproblem, eller for å komme ut av en voldelig relasjon vil bli langt høyere når man vet at informasjonen lagres og at man aldri kan vite hvilke hender opplysningene havner i.

Personvern og privatliv er avgjørende menneskerettigheter - hvem du skriver til på facebook eller sms er privat, og hvem du sender bilder til på e-post er mellom deg og mottakeren. Det er et viktige prinsipp å slå fast, og det er absolutt ikke noe myndighetene har rett til å overvåke. Dette er rettigheter som politikere ikke har rett til å ta fra sin egen befolkning, det er et svik og det er totalitært å innføre et overvåkningssamfunn. Fremgangen for det fascistiske tankesettet er skremmende, og det er Storbritannia og USA som leder an, vi skrev i forrige uke om USA sine nye retningslinjer som fører til 5 års overvåkning av alle borgere.

Vi så det med datalagringsdirektivet, Norge kom diltende etter og mye av argumentasjonen til de som var for datalagringsdirektivet var at Norge ikke måtte bli en frihavn for kriminelle. Det argumentet er det all grunn til å frykte vil bli brukt igjen når Norge skal følge i sine aliertes fotspor i dette spørsmålet. Vi savner at overvåkningspartiene Høyre og Arbeiderpartiet gjør det klart hvor grensa skal gå, hvor mye av vårt privatliv skal ofres og hvor sterk myndighetskontroll skal man ha med egne borgere. Så lenge man ikke får tydelige garantier i disse spørsmålene så er det all grunn til å forvente og frykte at også Norge vil innføre et overvåkningsregime i løpet av noen år.

Det er ikke noe som heter litt overvåkning, for mennesker med onde hensikter vil alltid lete etter hullene i overvåkningsnettet. Så inntil den totale overvåkning er innført så vil alltid det være den vanlige borger som blir overvåket, mens de som driver med lyssky virksomhet bruker teknologien for å skjule sine spor og dermed ikke havne i myndighetenes enorme register. Massiv overvåkning er også en sikkerhetstrussel, når man tar inn for mye overvåkningsmateriale så er sjansen for at viktig trusselinformasjon forsvinner ytterst stor og i tillegg så vil all informasjon som lagres kunne havne i gale hender og misbrukes av mennesker som har onde hensikter. Så det er umulig å overvåke seg til trygghet.

Våre britiske brødre og søstre må kjempe for fortsatt personvern og frihet, de er i frontlinjen for en kamp som ved nederlag vil flytte seg videre utover Europa. Personvernspørsmålet er den viktigste kampen i vår tid, og det er en kamp vi ikke har råd til å tape. Så prat høyt og tydelig om de her spørsmålene til dine venner og familie, vekk opp de som har sovnet og vis de hvordan morgendagen vil se ut om man ikke står opp for sin frihet. Vi kan bare lykkes om vi blir mange og jobber hardt.

Dette har vi skrevet om denne uka:

Det går mot helg og her er det viktigste vi har skrevet om denne uka:

EU vil forby programvare

EU-kommisjonen vedtok 28.mars sin nye kamp mot cyberkriminalitet, blant annet opprettelse av en felles politisamarbeid underlagt Europol. Men det som ikke har fått like mye oppmerksomhet er at de også ønsker å begynne å forby programvare som kan brukes til nettkriminalitet. Les videre

Stortinget nektes å behandle overvåkningslov

Opposisjonen på Stortinget nektes av regjeringen å fremsette forslag, gjennomføre høringer og be om svar fra departementer om hvordan den svenske FRA-loven påvirker sikkerheten og personvernet for norske borgere. Det er særdeles alvorlig at Stortinget skal nektes å følge opp en så viktig sak, som påvirker alle nordmenn. Les videre

 

Ytringsfrihet og Koran-brenning

I går ble Mulla Krekar dømt for drapstrusler, og han har bestemt seg for å anke saken - men det bør også aktoratet gjøre siden dommen inneholder et angrep på ytringsfriheten til to kurdere som Krekar truet på livet etter at de satte fyr på noen sider i Koranen. I dommen slås det fast at Koranen er hellig og at det er en uakseptabel handling å brenne Koranen. Derfor blir ikke kurderne tilkjent erstatning. Les videre 

 

Krever Google-sensur

I Storbritannia så har en komite nedsatt av den britiske regjeringen lagt frem et forslag om å kreve at søkemotorer som Google og sosialemedier som Twitter skal begynne å sensurere sitt innhold i henhold til britisk rett. Les videre