Arbeidsgiveres nettsensur

Arbeidsdepartementet vurderer å hindre tilgangen til enkelte nettsteder, blant annet sider med pengespill, for sine ansatte. Det er en negativ utvikling og sender også et signal til andre arbeidsgivere om at de kan strupe den frie informasjon til sine ansatte.

Vi har full forståelse for at arbeidsgiver vil ha effektive ansatte som ikke surfer rundt på andre ting i arbeidstiden, men det naturlige da er å skape et arbeidsklima som gjør ansatte motivert for jobben og har den nødvendige respekten for arbeidsgiver at de tar jobben sin alvorlig. Sensur er ikke veien å gå, både for at det er etisk problematisk og praktisk vanskelig å gjennomføre på en effektiv måte. I tillegg så skaper det et arbeidsklima der tilliten mellom arbeidsgiver og ansatt blir mindre.

De etiske sidene rundt hvor grenser for sensur skal gå blir vanskelige. Er det greit å stenge tilgangen til religiøse nettsider om arbeidsgiveren føler at det kan skape problemer på en flerkulturell arbeidsplass? Ønsker vi et samfunn der arbeidsgiver skal styre informasjonsstrømmen til ansatte, eller ønsker vi et åpent samfunn der informasjon er fritt tilgjengelig for alle ved behov? Gode intensjoner er dessverre ikke en garantist for at samfunnsutviklingen blir positiv, og det her er et typisk eksempel på at målet er bra - men virkemidlet gjør at utviklingen på sikt blir negativ og fratar mennesker både rettigheter og ansvar for egne handlinger.

De praktiske problemene er at det er vanskelig å ha oversikten over nettsteder som tilbyr det som blir ansett som uegnet informasjon, og ofte er det slik at på et domene kan det ligge veldig mye forskjellig innhold - og med dns-sperring så blir alt det innholdet utilgjenlig og ikke bare den lille delen som i utgangspunktet var målet for sensuren. Så det vil være ressurskrevene og fullt av hull, og med stor sannsynlighet sensurere nettsider som aldri var tenkt sensurert.

Vi anbefaler at arbeidsdepartementet legger planene om internett-sensur ned i skuffen igjen og kaster nøkkelen.