Ungdoms personvern og ytringsfrihet

Ungdoms personvern og ytringsfrihet har kommet i fokus i det siste. Vi har skrevet om politiets narkorazziaer i Oslo-skolen og i uka som var så kom det opp en sak fra Stavanger der kommunen skal begynne å registrere tenåringer som er på privatfester. Vi er meget skeptisk til at politiet og andre myndigheter kan invadere menneskers privatliv uten at de har en reell grunn til mistanke, et samfunn der myndighetene når som helst og hvor som helst kan kreve innsyn i ditt privatliv og dine eiendeler er uforenelig med et samfunn der man har gjensidig tillit mellom borgere og stat.

At det er ungdom sine rettigheter som blir angrepet er neppe tilfeldig, både for de er en gruppe som ikke har sterke forsvarere og for at myndighetene gjennom sine handlinger sår frø som gjør at ungdommen når de blir voksen i større grad vil akseptere myndighetskontroll over deres liv. Skolen er en betydningsfull arena for barn og unge når de skal lære å sette grenser for sitt privatliv, det har vært litt fokus på det med å dele bilder og filmer - og det er viktig i seg selv, men det er bare en veldig liten del av et større bilde.

Det er viktig at skolen problematiserer og setter i gang tankevirksomhet blant skoleelever rundt personvern, både i forhold til myndighetene, private bedrifter og enkeltpersoner. Unge har et instinktivt forhold til privatliv, de ønsker rom som er hemmelige for de voksne og det er med på å utvikle de til selvstendige individer med egne preferanser og tanker. Det fine med et fritt åpent samfunn er at man kan problematisere om grenser for myndighetskontroll - er det greit at politiet ber om å få sjekke skolesekken? Eller hva med at læreren leser elevenes sms på mobilen? Det er viktig at slike spørsmål får plass i skolen uten frykt for at respekten og tiltroen til det offentlige blir mindre.

En student hadde lørdag et innlegg i Aftenposten der hun skriver om at hun er en av mange som har sterke meninger, men som er redd for å bruke sin ytringsfrihet av frykt for at hennes syn ikke vil bli akseptert og verdsatt. Det er en underkommunisert problemstilling, for siden skolen er og skal være en felles arena for alle så kan aksepten for meninger bli liten av frykt for at det kan virke støtene på noen. Det bør ikke være en målsetning at bare godkjente meninger kommer frem i skolen, og viktigheten av å møte motstand for sine meninger er betydningsfull, det er i det spenningspunktet mennesker utvikler sine meninger og identitet - og det er positivt. Så vi ønsker at vanskelige spørsmål blir flyttet inn i skolen slik at barn og unge lærer å bruke ytringsfriheten og lærer å møte mennesker med totalt forskjellige meninger enn de selv.

Den offentlige debatten rundt ungdoms rettigheter har ofte et trygghetsfokus, noe som er naturlig, men den må ikke bli for ensrettet. Vi slår derfor et slag for ungdoms rett til et privatliv, at myndighetene ikke skal kunne ta seg flere rettigheter mot ungdom enn andre borgere, og for at ungdom skal ha muligheten og selvtilliten til å bruke sin ytringsfrihet slik at den blir reell og ikke bare en teoretisk rettighet.