Tillitskrise mellom folk og stat

Vaksinen mot svineinfluensa hadde ingen effekt, og en rekke barn og ungdom har som følge av vaksinen fått sovesyken narkolepsi. Og det er bare en av en rekke saker som setter tilliten mellom folk og stat på prøve.

I dag kan fedrelandsvennen avsløre at ofrene for svineinfluensavaksinen nektes å saksøke staten for å få sin rettmessige erstatning, siden det først er krav om å gå igjennom byråkratiet med pasientskadeerstatning. De familiene som har blitt utsatt for bivirkninger av vaksinen bør få en enkel, rask og smertefri vei til erstatning slik at deres barn kan få best mulig tilværelse både i dag og i fremtiden.

Det entydige rådet fra myndighetene i 2009 var at alle nordmenn burde vaksinere seg, og det gjalt spesielt barn og de med kroniske lidelser. Staten brukte skolene til å vaksinere elevene og det var i liten grad frivillighet rundt dette. Det er utvilsomt at myndighetene drev frem et ubegrunnet hysteri og det er en alvorlig ripe i lakken for fagmyndighetene. Vi har heller ikke registrert at de har beklaget at de skremte befolkningen, og heller ikke at de tar på alvor at det svekker tilliten som myndighetene er helt avhengig av.

Et fungerende demokrati bygger på at myndighetene står til ansvar overfor folket, og ikke omvendt. Det er stor grunn til bekymring for at denne ansvarligheten smuldrer opp og at myndighetsorganer ikke lengere gir folk den behandling de forventer. 22.juli viste at staten ikke var i stand til å holde befolkningen trygg, både i det å forebygge en slik hendelse og reaksjonene når først tragedien inntraff. Også i ettertid så har det vært store hull i tilbudet til ofrene. Vi kan også lese at hverdagskriminalitet ikke blir etterforsket lengere, og selv saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Vi har også forhold med juks med ventelister på sykehus, lovbrudd i departmenter når det gjelder offentlighetsloven og utstrakt kameraderi i utdelinger av skattepenger.

I tillegg så har vi en stat som i større og større grad ønsker å overvåke sin egen befolkning, i løpet av kort tid vil datalagringsdirektivet bli innført i Norge og det er et kraftig brudd på de prinsippene det norske demokratiet har levd under til nå. Folks rett til privatliv og vite at de ikke blir overvåket er sammen med ytring og religionsfrihet det frie demokratiske samfunns grunnmur. Det her åpner for et helt nytt forhold mellom borgere og staten, vi kan ikke lengere stole på at staten er til for oss og det er en dramatisk endring som politikere i alle leire bør ta alvorlig.

Utviklingen går i feil retning, men vi er fremtidsoptimster og tror at flere og flere vil våkne opp og er villige til å stå opp for et åpent fritt samfunn og at de som forsvarer systemet for systemets egen del vil tape i det lange løp.