Herland fortjener oppmerksomhet!

Dagbladets Inger Merete Hobbelstad liker ikke budskapet til religionsforsker Hanne Nabintu Herland og stiller derfor spørsmålet om hun fortjener den oppmerksomheten hun får. Og det svaret gir seg selv, selvfølgelig trenger vi stemmer som gjør debatten bredere og som provoserer mennesker til å forsvare sine politiske og etiske holdninger. Det er essensen i yttringsfriheten, at meninger man selv forakter skal ha muligheten til å bli ropt ut. Og yttringsfriheten er avhengig av media, det vil si at om ingen hører det du ytrer så er yttringsfriheten lite verd.

Massemedier kan naturlig nok ikke gi alle en stemme, men de bør gi et representativt utvalg av folket en stemme og det er lite tvil om at meninger som Herlands får alt for lite dekning i forhold til antallet som står inne for hennes meninger. Påstander om at Herlands meninger er av en for dårlig kvalitet til å bli tatt alvorlig er en farlig måte å kneble andres meninger på, og det virker som at alt for mange journalister setter seg til doms overfor meninger i stede for å la meningene møte hverandre i en redelig duell. Om noen tror at deres meninger er så overlegent best at de ikke en gang trenger å forsvare hvorfor de mener det de mener så bør varsellysene blinke, da har man tatt et langt steg mot det totailtære. Og den underliggende frustrasjon mot den meningsbærende lille eliten går i stor grad på at de i stede for å diskutere og forsvare sitt standpunkt i debatt med den folkelige oppfatning i stede diskuterer små variasjoner av samme mening seg i mellom.

Vi kommer til å stå opp for den brede samfunnsdebatt og at det blir gitt mer oppmersomhet til Herland og andre som utfordrer vedtatte sannheter. Vi tar ikke stilling til hvilke meninger som er best eller mest gjennomtenkt, men vi er opptatt av at yttringsfriheten ikke skal være bare en teori, men at det er en rett som skal utøves i det åpne rom hver dag.