Man kan lure på hvor mye passasjerdata som er nødvendig, for det virker som myndighetene aldri kan få nok.
Overvåkingssytemet PNR er amerikanernes registrering av flypassasjer, der de ikke bare ber om naturlige opplysninger som navn og fødselsdato. Men de skal hente inn betalingdata, hvor du skal oppholde deg når du er på reise, om du har noen helseproblemer som om du bruker rullestol eller krever spesiell mat. Og det her skal lagres i 10 til 15 år (alt etter hvem som vinner den meningsløse drakampen av EU og USA).
Det er bortkastede ressurser, de med onde hensikter vil neppe gi riktige opplysninger om hvor de har tenkt å oppholde seg og de vil sikkert også betale de 400 kronene til Ryanair med et helt ufarlig bankkort. Så hva er poenget med å kartlegge menneskers reisemønster på denne lite effektive måten?
Norge skal dessverre dilte etter som vanlig og vil signere avtalen i følge regjeringen. Den troen på at samler man inn mest mulig data om flest mulig mennesker så blir man tryggere er feilaktig. Vi vet at i mange tilfeller så drukner den viktige informasjonen i all uvesentlighetene myndighetene samler inn. Det er på tide at man begynner å tenke andeledes både når det gjelder folks rett til personvern og behovet for å holde befolkningen trygg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar