I dag begynner Anders Behring Breivik sin forklaring i 22.juli-saken, men den forklaringen får ikke vi lov å se. Det her er derfor en mørk dag for demokratiet. Det her er den største rettssaken i fredstid, og i tillegg er det store spørsmålet om Breivik er tilregnelig eller ikke. Derfor vil ikke bare hans ord, men også hans opptreden være av betydning for om han blir dømt til fengsel eller helsevern. Det er av betydelig offentlig interesse for hvilken straff Breivik skal få, og om en dom skal ha den legitimiteten den trenger både i dag og for fremtiden så er det viktig at rettsaken er åpen og gjennomsiktig. Slik blir det dessverre ikke.
Vi frykter ikke Breivik sine meninger, en massemorders ord vil ikke bære tyngde i den offentlige debatt og hans ideer vil ikke få grobunn av at han må forklare seg om sine grufulle handlinger. Denne massive sensureringen virker mot sin hensikt, det er med på mystifisere hvem Breivik er og hva han står for. Vi må tåle å høre mennesker med det vi anser som avskylige meninger, spesielt i en sak der hans meninger faktisk har ført til terror og massedrap.
Den her saken skulle vise hvor sterkt det norske rettsvesen og demokrati står, men dessverre har ikke vi som nasjon bestått denne prøven. Det er et opplagt brudd på Breivik sin rettsikkerhet at aktoratet sin fremstilling ble tv-sendt, mens Breivik ikke får samme mulighet til å forsvare seg i det offentlige rom. Det blir dermed ikke en riktig balanse mellom beskyldninger og tilsvar. Det virker rett og slett som retten har plukket ut noen deler som de mener at befolkningen kan få tilgang til, men med denne utplukkingen så bidrar retten til å fjerne den objektiviteten som er avgjørende at de har i et demokratisk rettssamfunn.
Vi forstår balansegangen mellom personvern og det at enkelte deler av rettsaken bli sendt direkte på tv, men det er ikke en faktor når det kommer til Breiviks forklaring. I tillegg er en straffesak ikke en sak mellom offer og tiltalte, det er en sak der vi som samfunn reiser straffesak mot en medborger og at han så blir dømt eller frifunnet av en domstol som også består av sine likemenn. Også på rettens første dag valgte de norske mediene å ikke vise propagandafilmen til Breivik. Det er meget beklagelig, for det her var endel av aktoratets innledning som de mente var vesentlig for å forstå Breivik og hans beveggrunner. Ved at media nekter å oppfylle sin opplysningsplikt i en så alvorlig og stor straffesak gjør det igjen at Breiviks meninger blir mystifisert og at mange i stede for å ta del i en offentlig debatt rundt meningene vil søke informasjon fra andre kilder som ikke åpner for motargumenter.
Vi ønsker oss et samfunn der det er åpenhet og at man ikke sensurerer virkeligheten fra det norske folk. I det vi begynner å frykte andres meninger og måte å uttrykke seg på så er demokratiet i store problemer. Rettsaken skal ikke være en talerstol for Breiviks meninger, men det er det først og fremst opp til retten å sette begrensninger for hvilke tema han får ta opp og at de finner den riktige balansen mellom å tydeliggjøre det politiske motivet for handlingen og det å gå inn på de konkrete terrorhandlingene Breivik har begått.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar