CISPA vedtatt - hva nå?

CISPA ble i går vedtatt av representantenes hus i USA, og dermed er loven et skritt nærmere å bli innført. Vi har tidligere skrevet om hvorfor CISPA er en dårlig og farlig lov, og hvorfor det også påvirker oss i Norge. Men heldigvis er det fortsatt endel skjær i sjøen før loven blir en realitet. Først må loven vedtas i senatet før president Obama må undertegne vedtaket. Begge deler er meget usikkert, senatet har sine egne alternative lovforslag mens Obama har truet med å legge ned veto mot CISPA.

Det hvite hus sa følgende før CISPA ble vedtatt: "important provisions of electronic surveillance law without instituting corresponding privacy, confidentiality and civil liberties safeguards". Det er et tydelig språk og et klart signal om at CISPA ikke lever opp til de forventningene man har til personvern i et demokrati. Det er derfor god grunn til å være optimistisk for at CISPA i sin nåværende form ikke vil bli en realitet, og at fokus heller vil være på forslagene til republikaneren John McCain og uavhengige demokraten Joe Lieberman. Forslagene har fått navnene Secure IT og Cyber Security Act of 2012.

Disse forslagene er foreløpig ikke nær med å komme opp i selve senatet siden begge forslagene mangler den nødvendige oppslutningen. Derfor ser det ut som det mest sannsynlige alternativet vil være at det ikke vil bli vedtatt noe som helst i senatet før høstens valg. Det er positivt for at det gir forkjemperne for personvern på nettet tid til å områ seg og drive aktiv kampanje for at all lovverk skal omfatte sterke personvernsprinsipper og være underlagt rettslig kontroll. CISPA er et kuppforsøk der endel krefter som ønsker å ta kontroll over internett brukte vakuumet etter SOPA og PIPA til å introdusere en ny overvåkningslov, og denne gangen med retorisk fokus på cyberterrorisme.

CISPA har betydning for mennesker i alle verdens hjørner, USA har festet et grep rundt internett, vi har tidligere skrevet om hvordan de har stengt ned nettsider som ikke har hatt tilhold i USA, og også dette lovverket vil ha store betydninger for internettbrukere over hele verden. Målsetningen med lovforslaget er å hindre cyberkriminalitet og gi amerikanske myndigheter mulighet til å kreve utlevert innholds og trafikkinformasjon fra private nettsider som f.eks Facebook eller GMail. Det er ikke lagt inn at det skal være noen rettslig kontroll, og at de dermed kan få utlevert hvem du er venn med på facebook, hva du skriver i private meldinger der, hvem og hva du skriver på din e-post, hva du skriver på debattforum og blogger, hvem du har kontakt med på lynmeldingstjenster som Skype eller MSN og også innhold i kommunikasjonene i de tilfeller tjenesteleverandøren lagrer dette.

Det er i dag så mange forskjellige forslag og angrep på den frie informasjon og retten til personvern på internett at det nesten er umulig å holde oversikten, og så fort man har nedkjempet et forslag så kommer et nytt og like omfattende forslag opp. Men det er viktig å fortsette å kjempe, for det er nå slaget står - taper vi nå så vil internett aldri bli det samme og det vil være umulig om 10 år å gå tilbake til et fritt internett som ikke er kontrollert av myndighetene og storkapitalen. Internett er det største demokratiske prosjektet i historien, det har gitt folk som tidligere ikke hadde en stemme mulighet til å uttrykke seg, og det har gitt en myndighetskontroll som var utenkelig for bare 20 år siden. Internett holder de som søker og har makt, både i det private og offentlig, under konstant oppsikt. I det øyeblikket vi godtar at myndighetene kan stenge ned sider på grunn av nasjonal sikkerhet så flytter vi makt fra det åpne rom og tilbake til skjulte maktstrukturer. Det er en utvikling som de aller færreste ønsker og derfor er denne kampen den viktigste som foregår i verden nå.