Personvern er et verdispørsmål

Venstreleder Trine Skei Grande stilte spørsmål til justisminister Grete Faremo om regjeringens holdning til ACTA-avtalen, og har fått et skuffende intetsigende svar i retur. Svaret er formet for å si minst mulig og fylt med tilfeldige fakta som ikke gir noen forståelse av hvilke tanker regjeringen har om saken. Personvern er det viktigste verdispørsmålet for tiden, for det er første gang på nesten 70 år at man står ved et veiskille om hvilke menneskesyn samfunnet skal bygge på.

Det er derfor viktig at regjeringen deltar i denne debatten og gjør at Stortinget blir en viktig talerstol i personvern og ytringsfrihetsspørsmålet. Og det er mye av problemet at det offisielle Norge ikke deltar i verdidebatten om forholdet mellom statens oppgave å holde befolkningen trygg og borgernes rett til personlig integritet og privatliv. Datalagringsdirektivet viste at det fins en rekke tungtveiende argumenter for utstrakt personvern innenfor de viktige politiske retningene. Det at liberalistiske, konservative, sosialliberale og sosialistiske tenkere kunne samle seg rundt motstanden rundt overvåkningssamfunnet er betydningsfullt. Men en debatt trenger to sider, og når den andre siden ikke velger å delta i et så sentralt spørsmål så har vi fått et demokratisk problem.

Grunnen er sannsynligvis så enkel at de ikke tror at deres argumenter vil fungere i møte med folket, i datalagringsdebatten så var hovedargumentene jakten på pedofile (Helga Pedersens skandaløse kommentar om at om ett barn vil bli reddet så var overvåkningen verd det) og at et manglende regelverk var en større trussel mot befolkningen enn det datalagringsdirektivet ville være. Begge argumentene er helt uten ideologisk substans, og det gir heller ingen indikasjon på hvor grensen for disse politikere går. Det er ingen helhetlig tanke bak hvordan type samfunn de ønsker i seg - og det gjør at frykten for en slippery slope blir enda større. Vi vet at det i Storbritannia er planer om å innføre datalagringsdirektivet versjon 2.0, og det er ingenting i begrunnelsen til verken Arbeiderpartiet eller Høyre som gjør at man føle seg trygg på at de har en tydelig og velfundert grense om hvor overvåkningssamfunnet bør stoppe opp.

Svaret om ACTA-avtalen ble derfor en tapt sjanse for regjeringen til å legge frem et tydelig verdisyn som skal styre prosessen frem til en avgjørelse om denne handelsavtalen.